Å prate med dine nærmeste om døden er kanskje ikke den morsomste samtalen å ta, men det kan være en av de viktigste. Det å skulle begrave noen vi står nær, tærer på både mentalt og økonomisk.
– JEG VIL JO IKKE være gjerrig når det gjelder min mors begravelse, tenker man gjerne.
Og et snev av skyldfølelse er nok til å sende selv den mest bevisste forbruker ut på overforbrukets galei.
Og dermed bestiller vi den flotteste kisten, de vakreste blomstene og det største koret. Men kanskje er det ikke sikkert at det var dette den gamle ønsket seg. Kanskje ville hun gjerne ha mange og dyre blomster, men helst en enkel trehvit kiste og en enkel fiolinist. Men vi bestiller gjerne det dyreste på alle områder for å være på den sikre siden.
– Det er jo ingen av oss som lever som aldri kommer til å dø, og det er viktig at man prater om det. Selve samtalen kan nok kanskje være vanskelig å ta, men de fl este har nok en mening om hva de ønsker og hvordan de vil ha det, sier direktør Margaret Eckbo ved Gravferdsetaten i Oslo.
Det kan være vanskelig å sette seg ned og fortelle hva man ønsker seg for sin egen begravelse, men når dagen kommer, skal de etterlatte både forholde seg til din død, samtidig som de må organisere en begravelse og eventuelt skaffe til veie penger til begravelsen.
Sett dere ned sammen eller skriv et lite brev der du beskriver hva du ønsker deg. Husk å legge brevet så dine etterlatte vil finne det. Utnevn gjerne også en person som du ønsker skal ha hovedansvaret for planleggingen av begravelsen. Gjør gjerne en avtale med vedkommende på forhånd så både det praktiske og økonomiske blir avklart. Det kan også være lurt å sette av penger til begravelsen selv, og sørge for at dine etterlatte har tilgang til pengene når de trenger dem.
Det kan være vanskelig å innlede en samtale om døden, men det kan kanskje være enklere å prate om de praktiske detaljene rundt begravelsen dersom man har en slags «oppskrift» for hva man bør ta stilling til. En god idé kan være å fylle ut et skjema som samtidig gjelder som erklæring for hvem som skal være ansvarlig for begravelsen. Et slikt skjema finner du blant annet på www.jolstad.no.
Når en vi er glad i går bort, er vi spesielt utsatt for å ta dårlige økonomiske avgjørelser. Ikke ønsker vi å ta en lang mengde beslutninger som hva slags blomster vi ønsker å ha, om det skal være blomster oppe ved alteret eller også ved kisten, og hva med inngangen til kirken? Vi blir nødt til å ta en lang rekke valg, og vi vil jo nødig virke gjerrige. Leverandørene har både det praktiske og det moralske overtaket. Men du kan komme langt med å forberede deg litt før møtet med begravelsesbyrået.
Skaff deg oversikt over hva du har krav på. Sjekk med gravferdsetatens nettsider, der får du blant annet oversikt over hva en begravelse bør inneholde, hva du må betale for, og hva som er frivillig. Det første du må forholde deg til, er hva slags type begravelse du ønsker for deg selv eller den avdøde.
De fleste velger å ha en form for markering i forbindelse med et dødsfall, men dette er ikke noe krav. Dersom man ønsker en markering kan man velge å ha en religiøs minnestund ved hjelp av en prest fra den norske kirke eller et annet trossamfunn. Dersom man foretrekker en ikke-religiøs markering, kan man be om medvirkning fra Human-Etisk Forbund. Det er også mulig for familien å stå for hele minnemarkeringen selv.
De fleste tenker nok på kistebegravelse, evt. kremasjon med bisettelse og urnenedsettelse på gravlund som de vanligste alternativene. Men det finnes flere alternativer dersom du velger kremasjon. Du kan få urnenedsettelse på gravlund eller i en navnet eller unavnet minnelund. En navnet minnelund er et felles gravsted for 20-30 personer med et felles minnesmerke for de som ligger begravd i minnelunden.
– Hvor i landet man vil bli begravd, kan man også i stor grad bestemme selv. Hovedregelen er at man blir begravd der man bodde på det tidspunktet man døde, men man kan også velge å bli gravlagt i en annen kommune. Men da må man kanskje betale festeavgift, sier Margaret Eckbo.
I Oslo betaler man ikke festeavgift for de første 20 årene man fester en grav. Dersom man ønsker at graven skal være fredet ut over disse 20 årene, må man betale festeavgift. Hvorvidt man må betale festeavgift, og størrelsen på avgiften, kan variere fra kommune til kommune.
Stadig flere velger også å omgå den tradisjonelle begravelsen helt, og vil heller ha asken spredt med vinden. I fjor valgte 517 nordmenn askespredning etter kremasjon. I slike tilfeller får man ikke sette opp noen gravstein på gravlund eller påføre vedkommendes navn på eksisterende gravstein.
