Mer økologiske klær i butikkene

Stadig flere har begynt å åpne økologiske klesforretninger, men de færreste av oss vet hvorfor vi skal kjøpe disse klærne. Og hvordan vet vi at de er økologiske?

Jeanett Bakke Tidl. journalistpraktikant, 30.10.2008 12:00 Også publisert i Forbrukerrapporten oktober 2008

I Storbrittania selges det mer Fairtrade-produkter enn noensinne. I Norge vet vi knapt forskjellen på vanlige og økologiske klær. Eksperter fortviler over den dårlige folkeopplysningen, og mener det er synd at folk har så lite kunnskap.

– Vanlige klær blir ofte produsert med bruk av giftige stoffer som kan være både allergi- og kreftfremkallende, sier rådgiver og prosjektleder Maiken Pollestad Sele i Oikos, fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk.

Oikos jobber blant annet med å få ut informasjon rundt økologisk klesbruk, og ønsker å gjøre folk mer bevisste på hva de faktisk har på kroppen.

– Vanlig klesproduksjon er blant de største miljøverstingene. Den skader ikke bare deg og miljøet, men også i stor grad de som dyrker bomullen og lager klærne, forklarer Sele.

Konvensjonell bomullsproduksjon er nemlig den produksjonen som krever mest sprøytemidler på verdensbasis, og det er massive utslipp av miljøgifter fra tekstilfabrikker i utviklingsland.

Derfor økologisk

Ifølge FN-organet WHO, dør om lag 20 000 mennesker hvert år som følge av giftige sprøytemidler som bl a brukes i bomullsproduksjonen. Det for at du og jeg, kjapt og billig skal kunne fornye oss med enda flere klær.

– Giften i sprøytingen blir bare sterkere og sterkere ettersom insektetene blir resistente og den raske produksjonen må opprettholdes. Stadig flere bønder setter derfor seg selv i en gjeldsspiral, som følge av at de hele tiden må kjøpe mer og sterkere sprøytemidler, forklarer daglig leder Per Persson i Friends Fair Trade, som selger økologiske og rettferdige varer i Norge.

– Sprøyting av bomull er noe menneskene har begynt med den siste tiden, for å klare å produsere kjapt og billig, mens for 90 år siden var all produksjon av klær økologisk, sier Persson.

Giftene som blir sprøytet på bomullen, sitter forsatt i klærne når de blir produsert og selv etter vask blir de ikke borte. Per dags dato handler vi flere klær enn noensinne og avfallsmengdene bare øker. Fretex kan fortelle at de får inn over 17 tonn med klær hver uke, og mange av dem har fortsatt prislappen hengende på.

– Klærne i Norge koster det samme i dag, som det de gjorde i 1982. Det er noen andre som betaler prisen for at du skal føle deg fin, understreker Persson.

Kroppens største pusteorgan

– De fleste kler på seg en ny bukse eller legger seg i nytt sengetøy, uten å vaske det først, og glemmer at kroppen er vårt største pusteorgan. Ta et nikotin- eller p-plaster som eksempel. Da kan du tenke deg hvor stor påvirkning klærne som du dekker hele kroppen med har, poengterer Sele.

Tungmetaller, allergi- og kreftfremkallende kjemikalier, kan sitte igjen i vanlige klær. I sommer skrev Göteborgsposten om Bjørn Borg-boksere som viste seg å inneholde store mengder nonylfenoletoksilat. En bruker av bokserne fikk store etsende sår.

Nonylfenoletoksilat er forbudt i Norge og EU, men bearbeidete produkter som importeres fra land utenfor EØS-området, kan likevel inneholde rester av stoffet, og analyser av tekstiler som håndklær og undertøy, har vist at slike stoffer kan finnes i produkter på det nordiske markedet.

Vanskelig å slutte

Ettersom ca. 50 prosent av klærne vi bruker på verdensbasis er laget av bomull, mener Sele det blir vanskelig å få folk til å slutte å bruke bomull, og desto viktigere blir det da å vise at det finnes økologiske alternativer. Selv om klesforretninger og eksperter er overbevist om at økologiske klær vil slå an i framtiden, er ikke trendforskerne så sikre på det:

– Vi er så forfengelige at vi kommer til å prioritere at klærne er moteriktige og ser bra ut, sier trendanalytiker Lisbeth Larsen i Jotun.

Hun tror ikke økologisk fiber er det som skal til for at folk kjøper økologiske klær.

– Det ligger i menneskers natur at for å bli akseptert må man kle seg for å passe inn, sier Larsen.

Mer en miljøbonus

At økologiske klær er noe dyrere, tror hun derimot ikke har noe å si.

– Det har vist seg at folk betaler bare det er kult nok, men det må ikke være en serk av noe som er sydd sammen eller et kunststykke som vi bare trer nedover for å være snille mot verden, det går ikke, poengterer hun.

Så hvis produsentene og klesforretningene klarer å produsere og ta inn tøffe klær, vil det økologiske komme mer som en miljøbonus, mener Larsen.

– I tillegg må det informeres mer om hvor gale vi er som bruker vanlige klær, og hva som skjer med menneskene som jobber på bomullsplantasjene for at vi skal være fine, sier hun.

Larsen har større tro på resirkulert mote.

– Det at man faktisk i bruk og kast-samfunnet kan bruke ting på nytt, er enklere for folk å forholde seg til. Folk vet at det er steder i verden som dyrker økologisk bomull, men de vet ikke sikkert om det er den bomullen de har i klærne, sier Larsen.

Hvordan kan du være sikker? Her i Norge er det Svanen som er det mest kjente miljømerket.

– Kjøper du tekstiler som er merket med Svanen, kan du være helt sikker på at de er økologiske. Men ettersom mange av de økologiske klærne som selges i Norge er importert fra Storbritannia, finnes det andre typer merkinger som er like gode, for eksempel EU-blomsten. Det viktigste er at klærne er sertifisert, og det skal stå på klærne, forklarer Sele.

At klær er sertifisert, vil si at hele produksjonsprosessen er kontrollert av en uavhengig tredjepart.

– Da blir både innholdet i klærne, arbeidsforholdene til de som lager dem, og utslippene fra fabrikken sjekket. I tillegg kan det være krav til måten de er fraktet til Norge på. Rettferdig betaling til alle er også et viktig aspekt som er en del av ulike sertifiseringsordninger, understreker Sele.

Maiken Pollestad Sele (Foto: Oikos)