Ikke nedbetal fellesgjelden

Meklerne annonserer med mulighet for å nedbetale andel fellesgjeld. Det kan bli fryktelig dyrt.

Henrik V. Ebne Informasjonsrådgiver/journalist, 20.10.2008 07:00 Også publisert i Forbrukerrapporten oktober 2008

Eiendomsmeklere annonserer med IN-ordning i prospektene. Men de forteller som regel bare om de positive sidene. IN står for individuell nedbetaling av fellesgjeld. Det kunne like gjerne hete Ikke Nedbetal.

Tanken bak IN er at den enkelte beboer selv skal kunne redusere den månedlige husleien ved å nedbetale sin andel av fellesgjelden. Husleie på 15 000-20 000 kroner per måned gjør ellers nye og lekre andelsleiligheter uselgelige i dagens marked.

For å friste boligkjøpere som har penger, for eksempel etter salg av annen bolig, annonserer meklerne med IN-ordning. Dessverre er det mange som ikke opplyser om farene ved å nedbetale fellesgjelden.

Farlig uten sikring

- Eiendomsmeklerne kjører på med annonser for IN-ordning for å imøtekomme folks frykt for fellesgjeld, sier Torgeir Øines i Forbrukerrådet.

Ved å søke på «IN-ordning» på Finn.no, dukker det opp 240 annonser som informerer potensielle kjøpere om muligheten for å nedbetale fellesgjelden. Dessverre er det ofte uklare eller ingen opplysninger om fellesgjelden og om borettslaget er med i en sikringsordning for fellesgjelden i meklernes glansede prospekter.

- IN-ordningen omfattes av meklernes opplysningsplikt. Kjøper har krav på å få vite om det er foretatt nedbetalinger på fellesgjelden og hvor stor restgjelden er. Mekler skal også opplyse om borettslaget er med i en sikringsordning for fellesgjelden, sier Finn Tveter som er direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Dersom borettslaget ikke er med i en sikringsordning for fellesgjeld og ubetalt husleie, kan man tape både innskuddet og det man har betalt ned i fellesgjeld hvis borettslaget går konkurs. Det er heller ikke sikkert at en bolig blir mer lettomsettelig selv om fellesgjelden nedbetales.

Gjeld er gjeld

- Det er neppe noen vits i å låne selv for å nedbetale fellesgjelden, fordi vilkårene på fellesgjelden vanligvis er bedre enn det man kan oppnå på egenhånd. Og selv om kjøpere ikke liker fellesgjeld, er det ikke sikkert det er lettere å selge en andelsleilighet med lite eller ingen fellesgjeld, fordi kjøperne da må låne mer på egenhånd, noe som ofte kan være vanskelig, sier Øines.

Noen selgere tar opp lån for å nedbetale fellesgjeld for å gjøre leiligheten mer lettsolgt. Kjøpere vil da påta seg en ekstra risiko som eiendomsmekler skal opplyse om.

I dagens usikre marked med fallende priser, særlig på nye borettslagsboliger med lavt innskudd og høy fellesgjeld, er det faktisk lurt å beholde hele fellesgjelden.

Gunstig gjeld

Høy fellesgjeld skulle gjøre det mulig for folk i etableringsfasen å kjøpe bolig. Oppblåste priser og høye innskudd i tillegg til fellesgjeld, kombinert med stigende rente, gjør at mange nå sliter.

Skal man kjøpe bolig og har lite egenkapital, kan høy fellesgjeld være en fordel, særlig hvis prisene har falt så mye at man slipper unna med lite eller ikke noe innskudd. De første leilighetene til én krone pluss fellesgjeld er allerede på markedet.

Å overta en slik leilighet kan ha en oppside. Stiger markedet slik at leiligheten kan selges for mer enn fellesgjelden, tjener man. Skulle borettslaget gå konkurs, må banken ta over fellesgjelden. I tillegg slipper man å flytte.

Andelseierne har nemlig rett til å bli boende. I stedet for renter og avdrag på fellesgjelden, må man da betale såkalt gjengs leie. Den kan i mange tilfeller være lavere enn det månedlig husleie var med fellesgjeld.

Hvis man innser at man ikke klarer å betjene fellesgjelden, kan man melde fra til styret om at man vil frafalle boretten. I så fall står man uten bolig, men er gjeldfri etter seks måneder. Får man problemer med et individuelt banklån, mister man også boligen, men gjelden består.

Her annonseres det med IN-ordning, men det sies ikke noe om betingelsene eller om borettslaget er med i sikringsfond for fellesgjeld og ubetalt husleie, selv om mekler skal opplyse om dette. (Foto: Henrik V. Ebne)