Bakepulver, «white now», «fast white», jif eller salt? Å bleke tennene er snart like vanlig som å bruke fluor. Gå uansett til tannlegen hvis du ønsker et hvitere glis. Og ikke oftere enn hvert tredje år, er rådet fra forskere.
Skader på emaljen, betennelse i nerven, irritert tannkjøtt, ising i tennene, skader i mageslimhinnen og forsterkende effekt av kreftfremkallende stoffer i tobakk, kan bli virkningene dersom du bleker smilet oftere enn hvert annet år.
- Ising i tennene forekommer hos opp mot 70 prosent av pasientene. Sjansen er særlig stor hos de som har tendensen fra før. Vi vet imidlertid ikke nok om hvordan gjentatt bleking virker på nerven i tannen. Men det er liten tvil om at emaljen blir mer mottakelig for fargestoffer rett etter bleking, sier seniorforsker ved Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer (NIOM), Ellen M. Bruzell.
Hun hevder det er foretatt få store kliniske undersøkelser av virkninger etter tannbleking, samtidig som mengden data rundt giftige bivirkninger, er begrenset.
- Men man kan bli lett utsatt for høye konsentrasjoner av blekemiddel under behandlingen, blant annet under svelging, noe som igjen kan få alvorlige konsekvenser. Noen mener videre at høye blekemiddelkonsentrasjoner kan gi emaljeforandringer, mens andre ikke har funnet dette. Våre studier tyder imidlertid på at emaljen blir mer mottakelig for mekanisk påvirkning etter bleking, sier Bruzell.
«Ta en gul flaske med Jif sitron-skurekrem. Dypp en dråpe på en q-tip og gni forsiktig på tørre tenner i hele munnen, ’glis’ bredt og vent litt. Deretter gjentar du prosessen en gang til, men ikke for ofte …».
Dette er ett av mange tips fra aktører på hjemmebane som tester flittig for å få et hvitere smil. Andre midler som blir brukt, er salt og bakepulver.
- Hva slags innvirkning og effekt har egentlig ’kjerringråd’ som jif, salt og bakepulver på tennene?
- Jif skurepulver er jo ikke akkurat så heldig å svelge. Salt og bakepulver høres ikke skadelig ut, og man ødelegger neppe emaljen mer enn ved vanlig tannbørsting. Men oppsøk tannlegen for en ordentlig puss i stedet. Stadig gnissing på tennene med forskjellige små partikler kan skade emaljen på sikt. Skuremidler er dessuten for kjøkkenvasker, ikke tenner, sier Bruzell.
«Tannbleking har aldri vært enklere! Med denne bleke-pennen får du en gelé som inneholder 16 prosent Carbamide Peroxide. Komfortabel og kraftig nok til at du får synlig hvitere tenner …».
Vi overøses av reklamer som viser veien til et hvitere smil. Behandlingen strekker seg fra flere over lengre tid, til raskt og enkelt før vips, to nyanser hvitere. Og hvem takker ikke ja til melkehvite tenner?
Forbrukernes respons er langt fra laber. Blendahvitt glis er blitt «business» for produsenter som håver inn tusenvis av kroner årlig fra folk i alderen fjorten til åtti. Barn og ungdom bør for øvrig, ifølge flere forskere ved NIOM, generelt ikke bleke tennene i det hele tatt.
- Vi vet som nevnt ikke nok rundt effekten av gjentatt bleking på tennene. Men noen begynner etter hvert å få et forvridd forhold til tennenes hvithet, det kan ikke bli hvitt nok. Det er grenser for hvor hvite tenner kan bli. Man bør unngå å bleke tenner hos barn og ungdom, sier Bruzell.
- Er det like greit å benytte et produkt fra postordre, parfymeri eller apoteket som profesjonell behandling hos tannlegen?
- Nei! Det er ikke tillatt å selge blekemidler over disk eller internett når de inneholder mer enn 0,1 prosent hydrogenperoksid. For å få synlig hvitere tenner, må man bruke høyere konsentrasjoner enn 0,1 prosent, så i realiteten er det et forbud mot slike produkter. Det blir tilbudt blekemidler som inneholder sitronsyre og andre som minner om korrekturlakk, men disse er heller ikke å anbefale. Sitronsyre virker etsende på emaljen i likhet med fruktjuice.
