Brei motstand mot genmodifisert mat

Hører til gmo

Kronikk av Erik Lund:"Spørsmålet om genmodifisering av landbruket angår oss alle, som bønder, forbrukere og samfunnsborgere." I Nationen 01.02.08

Publisert: 01.02.2008 14:18

Genmodifisering av matplanter har vært et hett tema i andre europeiske land i flere år. I det siste er denne debatten også kommet til Norge. Det er viktig og riktig. Men denne debatten må ikke innskrenkes til en kamp om forskningsmidler slik vi kan se en tendens til. Spørsmålet om genmodifisering av landbruket angår oss alle, som bønder, forbrukere og samfunnsborgere.

Norge er ikke alene om å være skeptisk til genmodifiserte organismer (GMO). Ifølge internasjonale undersøkelser er hele 70 prosent av Europas befolkning mot GMO. Mer enn 230 regioner, over 4200 kommuner og andre lokale samfunn og titusener av bønder og matprodusenter i Europa har erklært seg GMO-frie ved å forplikte seg til ikke å bruke genmodifiserte organismer i landbruket eller i maten. Selv i Nord-Amerika er det sterk motstand mot genmodifisert hvete.

Kun fire arter GMO dyrkes i vesentlig grad. Dette er soya, bomull, oljeraps og mais. Etter et tiår med kommersiell dyrking av GMO er det fremdeles bare to egenskaper som dominerer, nemlig motstandsdyktighet mot sprøytemidler og egenskapen til å selv produsere gift mot noen insekter. Over 80 prosent av arealet der det dyrkes GMO er fordelt på tre land: USA, Argentina og Brasil. Bare fem andre land dyrker GMO i vesentlig grad.

Det finnes svært lite uavhengig forskning på skadevirkninger som følge av GMO. Enkelte forskere antar at de mest sannsynlige helseeffektene relatert til GMO-konsum vil dreie seg om økte problemer med helseplager som blant annet allergi, matintoleranse og stoffskifteendringer. Det er ingen som i dag med sikkerhet kan si hva de langsiktige konsekvensene kan bli for mennesker og dyrs helse.

Erfaringene med GMO så langt viser at smitte og sammenblanding med tradisjonelle avlinger neppe kan unngås. Vind og pollinerende insekter kan ta med seg pollen fra genmodifiserte planter over lange avstander, slik at disse plantene da krysses med ville planter, og igjen taper man viktig biologisk mangfold. Giftproduserende planter produserer gift gjennom hele vekstsesongen, og i langt større mengder enn ved konvensjonell sprøyting. På grunn av ustabilitet i GM-planten kan plantegiften også drepe insekter som er viktige for pollinering av plantene. Man har også sett at ugrasplanter kan bli motstandsdyktige mot ugrasmidler.

Å ta i bruk genmodifiserte organismer kan frata både bønder og forbrukere retten til å velge GMO-fritt i framtiden. Det finnes ingen forhold i norsk landbruk som tilsier at vi har noe å tjene på å ta i bruk GM-planter eller GM-fôr. I stedet kan bruk av GMO svekke tilliten til norsk mat hos forbrukerne. For økologisk dyrkning vil innblanding av GM-planter være fatalt. Derfor sier samtlige norske landbruksorganisasjoner nei til å ta i bruk GMO før vi har fått mer kunnskap om de langsiktige konsekvensene.

Norske forbrukere forventer at maten de kjøper er trygg. Hvordan forbrukere opplever helse- og miljørisikoen ved GMO er svært sentralt i denne sammenhengen. Så lenge usikkerheten knyttet til konsekvensene av GMO fremdeles er stor, må forbrukerne være sikret muligheten til å velge GMO-fri mat. Produkter som består av eller inneholder GMO må merkes tydelig, dersom de eventuelt skal godkjennes. Dette gjelder også matvarer fra dyr eller fisk som er fôret med GMO.

Åkrene fra sør til nord i Norge i dag kjennetegnes av et stort plantegenetisk mangfold. Ikke bare har dette mangfoldet stor betydning for næringsinnhold og kulturelle verdier. Dette er også kilden til planteegenskaper som er motstandsdyktige mot sykdommer, kan takle skadedyrsangrep, marginale dyrkingsforhold og sist, men ikke minst, klimaendringer. Tap av biologisk mangfold i åkeren betyr at avlingene blir mer sårbare for endringer i klima og sykdomsangrep. Å ta i bruk GMO vil bety en forsterking av monokulturer og dermed utarming av det genetiske mangfoldet. Dette vil være negativt for norsk og europeisk landbruk, men det vil i enda større grad ramme landbruk i fattige land, hvor det plantegenetiske mangfoldet er enda større enn i Europa.

Selskaper som eier genteknologien øver press på utviklingsland til å akseptere sine GMO-er. Under sultkatastrofen i det sørlige Afrika for noen år siden, ga USA og Verdens matvareprogram landene kun valget mellom å godta GM-nødhjelp eller ingen hjelp. Det er stor motstand mot GMO i de fleste utviklingsland.

Dagens GMO-er tilpasset et industrialisert landbruk. Fattige småbønder livnærer seg på små åkerlapper med til dels dårlig jord og har derfor ofte behov for plantesorter som er tilpasset lokalmiljøet og klimatiske endringer. Den konsentrerte utbredelsen av GMO-er viser at de sortene som hittil er markedsført, er best egnet i områder der det er mulig å drive et industrialisert landbruk i stor skala med kunstig vanning og patenterte frø, tilhørende sprøytemidler og kunstgjødsel. I takt med utbredelsen av patenterte GM-planter mister i tillegg bøndene kontroll over såkornet. Det er nemlig ikke lov å ta såkorn fra egen avling når det er patentert. Dette gjør bønder i utviklingsland enda mer sårbare, fordi de må kjøpe nytt såkorn for hver sesong.

Hvordan unngå sult? Hva skal til for å mette de 800 millionene sultne menneskene i verden? I dag hjelper det ikke at vi har nok mat - det er fordelingen som er problemet. Genteknologien gir ingen svar på hvordan sikre bedre fordeling. I framtiden vil vi trenge mer mat. I Verdensbankens årlige rapport for 2008 er landbruk tema. Den slår fast at det er behov for mangfoldige tilnærminger som er tilpasset lokale forhold for å få til utvikling. Offentlig styrt forskning på genteknologi kan kanskje være et positivt bidrag hvis fattige småbønders behov og prioriteringer blir gitt forrang over kommersielle interesser. I mellomtiden er det en klokere strategi for matsikkerhet og fattigdomsbekjempelse å ha et rikt biologisk mangfold i åkeren som er tilpasset de geografiske forholdene.

GMO-er er ikke forbudt i Norge. Godkjenningsprosedyrene følger den gjennomtenkte lovteksten til genteknologiloven. Den legger vekt på at GMO-er ikke skal skade helse eller miljø, være etisk forsvarlig, samfunnsnyttig og bidra til bærekraftig utvikling. Uavhengig av enkeltforskeres iver etter GMO, må norske myndigheter fremdeles følge dette lovverket. Utviklingsland som foreløpig ikke har nasjonale lovverk kan ha god nytte av den norske genteknologiloven som modell for å unngå en ukontrollert og uforsvarlig bruk av GMO.