Rundt halvparten av de som har fått TV gjennom digitalt bakkenett har stadige problemer med lyd og bilde. Og de sier seg ikke fornøyd med tjenesten. Likevel klager de ikke.
Verken RiksTV, Forbrukerombudet eller Forbrukerrådet har fått mer enn en håndfull klager på overgangen til digitalt bakkenett. Det hele fremstår som en smertefri overgang kronet med suksess. Men over lunsjbordene på jobb og over rødvinsglassene i familieselskaper, det som kalles «svogerforskningen», er tonen en annen.
Også Medietilsynet har fanget opp noe som kunne tyde på mer uro enn klagestatistikken vitner om. Derfor har Medietilsynet satt i gang en undersøkelse sammen med Forbruker-rapporten for å finne ut hva folk mener om overgangen til digital-TV. Blant annet overgangen til digitalt bakkenett for antennebrukere, som gjelder en mindre del av tv-befolkningen. Og det verken lukter suksess eller føltes smertefritt.
- Henvendelser til vår informasjonstelefon bekrefter at mange har hatt et brutalt møte med den digitale tv-hverdagen, forteller Tor Erik Engebretsen, områdeleder for utredning i Medietilsynet.
Undersøkelsen viser at rundt halvparten av alle med vanlig antenne opplever problemer med lyd og bilde relativt ofte. Så mange som en av fem har daglige problemer med lyd eller bilde. Ytterligere en av seks har ukentlige problemer, og enda en av 10 månedlige problemer.
- Vi regner med at RiksTV og Medietilsynet raskt følger opp disse funnene og får klarhet i hva problemene skyldes. Det er uansett store utfordringer knyttet til å informere forbrukerne om forventet kvalitet på TV-signalene og hvilket mottaksutstyr som er påkrevd, sier Ole Asbjørn Lie, regiondirektør i Forbrukerrådet.
RiksTV mener på sin side de er godt i gang.
- Den misnøyen vi registrerer blant våre kunder skyldes oftest mottaksproblemer som resulterer i vekslende bildekvalitet. Slik skal det selvsagt ikke være, men også det digitale bakkenettet har hatt sine barnesykdommer, svarer kommunikasjonsdirektør Svein Ove Søreide i RiksTV.
- Det har vært litt for mange feil i sendenettet, og ikke minst har det vært feil på enkelte mottakere. De fleste av feilene i mottakere er nå rettet opp gjennom programvareoppdateringer. Litt for mange har nok også brukt feil type antenne. Innendørsantenner skaper ofte mottaksproblemer, blant annet fordi signalet blir for svakt eller kan forstyrres av annet elektronisk utstyr, sier Søreide.
Men Forbrukerrådet mener at barnesykdommer er ekstra kinkig. At tiden for innføringen av ny teknologi er moden er også et leverandøransvar.
- Her blir forbrukerne skadelidende i et tidspunkt som må betegnes som kritisk. Ved skifte fra analogt til digitalt TV er det avgjørende at forbrukerne opplever overgangen som problemfri, og at den tilfører en merverdi til deres TV-hverdag, sier Ole Asbjørn Lie.
Og merverdi skulle det visstnok bli. Bedre bildekvalitet har vært hovedargumentet ut mot forbrukeren for å drive gjennom overgangen til digital-TV. Og de som har hatt vanlig antenne skulle kunne vinne mest. Men med høye forventninger er fallhøyden stor. Det flest er misfornøyde med, er nettopp bildekvaliteten. Deretter kommer misnøye med prisen på tjenestene.
- Skulle ikke bildekvaliteten være selve paradegrenen for digital-tv?
- Vi må huske på at dette er et av de største teknologiske løft i moderne tid her i Norge, og derfor er det ikke unaturlig med enkelte barnesykdommer. Det er heller ikke unaturlig at folk bruker litt tid på å venne seg til og verdsette den nye tv-hverdagen. I undersøkelsen sammenliknes vi med løsninger som har eksistert i årevis, endatil med analog kabel, som blir en helt uholdbar sammenlikning, mener Søreide.
- At så mange som to av 10 i denne undersøkelsen sier at de vil forlate RiksTV, stemmer ikke med erfaringene vi har. I virkeligheten er det langt under halvparten av denne andelen som forlater oss når de går ut av bindingstid. Det viser også svakheten med undersøkelser basert på så få intervjuer, sier Svein Ove Søreide.
