Mange klager på kinostøy

Norske kinoer holder seg under anbefalt lydnivå. Likevel er det mange som klager på for høyt volum. I Storbritannia er det anbefalte lydnivået betydelig lavere. Er den norske lydgrensen satt for høyt?

Mikael Mack Publisert: 08.02.2008 10:15 Også publisert i Forbrukerrapporten januar 2008

– DET ER ALTFOR mange som klager, sier Torleif Johnsen, daglig leder i Norsk forening mot støy.

Det er Folkehelseinstituttet som har fastsatt den anbefalte lydgrensen på norske kinoer. De har bestemt at 95 desibel er et fornuftig øvre lydnivå på kino.

Ifølge britiske forskere er lydnivåer over 82 desibel på kino skadelig for helsen, og denne normen er nedtegnet av British Standards (BSI) som den anbefalte øvre lydgrensen. Den norske standarden er satt med utgangspunkt i arbeidsmiljøloven, som har en grense på 85 desibel over en arbeidsdag på åtte timer. Når det er snakk om tre timer på kino, kan man øke lydnivået. Gunn Marit Aasvang ved Folkehelseinstituttet har full tiltro til forskningen som har dannet grunnlaget for støy på arbeidsplassen. Hun tror at man har helgardert seg når grensen ble satt, ut ifra at øret tåler en viss mengde lyd. Men hun kan også si noe om hva et økt lydnivå kan innebære.

– En liten økning av desibel blir en ganske stor belastning for øret, kan Aasvang fortelle.

Eyolf Åsmundsen var med på å utarbeide «inneklimanormen», hvor lydgrensen er nedtegnet. Han har vært med på å ta målinger, har mye teknisk kunnskap, og kan forklare om de forskjellige lydnivåene.

– Det å sette en grense på 82 desibel høres rart ut, det er veldig strengt, mener Åsmundsen.

– Men normen på 85 desibel per arbeidsdag er jo noe omdiskutert. Arbeidsmiljøloven sier at hvis man utsettes for over 80 desibel må man til jevnlig hørselsprøve. Det å gå fra 85 til 95 er en ganske stor forskjell, 10 db er mye.

Åsmundsen mener, som mange andre, at man må diskutere kunstnerisk uttrykk i denne sammenheng. Det er en utbredt mening at man ikke skal rokke ved det kunstneriske helhetsinntrykket. Kinoene skal være en nøytral kulturformidler, og stille lyden slik filmskaperne har ment. Men hva da med publikum som plages av at lyden er for høy? Å endre den anbefalte lydgrensen i Norge, tror Åsmundsen er urealistisk.

– Skal man endre dette må man påvise skader, og det tror jeg ikke man får til, sier Åsmundsen.

Rolf Gjestland er den fremste eksperten på lyd i Film & Kino. Han mener at Norske kinoer ligger langt under den norske anbefalte grensen, og ikke er i nærheten i det hele tatt. Dette hevder han på tross av at det er gjort mange målinger som ligger tett oppunder grensen.

– Det spørs på hvordan det måles, kommenterer Gjestland. Internasjonalt er man jo opptatt av at folk klager på for høy lyd, vi prøver å finne en subjektiv måte å måle lyd på. Vi ønsker jo at alle skal få en like god filmopplevelse. Noen elsker jo mye lyd, og klager hvis det er for lavt. Og hvis man målte lyd på en symfonikonsert ville man sikkert fi nne mye høyere måleverdier, men det klager ikke folk på.

Når det gjelder å ta stilling til den britiske standarden, mener han at det ikke er opp til norske kinoer. Han mener det er fi lmprodusentene man bør klage på.

– Vi ønsker å vise filmen sånn som den er ment å vises. Så da er det opp til de som lager filmene om de vil følge den britiske normen. Men det ville ikke være noe problem for norske kinoer, det kan de fi nt klare å holde seg under, mener Gjestland.

Lene Løken, Direktør ved Film & Kino, vil heller ikke ta stilling til de britiske ekspertenes konklusjon.

– Vi forholder oss til norske råd, og de målingene som er gjort i Norge, uttaler Løken.

Direktør Løken støtter opp under Rolf Gjestlands uttalelse om produsentene, og forteller at de diskuterer problematikken fra tid til annen.

– Det er filmprodusentene som lager lyden. Det virker som om folk tror at kinoene står fritt til å endre lyden som man vil. Produsentene leverer filmen med lyd, man kan ikke klippe i filmen. Vi har filmvisning for småbarnsmødre, med lav belysning og lav lyd, men da vet jo publikum at de får et halvgodt produkt, sier Løken.

Torleif Johnsen, daglig leder i Norsk forening mot støy, mener at Film & Kino bør diskutere problematikken mer, det trengs mer nytenkning.

– Det viktigste Film & Kino kan gjøre, er å ta opp temaet på en av sine månedlige samlinger, sier Johnsen.

Støyforeningslederen synes den norske regelen er problematisk. Når det gjelder det kunstneriske aspektet, mener han at det høye lydnivået er i veien for et helhetlig inntrykk.

– Det er ugreit, det er altfor mange som klager. Når små barn kommer ut fra kino og bare snakker om lyden, da har det ikke vært en helhetlig opplevelse, påpeker Johnsen.

Johnsen mener at vi må se på vårt totale lydbilde generelt, for det er summen av høye lydkilder som skaper problemer.

– Vi er mer utsatt for hørselsskadelige lydkilder enn før, men det er noe vi ikke kommer til å merke før vi blir eldre. Det selges høreapparater mer enn noengang, og det fi nnes fl ere hundretusen hørselsskadde. Det kan bli spennende å se hvor mye salget av høreapparater kommer til å gå opp i årene fremover, sier Johnsen. Teknologien er også et aspekt, ifølge Johnsen.

– Før i tiden hadde vi audio. Med digital lyd trenger vi ikke så høyt volum, vi kan få den samme opplevelsen selv om det er lavere, sier støyforeningslederen.

For mer informasjon:

www.stoyforeningen.no

www.filmweb.no/filmogkino

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)