I en rapport til Bankklagenemnda feller professor Thore Johnsen ved NHH en knusende dom over de lånefinansierte strukturerte produktene bankene har bydd forbrukerne de siste årene: De er elendige investeringer, der det forventes at kundene taper penger. I tillegg har produktene også skjulte kostnader.
- Forbrukerrådet forventer nå at bankene ordner opp og betaler tilbake det kundene har investert i de lånebaserte spareproduktene, sier underdirektør Jorge B. Jensen.
- Bankene må ta lærdom og ikke lenger utvikle produkter som ikke er til kundenes beste.
- Forbrukerne skal også få vite hva det koster å gjøre en investering, mener Jorge B. Jensen.
Rapporten har vurdert forventet avkastning på to strukturerte produkter utstedt av DnB NOR høsten 2000 og som hadde endelig oppgjør i november 2006.
En av investorene har klager på oppgjøret og hevder at markedsføringen av produktene, og spesielt et lånebasert tilbud, var systematisk skjev i forhold til realitetene.
Han hevder at slik produktet var konstruert, var det svært sannsynlig at en lånefinansiert investering ville gi et netto tap – uten at det var advart mot det i prospektene.
De to produktene professor Johnsen ved Norges Handelshøyskole har vurdert, er representative for lånefinansierte spareprodukter som er klaget inn for Bankklagenemnda.
Rapportens konklusjon er at banken burde ha visst at dette er spareprodukter som forringet og ikke økte sparingen. De skulle derfor aldri vært tilbudt kundene.
Innpå 200 klager på strukturerte spareprodukter har hopet seg opp i Banklagenemnda de fire siste årene. Bare hittil i år har det kommet inn 41 klager på lånefinansierte produkter.
Bladet Dine Penger har tidligere anslått at norske kunder de siste årene har lånt 38 milliarder kroner til strukturerte spareprodukter. Vel 14 milliarder skal være tapt.
I kjølvannet av denne rapporten, som skal drøftes og behandles i Banklagenemnda i slutten av denne og i neste måned, forventer Forbrukerrådet at bankene tar ansvar og dekker forbrukernes krav.
Kunder som har klaget til banken og ikke får dekket sine krav, blir bedt om å ta kontakt med Bankklagenemnda.
Dersom bankene ikke tar ansvar etter den knusende dommen som fremkommer i rapporten fra professor Thore Johnsen, er et alternativ også sivile søksmål, eventuelt også gruppesøksmål, som den nye tvistemålsloven åpner for.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
- Forbrukerrådet forventer nå at bankene ordner opp og betaler tilbake det kundene har investert i de lånebaserte spareproduktene, sier Jorge B. Jensen. (Foto: )
Dette er strukturerte produkter
Et sammensatt/garantert/strukturert spareprodukt består av to deler:
Den største, såkalte sikre delen, investeres i obligasjoner eller rentebærende papirer. Med en løpetid på 2-5 år gir avkastningen på denne delen bankene mulighet til å betale tilbake det "garanterte" beløpet til forbruker, fratrukket tegningsomkostninger.
Dermed vil forbrukerne sitte igjen med nominelt investert beløp.
Den mindre delen brukes til å kjøpe opsjoner opp mot en gitt indeks, f eks aksjebørser, råvarer eller valuta. Opsjonsdelen er forbundet med svært høy risiko, dersom den går i null, blir denne delen verdiløs. Avkastningen på opsjonsdelen må være svært høy for at forbrukeren skal komme i pluss.
Dersom investert beløp er lånefinansiert, vil forbrukeren i de fleste tilfeller være garantert tap.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
