Juks med det daglige brød

Hører til mat

Maten er ikke alltid det den gir seg ut for. Produsenter sper ut maten med billige ingredienser eller feilmerker varene for å øke fortjenesten på det vi spiser.

Henrik V. Ebne Informasjonsrådgiver/journalist, 22.09.2008 07:00 Også publisert i Forbrukerrapporten september 2008

Matjuksing er en næring i vekst. Stigende priser og knapphet på verdensmarkedet gjør juks enda mer lønnsomt enn før. Det er ikke lett å sjekke om maten som havner i handlekurven, er prima vare.

Du ser sikkert på datomerkingen. Kanskje leser du innholdsdeklarasjonen også. Likevel er sjansen stor for at noe av mat og drikke inneholder dårlige råvarer, eller er noe annet enn det gir inntrykk av. Matjuks er god butikk.

I Storbritannia regner man med at opptil ti prosent av all mat og drikke er utsatt for en eller annen form for juks, ifølge Forbruker-rapportens søstermagasin Which. Hvor mye det jukses i Norge, er det vanskelig å finne tall for. Verken Tollvesenet eller Mattilsynet fører statistikk for dette. Men at det jukses også her, er det liten tvil om.

Kaldt bedrag

Størst mulighet for å oppleve matjuks her på berget, finnes i en kjøledisk eller et spisested nær deg. I forfjor ble ICA tatt for å ha jukset med datomerkingen og solgt kjøtt som skulle vært kastet. I fjor sommer avslørte Forbrukerrådet at fiskediskene i en lang rekke butikker over hele Sør-Norge inneholdt fisk som var på kanten av forråtnelse. Likevel ble fisken solgt som «fersk».

I tillegg foregår det organisert smugling av kjøtt som selges til restauranter, gatekjøkken og mindre kjøttbutikker, særlig i Oslo og andre grensenære områder

– Tollvesenet har ingen beregninger for den totale mengden kjøtt som smugles, men det er snakk om store mengder til kommersiell bruk i gatekjøkken, restauranter og butikker, sier Wenche Fredriksen i Tollvesenet.

Smuglerkjøttet transporteres og oppbevares under uhygieniske forhold og høy temperatur, noe som gjør at folk kan bli syke av å spise det. Flere butikker på Oslos østkant er stengt av Mattilsynet de siste årene på grunn av dårlig hygiene eller salg av kjøtt som er smuglet eller ulovlig slaktet.

Vann og bindemiddel

Et annet triks som brukes, er å sprute vann og bindemiddel inn i kjøttet, slik at det blir tyngre og dermed dyrere. De fleste har opplevd at kjøttet krymper kraftig i stekepanna. Å blande ut dyre kjøttvarer med billig fett er også vanlig. Fettinnholdet skal riktignok oppgis.

Hvis du har lurt på hvorfor en stor pakke med kyllingpølser koster omtrent det samme som en liten brystfilet, så skyldes det at det som oppgis som kjøtt egentlig er en masse som sentrifugeres ut av skrottene etter at filetene er skåret ut. Dette oppgis som «maskinutbenet kjøtt» eller MUK i innholdsfortegnelsen. Fullt lovlig, men kjøtt i vanlig forstand er det ikke. De bugnende hyllene i supermarkedene kan også skjule matvarer som seiler under falsk etikett.

Jomfrutynning

Flaskene med olivenolje fyller hele reoler i velassorterte supermarkeder. Jomfruolje er mest attråverdig og dermed dyrest. Olivenolje med betegnelsen jomfruolje kjennetegnes av et grønnlig fargeskjær, noe som frister matsvindlerne til å blande ut dyr jomfruolje med billigere olivenolje eller hasselnøttolje, tilsette en dråpe grønnfarge og dermed selge store mengder vanlig olje som dyr jomfruolje. Samme metode brukes for å drøye den beste ferskpressede appelsinjuicen med billigere juice fra konsentrat.

– Nylig ble det avdekket at matolje fra Ukraina var forurenset av mineralolje. Dette ble trukket fra markedet, sier Per Roskifte i Norgesgruppen som er en av de største leverandørene av dagligvarer i Norge.

Dyre merkevarer, som parmaskinke, er også utsatt. Ofte erstattes varen med billigere varianter, eller billige varianter gis navn som likner på den merkebeskyttede varen for å selge mer. Etter hvert som stadig flere satser på å bruke noen kroner ekstra på økologisk mat, øker fristelsen for matsvindlerne til å gjøre raske kroner.

Øko- og gentriksing

Siden økologisk mat er langt dyrere enn konvensjonell mat, uten at det er mulig å se forskjell, er det fristende å endre merkingen og øke prisen. I Storbritannia er det avdekket omfattende juks. Men triksingen er et globalt fenomen, noe sunnhetsbevisste nordmenn fikk merke i 2006. Da ble det avdekket at Helios solgte økomerkede epler som viste seg å inneholde ti ganger så mye sprøytemiddelrester som tillatt i konvensjonelt dyrket frukt. Jukset skjedde sannsynligvis før eplene ble eksportert fra Argentina, men frukten ble ikke undersøkt grundig nok før den ble sendt ut i butikkene.

Genmanipulert mat er heller ikke tillatt solgt i Norge, men presset er stort fra den internasjonale matvareindustrien. For oss vanlige forbrukere er det umulig å oppdage om sprøytet mat selges som økologisk, eller om maten inneholder genmanipulerte råvarer, fordi det kreves avanserte analyseinstrumenter. Vi er derfor avhengige av myndighetene og bransjen. Foreløpig oppleves ikke problemet som stort i Norge.

– Bevisst eller ubevisst juks er vanskelig å vurdere, men vi opplever i liten grad bevisst juks. Selv om vi ikke har en oppfatning av at leverandører bevisst jukser, har vi likevel fokus på områder som undervekt og mengdeinnhold av kjøtt, vann og andre ingredienser, sier Per Roskifte.

For oss forbrukere gjelder det å lese etikettene nøye og i tillegg lære oss å vurdere matvarene.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)