Dersom du vil at din egen aske skal spres etter din død, bør du søke fylkesmannen om tillatelse. Alle som har fylt 15 år kan søke om askespredning. Eventuelt kan man også gi de pårørende en skriftlig og undertegnet erklæring om askespredning.
Dersom vedkommende ikke har søkt om slik tillatelse, eller har etterlatt seg noen erklæring, kan de etterlatte få tillatelse dersom den som skal besørge begravelsen går god for at vedkommende ønsket aske-spredning.
Askespredning kan utføres på åpent hav og i høyfjellet. Du har ikke lov til å spre asken fra egen hytte eller i egen hage. Den som søker om tillatelse til å foreta askespredning bør oppgi flere alternative ønskede steder dersom førstevalget ikke blir godkjent.
Dersom du har mange nære slektninger, med flere tidligere koner eller ektemenn, mine barn, dine barn og våre barn, kan det være spesielt lurt å velge ut en ansvarlig. Alle over 18 år (15 år ved kremasjon) kan skrive en slik erklæring. Det må gjøres skriftlig og den skal være datert og underskrevet.
– Ja, jeg har hatt en del saker til avgjørelse som jeg helst skulle ha sluppet. Et eksempel på en sak er for eksempel der en mann dør som har vært gift med en annen enn sin nåværende kone, og som har et barn fra tidligere. Når han dør går hans nye kone og bestiller gravsted til mannen et sted som passer henne og der hun selv kanskje har tenkt å ligge sammen med ham. Deretter kommer sønnen og mener at han krever at faren skal bli begravd et annet sted, og at han selv ønsker å bli begravd sammen med både sin mor og sin far og dermed vil ha dem samlet. Dette vil da ikke den nye konen og det blir en konflikt som ender i at vi må ta en avgjørelse på deres vegne. Det hadde utvilsomt vært en fordel hvis flere hadde snakket sammen på forhånd så vi hadde unngått slike saker, oppfordrer Eckbo.
Ta gjerne med deg en venn eller eventuelt en advokat i møte med begravelsesbyrået. Ved å ha med deg en som ikke er så følelsesmessig involvert, har du både et sett ekstra ører til å få med seg all informasjonen, i tillegg til at vedkommende kan holde oversikt over økonomien.
– En begravelse behøver ikke være så dyr. Jeg hører folk snakke om 30 000 - 50 000 kroner. Dersom en person ikke etterlater seg noe, vil kommunen kunne sørge for en såkalt kommunal gravferd. Hvert år sender vi disse ut på anbud så det blir ett selskap som står for alle de kommunale gravferdene. Da får de en fin begravelse med kiste, bårebukett, 25 program, grav og gravstein. For dette betaler vi 17 200 kroner. En begravelse behøver ikke koste så mye mer enn dette, mener Margareth Eckbo.
Alle begravelsesbyråer plikter uoppfordret å tilby deg en prisliste og de skal gi deg et skriftlig pristilbud før du bestiller gravferd.
Vi har sjekket noen priser hos begravelsesbyråer i Oslo og omegn, og kommet fram til at Oslo Kommune må ha en svært god avtale.
Det laveste tilbudet vi fant for den samme pakken, kom på 26 000 kroner, inkludert kiste, gravstein og annonse i avisen, men de fleste ender opp med å betale vesentlig mer. Selskapene opplyser at en gjennomsnittlig gravferd koster ca 28 000 kroner uten gravstein og evt. mottakelse etter seremonien.
Det er store prisforskjeller på begravelser, og her som på alle andre områder, lønner det seg å sammenlikne tilbud. Kanskje du kan få en venn til å ta noen telefoner? Mange vil ønske å hjelpe, men vet ikke hvordan. Deleger gjerne noen oppgaver til venner og familie du stoler på.
Når du har hatt møtet med begravelsesbyrået, bør du ta med deg pristilbudet og all informasjonen hjem og tenke over hva du ønsker for begravelsen. Det haster sjelden så mye at du trenger å bestemme deg der og da. Sov på det.
Noen fagforeninger gir støtte til begravelser, så dersom avdøde var medlem i en fagforening, bør dere undersøke mulighetene for støtte derfra. Medlemskap i andre organisasjoner, for eksempel OBOS gir også rabatter hos noen begravelsesbyråer.
Mange begravelsesbyråer tilbyr pakkeløsninger som i mange tilfeller inkluderer mye mer enn du kanskje strengt tatt egentlig ønsker.
Det kan være lettvint, men bruk fem minutter ekstra, og spør deg selv hva som er viktig for akkurat deg. Kanskje kan noen oppgaver utføres av deg selv eller kan de delegeres til gode hjelpere? Få prisene på de enkelte delene så ser du hvor det er penger å spare. Søk gjerne råd hos ansatte i kirken.
– Byråene driver jo forretningsmessig og da må man stålsette seg. Det man husker er jo prestens ord eller den som holder tale, ikke hvor mange eller hva slags blomster det var pyntet med, avslutter Margaret Eckbo.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)