Kreditt eller debet?

Kredittkort forbindes lett med nødbruk og dårlig samvittighet.Men det kan lønne seg å bruke kreditt- fremfor debetkortet.

Helen Wille journalist , 17.12.2008 21:55 Også publisert i Forbrukerrapporten november 2008

Voila! Vinterfrakken du siklet etter i fjor er satt ned til halv pris. Hvem vet om den henger der fram til neste lønning. Kredittkortet blir redningen for å sikre varpet. Det er ikke eneste gang det knekker litt i samvittigheten. Men hva gjør et par tusen kroner fra eller til.. .

Får du et stikk i samvittigheten når du trekker kredittkortet, og betaler bruken umiddelbart straks lønnen er på konto? Eller priser du deg lykkelig over at kreditten er oppfunnet, så du ikke går glipp av noe du har lyst på, og gjerne utsetter nedbetalingen i det lengste før du havner i gjeldsknipa med renter som løper raskere enn du greier å nedbetale.

Mange befinner seg kanskje et sted midt i mellom den skeptiske og samvittighetsløse forbrukeren. Kredittkort blir lett forbundet med nødløsning når kontoen er tom. Men visste du at det faktisk kan være mer lønnsomt å bruke kreditt- enn debetkort? Mye takket være kredittkjøpsloven som sikrer deg mot eventuelle finansielle tap.

Vær også bevisst på at du er forsikret hvis du bestiller reisen med kredittkortet. Hvilke debetkort som gir tilsvarende, avhenger av hvilken bank du er i. Og mange kredittkjøp er gebyrfrie.

Ansvarlig

Ifølge Forbrukerrådet er du best beskyttet gjennom bruk av kredittkortet, enten kjøpet er foretatt i utlandet eller hjemme. Ble du lurt trill rundt av en smykkeselger i Spania, eller gikk møbelselgeren konkurs før de rakk å levere deg sofaen? Kredittkjøplovens § 8, beskytter mot tilfeller som ovennevnte, hvor ansvaret pålegges kredittkortselskapet.

Det innebærer at du har rettigheter som kredittkortbruker, og kan rette krav til kredittyter i form av banken din, hvis du ikke når fram hos selger. Samme er ikke tilfellet ved bruk av debetkort, hvor bruken er regulert av kontrakter. Du har dermed ikke samme klagerettigheter hvis du betaler direkte fra brukskontoen.

Utrygt med debet?

Fagansvarlig for VISAs reklamasjonsbehandling Martin Alvheim i Teller AS (tidligere VISA Norge AS), hevder imidlertid at VISAs regulering ikke skiller kreditt- fra debetkort. Likevel viser det seg at forbrukere som retter sin reklamasjon mot banken sin etter bruk av debetkort, ofte får negativ respons, selv om det ifølge VISA skal være like trygt å bruke debet- som kredittkort. Det kan dermed virke som om VISA og bankene opererer med ulike vilkår på samme produkt.

- Hvordan bankene velger å administrere kortholdernes konto, påvirker ikke rettighetene som er gitt gjennom VISAs reguleringer, sier direktør Fredrik Haraldsen i Finansieringsselskapenes Forening.

Uklart

Forbrukerrådet hevder kundenes rettigheter ved bruk av VISA debetkort er uklare.

- Når en kunde mottar kortet, er bruken og rettighetene regulert av kontrakten med kortutsteder, det vil normalt si kundens bank. Men mange banker fraskriver seg ansvar hvis det oppstår problemer med selger, for eksempel i form av feil eller at varen uteblir. Da hjelper det i praksis lite at VISA i sin markedsføring skryter av at kundene er sikre, eller at VISA har regler som sier at de «kan» hjelpe kunden. VISA og bankene må snakke sammen og lage felles regler som gir kunden klare rettigheter når selger ikke leverer kontraktsmessig. Inntil det skjer, vil VISA debetkort gi langt dårligere rettigheter enn kredittkort, sier Jon Andreas Lange i Forbrukerrådet.

Teller AS hevder det er opp til bankene å sørge for at det skjer. Nå krever Forbruker Europa (EEC Net Norge) at VISAs reguleringer blir tilgjengelige for forbrukerne, samtidig som de etterspør bedre klarering i henhold til kundenes rettigheter, blant annet ved online-betaling. Bankene bør også, ifølge Forbruker Europa, inkludere VISA når de inngår kontrakt med kundene, ettersom det er behov for økt beskyttelse av kundene ved bruk av debetkort, og at større ansvar bør pålegges VISA.

Bedre utenlands

Du er også bedre beskyttet med kredittkortet i utlandet, blant annet hvis det blir frastjålet.

- Kredittkort oppgir verken person- eller kontonummer. Det gir dessuten bedre oversikt over bruken i utlandet ved at du får spesifi sert regning når du kommer hjem. Og kortselskapet tar ansvar, for eksempel hvis du ved en feiltakelse er trukket dobbelt. Debetkortet trekker deg umiddelbart og det kan derfor være vanskelig å kreve beløpet tilbake i etterkant, sier Bjørnar Eilertsen i Forbrukerrådet.

Prisen på uttak i utenlandske minibanker, er omtrent de samme om du tar ut penger med debet eller kredittkortet. Men styr unna kredittuttak fra minibank her hjemme, hvor gebyrene er høye. For øvrig spiller det ingen rolle om du betaler mindre innkjøp med debet eller kredittkort, enten du er i inn- eller utland.

- Så lenge du betaler regningen i tide før rentene begynner å løpe og ikke går i fella med fleksibel nedbetalingstid, spiller det liten rolle om du drar debet eller kredittkortet. Ved større innkjøp og bruk i utlandet, gir kredittkortet uten tvil flere fordeler i form av bedre personvern, sier Eilertsen.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)