Hopp til innhold  Hopp til navigasjon   

Liste med hovedtemaer for forbrukerportalen

Luftige priser på god miljøsamvittighet

Koster det 32 eller 130 kroner å gjøre flybilletten til Paris klimanøytral? Får man like mye kompensasjon av utslippene for billigste klimabillett, og hva går pengene til?

SKAL VI TRO FNs klimapanel (IPCC) står verden på kanten av katastrofale klimaendringer. Det betyr at vi må endre livsstil for å redde verden. Mindre reising og bilkjøring kan bli fremtiden – eller kanskje ikke.

For et ganske så moderat beløp kan vi kjøpe oss avlat for våre klimasynder, og dermed fortsette med sydenferier, storbyferier og bilkjøring som før. Altså en individuell «månelanding», for å benytte politikerspråk. Norske politikere satser i hvert fall på at vi skal kunne leve omtrent som før mot å betale noen andre for å redusere utslippene, fortrinnsvis i den fattige del av verden. Men hvem selger mest klimaavlat per krone?

Enorme forskjeller

Vi har undersøkt hva det koster å kjøpe seg god klimasamvittighet på en tur til Paris, samt ti tusen kilometers bilkjøring med en vanlig familiebil. Siden drivhuseffekten er et globalt fenomen, blir det ett fett hvor i verden vi handler CO2-kvoter. Derfor har vi sjekket hva god klimasamvittighet koster hos ulike tilbydere av kvoter. For bestemmer man seg først for å bidra til å redde verden, uten å gå ned i levestandard, er det mye å spare. Å kjøpe klimakvote hos SAS for å fly til Paris med god miljøsamvittighet, koster 32 kroner for et utslipp av 306 kilo CO2. Hos tyske Atmosfair koster ren samvittighet fi re ganger mer og utslippene er beregnet til over det dobbelte. Å kjøre til jobb med god CO2-samvittighet koster fra 140 til 539 kroner per år, forutsatt ti tusen kilometers kjøring.

Prisforskjellene på kjøp av utslippskvoter kan altså summere seg til betydelige beløp for miljøbevisste globetrottere. I Norge er salg av klimakvoter helt i startgropa, og foreløpig selges det mest kvoter for å gjøre flyreiser klimanøytrale. Spørsmålet er da om man får like mye miljøavlat for pengene hos de billigste tilbyderne av disse kvotene. Derom strides de lærde.

Klimamatematikk

– At prisen for kvoter på samme strekning varierer, skyldes ulike flytyper, at prisen for miljøprosjektene varierer, og i tillegg ulike måter å beregne utslippene på, sier Helge Hafstad som er miljøsjef i SAS.

Hos langt dyrere Mittklima.no mener de at flyselskapene beregner utslippene for lavt.

– Utslipp fra fly i høyere luftlag har en sterkere klimaeffekt blant annet fordi utslipp av sotpartikler sammen med vanndamp fører til at det dannes kondensstriper og cirrus-skyer, forklarer Gunnell E. G. Sandanger hos Framtiden i våre hender som er ansvarlig for salg av Mittklimas kvoter i Norge.

Bare tull, mener SAS.

– Ett tonn CO2 er ett tonn CO2 uansett hvor det slippes ut, og det er CO2-kvoter vi selger, sier Hafstad.

Men de er enige om at kvaliteten og prisen på de ulike prosjektene for reduksjon av utslipp varierer. Og kvoteselgerne mener de tilbyr gasstette prosjekter.

Kamp med vindmøller

Satsing på prosjekter i u-land, er felles for de fleste av dagens kvoteselgere.

– Mittklima.no samarbeider med MyClimate i Sveits som investerer i fornybar energi og energieffektivisering. Det innebærer at prosjektene i tillegg til utslippsreduksjoner skal bidra til bærekraftig utvikling lokalt, og at det ikke skal investeres i skogplanting eller storskala vannkraftutbygging, sier Sandanger. Konkret betyr det vind- og solenergi samt produksjon av elektrisitet fra biomasse i Afrika og Asia. Av hver hundrelapp som de reisende innbetaler, går cirka 20 kroner til administrasjonskostnader.

Hos SAS holder de seg i luften når klimaet skal reddes.

– Vi investerer i vindmøller i India, Mongolia og New Zealand, sier Hafstad.

Selv om det dermed blir vanskeligere å se hva pengene går til for de av oss som kjøper kvoter, lover selgerne at pengene kommer fram, og at de investeres i tiltak som monner.

– Mittklimas brukere betaler til prosjekter i utviklingsland som ikke selv har råd til å gjennomføre utslippsreduserende tiltak. Da investerer de i overgangen fra dårlig fossil energi til god, stabil fornybar energi. Tiltak i Norge vil medføre at man kjøper fri myndigheter og bedrifter fra deres forpliktelser, sier Sandanger som derfor anbefaler folk å grave litt dypere i lommeboka når de skal ut og reise. Dessverre er det foreløpig ikke så enkelt å reise med god samvittighet. Klimabillettene må kjøpes separat, også hos SAS.

– På sikt håper vi å få til et system der passasjerene kan krysse av for kjøp av klimabilletter når de bestiller billetter, sier Hafstad.

Men foreløpig er slike miniklimakvoter for spesielt interesserte.

Venter på take-off

Hvert år reiser det cirka 33 millioner passasjerer via norske flyplasser, ifølge tall fra Avinor. Det tilsvarer 90 000 reisende hver dag. Nesten ingen kjøper klimabilletter.

I underkant av 2500 klimabilletter er solgt gjennom Mittklima.no i 2007. Siden lanseringen i forfjor, er det solgt utslippsreduksjoner tilsvarende drøye 8000 tonn CO2.

Salget har heller ikke tatt av hos SAS.

– Det er veldig få kunder som kjøper klimabilletter. Det meste av salget hittil er kjøpt av SAS for egne ansatte på tjenestereiser. På et halvår har det spart atmosfæren for 7000 tonn CO2. Foreløpig er tilbudet om kvoter mest for å la våre kunder forberede seg på at dette sannsynligvis blir vanlig i fremtiden, sier Hafstad.

Sist oppdatert: 21.02.08 07:00

I Norge er salg av klimakvoter helt i startgropa. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

 

© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.

Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
RSS Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)