Kronikk: Ungdomsbølge og boligpolitikk

Hører til bolig

Høye boligpriser er et samfunnsproblem, og det er unge i etableringsfasen som rammes hardest. Det mener Kåre Willoch, Oddvar Nordli og Haakon Lie, tre politiske kjemper som fortsatt har sterke meninger.

Roger Helde Regiondirektør, 03.11.2008 07:00

Forbrukerrådet og Forbrukerutvalget setter nå boligpolitikken på dagsorden og spør: Hvordan sikrer vi nok boliger under ungdomsbølgen de neste 10 årene? I Norge eier omlag 70 prosent sin egen bolig. Til sammenligning er det kun halvparten av svenskene som eier egen bolig. Den høye andelen selveiere i Norge er resultatet av en bevisst politikk gjennom flere tiår. Det har vært et mål at folk skal eie egen bolig. På 80- og 90-tallet var blant andre Jan P. Syse veldig opptatt av selveierdemokratiet: Det eiendomsbesittende demokrati.

I tillegg til en slik politisk grunnholdning, har vi hatt et liberalt boligmarked. Denne kombinasjonen har ført til at nordmenn satser store deler av sin privatøkonomi på å anskaffe og vedlikeholde egen bolig. For mange er boligen vår tids sparegris. Det har ført til en stor betalingsvilje og en kraftig økning i boligprisene. Vi har vært inne i en sirkel som har gitt økonomisk opptur for de aller fleste som har vært inne på boligmarkedet. Men enkelte har blitt stående utenfor. Og flere kan det bli, hvis vi nå ikke gjør noe.

Willoch og Nordli peker nettopp på denne utfordringen i sin nye samtalebok «Alvorlig talt». De er imidlertid uenige om løsningen. Willoch vil ha mer boligbygging slik at tilbudet øker i takt med etterspørselen. Blant annet vil han at politikerne skal være mer aktive i arbeidet med å skaffe tomtearealer. Spesielt i bynære strøk. Nordli på sin side vil ha større politisk styring av boligmarkedet. Han vil blant annet at Husbanken igjen tas mer aktivt i bruk. Uansett uenighet om løsningene, begge de tidligere statsministrene setter fokus på utfordringen som unge i etableringsfasen møter når de skal inn på boligmarkedet: Høye priser.

Vi er i dag helt i startgropen av en ungdomsbølge som vil kuliminere når vi nærmer oss 2020. Det understreker Ralph Nordberg, direktør i Norsk Boligbyggerlag (NBBL) i en rekke kronikker og intervjuer den senere tid. Fra 2008 og drøyt ti år fremover, vil antall unge mellom 20 og 30 år øke markert - på landsbasis med nesten 20 prosent. Det tilsvarer mer enn 100 000 enkeltmennesker, og innebærer at antall potensielle boligkjøpere i denne gruppen øker fra 565 000 i 2007 til over 670 000 i 2018.

Mennesker i 20-årene er svært aktive på boligmarkedet. I første del av denne fasen flytter de aller fleste hjemmefra. Da er de gjerne innom to-tre ulike leieforhold, før de i andre del av 20-årene kjøper sin egen bolig. At de er innom flere leieforhold henger blant annet sammen med at dagens unge ofte bor flere steder i landet før de etablerer seg mer permanent. Statistikken forteller også at det første kjøpet av egen bolig veldig ofte henger sammen med den fasen hvor man går fra å være enslig til samboende. Dette vil påvirke etterspørselsbildet for boligtyper som denne aldersgruppen er på jakt etter - særlig i byene.

Den demografiske utviklingen vi står foran kan føre til at vi opplever en større etterspørsel etter boliger på leiemarkedet de nærmeste årene. Dette skyldes kombinasjonen av at flere unge på jakt etter de samme boligobjektene og en høy inngangspris på kjøpemarkedet. Usikkerhet om framtidig prisutvikling i boligmarkedet kan også føre til at flere unge foretrekker å leie framfor å eie egen bolig. Så spørs det hva politikerne vil. Hittil har ingen politikere tatt til orde for en målsetting om større andel leietakere i det norske boligmarkedet. Det kan virke som om oppslutningen om selveierdemokratiet er stor i så vel røde som blå partier. Men hva skal myndighetene foreta seg for å sikre at flest mulig får muligheten til å eie egen bolig? Og hvordan skal vi skaffe nok boliger?

Dette er blant de sentrale spørsmålene som tas opp på boligkonferansen i Trondheim 31. oktober. Konferansen er i regi av Forbrukerutvalget. Hit kommer blant andre boligminister Magnhild Meltveit Kleppa og representanter fra byggebransjen for å drøfte fremtidens boligpolitikk. Forbrukerutvalget ønsker blant annet å sette situasjonen i borettslag med høy fellesgjeld og Husbankens rolle på dagsorden.

Etter flere år med eksplosiv vekst i antall frittstående borettslag har vi i det siste sett at borettslagsboliger er blitt vanskeligere å selge. Alle medier rapporterer om tungsolgte borettslagsboliger med høy fellesgjeld, og tall publisert i april fra Forbrukerrådets boligbørs bekrefter utviklingen.

En rekke aktører har dessverre utnyttet mulighetene i den nye borettslagsloven til å bygge og selge leiligheter til egen vinning, uten å bry seg om borettslagets framtidige økonomi. Forbrukerrådet har gjennomført en spørreundersøkelse blant nystiftede borettslag. At mer enn 90 prosent rapporterer om endring i felleskostnadene som konsekvens av økte rentekostnader, er ikke overraskende. Mer oppsiktsvekkende er det imidlertid at over 60 prosent også har måttet endre driftskostnadene. Dette viser at mange utbyggere ikke tar jobben med å stipulere framtidige driftskostnader på alvor. Dermed får beboerne en økonomisk belastning som de ikke var klar over da de kjøpte. Myndighetene må kreve større ansvarlighet av utbyggerne. Spesielt med tanke på at borettslagsleiligheter er populære blant unge etablerere.

Forbrukerutvalget mener Husbanken bør ha et særlig ansvar. Husbanken kan i dag bidra med finansiering av bygg med kvaliteter som universell utforming og bærekraftig kvalitet. Det bør også være et uttalt mål at Husbanken bare skal bidra til finansiering av økonomisk bærekraftige borettslag. Husbanken må gå foran og stille klare krav til utbyggernes dokumentasjon av borettslagets framtidige driftskostnader.

Hjemmet vårt er en privat sfære som betyr mye for de fleste av oss. En politikk som truer vår evne til å eie egen bolig, truer derfor mye mer enn bare et hus med fire vegger og et tak. Forbrukerutvalget håper at boligpolitikken kan settes på dagsorden i forkant av den ventede ungdomsbølgen. Kun på den måten kan myndighetene lykkes i å sikre de mange nyetablererne muligheten til å eie egen bolig.

Kronikk av Roger Helde, underdirektør i Forbrukerrådet. Publisert i Adresseavisen 31. oktober 2008.

- Hva skal myndighetene foreta seg for å sikre at flest mulig får muligheten til å eie egen bolig? - spør Roger Helde. (Foto: )