Uansett er det mye å gå på for bildekvaliteten. Det er mulig film på DVD har skjemt bort publikum. I alle fall er bildekvaliteten det flest er misfornøyde med – uansett hvordan de får inn TV-signalene sine.
Folk i de fire fylkene som først fikk slukket det analoge nettet, Rogaland, Østfold, Akershus og Oslo, er langt fra fornøyde. Av de som har vanlig antenne, kan fire av 10 ikke si seg fornøyd med den TV-tilknytningen de har – pris og produkt tatt i betraktning. En av fem er direkte misfornøyde, og ytterligere en av fem er verken fornøyde eller misfornøyde. Drøyt halvparten er fornøyde.
- Vi er veldig ydmyke overfor denne typen kritikk. En misfornøyd kunde er én misfornøyd kunde for mye. Derfor er vi langt fra fornøyd med resultatene i denne undersøkelsen. 21 prosent av antennebrukerne sier de er litt eller svært misfornøyd, og det er et altfor høyt tall. Det viktigste for RiksTV er å gjøre kundene våre fornøyde, forteller Søreide.
Vel er det mange som er misfornøyde. Men det er jo ikke flere enn de som burde være det, skal vi tro det de sier om den tekniske leveransen.
- Har dere i Medietilsynet noen idéer om sammenhengen?
- Det er nok ulike årsaker til de opplevde problemene. Nye brukere av digital-TV som oppleverer mottaksproblemer tror kanskje at det er de selv som er skyld i problemet ved at de f.eks. ikke har kjøpt en god nok antenne eller de føler seg dumme fordi de synes dekoderen er vanskelig å betjene. Undersøkelsen viser at det er en del TV-seere som har mye innestengt frustrasjon der ute, forteller Tor Erik Engebretsen i Medietilsynet.
- Noen av dem med antenne som bor i områder med svært dårlig dekning, kunne nok ha spart seg selv for mye trøbbel ved at de hadde valgt en annen løsning, for eksempel en parabolantenne. Parabol kan imidlertid oppfattes som noe ukjent, komplisert, omfattende og kanskje dyrt, mens antenne oppfattes som noe man tradisjonelt bruker for å se på TV, sier Engebretsen.
På tross av at bare halvparten av seerne med vanlig antenne er fornøyde, vil tre av fire beholde det tilbudet de har i dag. Bare en av fire vil skifte tilknytning eller abonnement.
- Er det samme effekten her som når folk ikke klager - de uttrykker misnøye, men velger ikke å si eller gjøre noe med det?
- For mange som har antenne, særlig godt voksne, er TV- mottak fortsatt synonymt med vanlig antenne. Parabol oppfattes som noe ukjent, komplisert, omfattende og kanskje dyrt. Digital-TV-overgangen oppfattes komplisert nok som den er, selv med den vanlige antennen. Det kan være blant disse misnøyen ytrer seg så stille, sier Engebretsen.
- Undersøkelsen har fanget opp problemer som ikke har vært i fokus tidligere. Hva vet RiksTV om dette og hva gjør dere?
- Et nytt tiltak vi har iverksatt i høst for å sikre at publikum er fornøyde, er å ringe til alle nye Rikspakke-kunder for å sjekke om alt er i orden. Så langt har vi snakket med 5500 kunder. I underkant av 20 prosent av kundene våre sier de har hatt små eller store problemer som vi jobber videre med å finne løsninger på. De fleste av disse problemene finner vi ut av, avslutter Svein Ove Søreide, kommunikasjonsdirektør i RiksTV.
Inntrykket om at overgangen til digitalt bakkenett har vært problemfri, blir da svakere. For ikke nok med at undersøkelsen bekreftes av RiksTVs egne funn – at en av fem har problemer. Undersøkelsen viser at bare litt over halvparten (56 prosent) av de med vanlig antenne sier seg fornøyde. Resten er enten misfornøyde eller nøytrale.
- At så mange er misfornøyde med tv-signalet er overraskende, sier Ole Asbjørn Lie i Forbrukerrådet, og fortsetter:
- Forbrukerne må si fra, også til oss når de ikke er fornøyde. Det er vanskelig for Forbrukerrådet å rette krav mot tilbydere og produsenter hvis vi ikke vet hva problemet er. Vi hadde jo også sett at RiksTV hadde vært tydeligere utad om de problemene og utfordringene de og kundene har møtt.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Tor Erik Engebretsen, områdeleder for utredning i Medietilsynet. (Foto: Scanpix)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