- Hva er egentlig forskjellen på carbamide og hydrogenperoksid?
- De fleste og mest effektive blekemidlene inneholder hydrogenperoksid, som er et toksisk stoff. Hydrogenperoksid dannes i en kjemisk reaksjon fra karbamidperoksid i vann. Tålegrensen for hydrogenperoksid kan overskrides ved høye konsentrasjoner, bleking av begge kjever samtidig og overfylling av blekeskinnen. Middelet har også en forsterkende effekt på alkohol og visse kreftfremkallende stoffer i tobakk.
Den beste og tryggeste behandlingen foregår uansett, ifølge Bruzell, hos tannlegen. Behandlingen varer også lenger, blant annet fordi blekemidler kjøpt over disk, ikke inneholder så høy konsentrasjon av hydrogenperoksid. Blekingen kan foretas på flere måter.
- Noen tilbyr høy konsentrasjon av hydrogenperoksid, med UV-stråling og lys i tillegg, over et kort tidsrom i form av en time. Det er imidlertid påvist at tennene ikke blir hvitere av det enn om man ikke bruker lys. En tryggere og langsommere metode, er å bruke personlig tilpassede blekeskinner hos tannlegen fylt med ti prosent karbamidperoksid over flere dager på dagtid. Da unngår man faren ved å svelge blekemiddel med for høye hydrogenperoksidkonsentrasjoner. Eksponeringen er kortere enn om man bruker skinnene om natten, og man kan passe på at blekeskinnen sitter som den skal, måltislik at blekemiddelet ikke lekker ut, sier Bruzell.
På grunn av øvrige bivirkninger og fare for forgiftninger, oppfordrer Bruzell uansett til at bleking ikke foretas oftere enn hvert andre til tredje år, og etter at en tannmedisinsk diagnose er blitt stilt. Det kan uansett ikke garanteres at emaljen ikke påvirkes.
- Bleking kan være aktuelt for pasienter som har medfødte misfarginger, eller misfarginger som skyldes bruk av medisiner. Skader på enkelttenner etter traumer og rotfylte tenner kan også gi misfarginger som det vil være aktuelt å bleke. Samme er tilfellet for pasienter som har fargeforskjeller mellom egne tenner og kroner «midt i smilet».
- Tåler noen behandlingen bedre enn andre?
- Jeg ville heller sagt at noen tåler bleking dårligere enn andre. I noen tilfeller har vi indikasjoner på at en person ikke bør bleke tenner, mens andre ganger kan bivirkninger og skader oppstå uten at det er forutsagt i forkant.
Røykere er ifølge Bruzell, blant dem som ikke vil ha særlig langvarig glede av blekingen, ettersom tennene vil bli raskt misfargede igjen. Hydrogenperoksid har også en forsterkende effekt på visse kreftfremkallende stoffer i tobakk.
Anbefalinger fra EUs vitenskapsråd er generelt ikke å bleke tenner på personer med høyt forbruk av tobakk og alkohol.
- Tenner med syreskade bør heller ikke blekes fordi det er stor risiko for ising og problemer med nerven i tannen, samtidig som misfargingen der sannsynligvis er mest av optisk karakter ved at det ikke er et stoff som kan blekes bort. Annen behandling som påsetting av fasetter, er mer til hjelp. Ofte er også tannbeinet eksponert. Og den delen bør ikke blekes, sier Bruzell.
- Hva med «whitening»-tannkremer, sliter de på tennene, og gir de egentlig resultater?
- Det er ikke påvist at slike tannkremer gir hvitere tenner. Men trygge alternativer til bleking er grundig tannpuss med fluortannkrem og daglig bruk av tanntråd eller tannpirkere, samt rensing med pussemiddel hos tannlegen fra en til to ganger i året. Unngå tobakk og rengjør tennene godt etter inntak av sterkt fargede væsker som rødvin, kaffe og te, oppfordrer Bruzell.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)