Dyp konsentrasjon. Plutselige latterutbrudd og lav banning, hender som vifter og fingre som trommer. Kort og brikker er delt ut til fire deltakere, og poenget er å tjene mest penger på å være toalettvakt. Brettspill er ikke hva det pleide å være.
EN DAG I UKA møtes en tegnspråktolk, en gründer, en it-prosjektleder og en produktansvarlig for hjelpemidler for å spille brettspill.
Denne gjengen mener at brettspill er mer populært enn dataspill. Denne torsdagskvelden er Kathrine Goborg Rehder og Remo Rehder på besøk hos Ylva Christensen, Lars Erik Christensen og hunden Yatzy i Asker. Ylva og Lars Erik serverer sjokolade og druer i tysk servise dekorert med spillbrikker, og bokhylla er fylt til randen med brettspill i de fl este kategorier. Bøkene er degradert til borteste, øverste hylle.
Brettspill kan ha den egenskapen at de gjør at vi blir mer kreative, lekne, får bedre hukommelse og har nytte av allmennkunnskap vi ikke ante at vi hadde, eller ante at man trengte. Moro er stikkordet når de samler sammen spill og folk.
Dovaktspillet er første spill ut, og heter «Pecunia non olet», direkte oversatt «penger stinker ikke». Remo starter med å gå gjennom reglene, som han akkurat har oversatt fra tysk til engelsk. Alle spillerne får utdelt en rad med tre toaletter, seks romere i forskjellig rang som må på do, og et par actionkort.
- Førstemann som tjener tjue gullmynter på dotrengte borgere, senatorer, slaver og romerfruer vinner, men senatorene vil ikke gå på do ved siden av slavene, romerfruene kan gå på do sammen, men hvis du får frauenforumkortet så stikker de av på damekveld uten å betale for seg, leser Remo opp fra reglene.
Bedervet fi sk, romere som sit- Brettspill er livet ter på do i fem runder, for så bare å betale én gullmynt, det er utfordringer som kan få den mest rutinerte dovakt til å rive seg i håret.
- Drittspill, humrer Ylva.
- Her er det mye humor, fastslår Remo.
I 2000 startet Remo nettstedet brettspillguiden.no, der han og hans venner anmelder spill. Foreløpig har de anmeldt cirka 500 spill, og brettspillguiden har blitt Remos heltidsjobb. Brettspillguiden startet som en artikkelserie i gratismagasiner, og etter et års tid fikk brettspillguiden sin egen hjemmeside. Gründer Remo og hans venner har alltid spilt mye, men de savnet informasjon om hvilke spill som var gode, og tok saken i egne hender.
- Det er litt vanskelig å plukke spill etter kun å ha lest «vaskeseddelen» bakpå esken, for da er jo alle spill fantastiske, sier Remo.
- Og så er det veldig hyggelig å møtes regelmessig, jeg og Kathrine spiller sammen med andre to ganger i uka, og annenhver fredag spiller vi med en gjeng som varierer fra åtte-ni til trettifem stykker. Disse trettifem er en blanding av venner, kjente og ukjente, sier Remo.
- Majoriteten av spill er laget for voksne, og spillutviklerne har stadig mer fokus på voksne spillere. Eldre mennesker som har spilt Ludo, Yatzy og Monopol hele livet, har virkelig gått glipp av en eventyrlig verden. Spillene hadde ikke samme tempo før, i for eksempel Monopol kan man bli slått ut etter en halvtime, og så kan resten spille hele natta. Det er ikke så veldig kult, holder spillet tempoet oppe hele veien, gir vi spillet høyere score, sier Ylva.
- Spillet trenger ikke å vare mer enn én til to timer, sier Kathrine.
Neste spill ut er Ubongo, et IQ-spill. Alle får utdelt tretten nummererte brikker som likner på puslebrikker, de trekker et lite brett hver, timeglasset snus, og så må de pusle sammen figuren på brettet med tre av brikkene. Når man har puslet riktig mønster, skal man rope «ubongo», og den som roper «ubongo» først, får flest diamanter.
- Det blir litt krøll når man må rope «ubongo» fort, sier Lars Erik. Remo, Ylva, Kathrine og Lars Erik er konsentrerte, de banner, stønner, klør seg i hodet og roper «ubongo» slik gamle damer roper «bingo».
- Jentespill, sier Lars Erik.
- Dustespill, sier Ylva frustrert.
- Du kan ikke banke dem sammen, sier Lars til Ylva som ikke får brikkene til å danne riktig mønster.
- Det er lett å bli irritert, sier Kathrine.
Det er komisk å observere fire voksne mennesker mens de kjemper om å rope «ubongo» først, men det er hverdagskost for denne gjengen.
- Vi kan ikke snu den nå! Ikke den der, det står ikke i reglene! I hvert fall ikke i mine regler, sier Lars Erik mens han og medspillerne kjemper om å rope «ubongo» først.
- Når reglene ikke stemmer, eller de kan tolkes, da begynner Lars Erik og Remo å diskutere, sier Ylva.
- Vi er ikke dårlige tapere eller dårlige vinnere, men hvis noen tolker reglene til sin fordel, blir det høylytt her, sier Remo. Mens han og Lars diskuterer heftig, venter damene på at stormen skal stilne.
- Men vi krangler aldri, altså, sier Lars Erik.
- Noen ganger er spillene oversatt direkte fra tysk, engelsk eller dansk. Det er da vi får tolkningsproblemer, hvis man må på dansk så betyr det at man kan på norsk. Og en gang ble wild card, altså joker, oversatt til norsk som viltkort, men det var bare komisk, sier Ylva.
Når Lars Erik og Remo først begynner å diskutere regler, er internett godt å ha, og det hender at de sender mail til spillutvikleren, for å få klarhet i hvordan reglene egentlig skal tolkes.
Kathrine og Remo bor sammen, spiller sammen, og de har scoringlister i hvert enkelt av spillene sine. På den måten kan de hele tiden ha en oversikt over hvem som har vunnet og tapt flest ganger.
- Det er jo ikke noe moro å spille hvis man ikke kan glede seg over at man vinner, sier Remo.
Quizer og spørrespill har en sterk posisjon i Norge. Men det er ikke alle spill man kan gi ut overalt. Trivial Pursuit for eksempel ble ingen suksess i Japan, for japanerne liker ikke å tape ansikt.
Hvert år er det spillmesse i Tyskland, og dit valfarter folk fra hele verden.
- Da føler man seg ikke lenger alene, sier Remo.
- Messa består av store haller med stands der man kan spille nye og gamle spill. Og den er utrolig velbesøkt, sier Remo.
- Alle har et forhold til brettspill, samme hvem du spør så har de et svar, sier Kathrine.
Før høytidene kommer, får brettspillgjengen mange e-poster og telefoner.
- Hva skal jeg ha med på hytta i påsken? Hvilket spill skal jeg gi nevøen og niesen min til jul? sier Ylva.
- Brettspill er sosialt, det høyner spillopplevelsen, man får utrettet mer, sier Ylva.
- Når man spiller mot en fysisk motstander, blir man oftere overrasket. Et menneske er irrasjonelt og får flere innfall, sier Remo.
De to parene mener at brettspill kan foregå hvor som helst, og når som helst, og at brettspillene i motsetning til dataspillene, har flere forskjellige temaer.
25. - 27. april arrangerer Brettspillguiden Hennaton 2008 i Bærum seilforeningsklubb med barnespill og familiemoro.
- Brettspillhelgen blir et slags lan uten strøm, og for noen blir det sikkert hardcore gaming med spilling utover natta, sier Remo og Kathrine.
- Lan unplugged, skyter Lars Erik inn.
Æresgjesten under brettspillhelgen kommer helt fra Tyskland, Dirk Henn er en kjent spillutvikler, og har gitt navn til brettspillhelgen.
- Hva hadde dere gjort uten brettspill?
- Jeg hadde spilt mye musikk, sier Lars Erik.
- Hva vi hadde gjort uten brettspill? Vi hadde vært asosiale, slår Kathrine fast.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Kathrine Goborg Rehder og Remo Rehder har dilla på brettspill. De spiller fl ere ganger i uka. (Foto: Synne Hellum Marschhäuser)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)