Ulik rett til å klage når sparepengene fordamper

Hører til økonomi, finans, bank og investering

Adgangen til å reklamere på råtne spareprodukter avhenger av hvem som har solgt dem. Forbrukerrådet krever nå at alle som selger spareprodukter må med i en obligatorisk klageordning.

Henrik V. Ebne Informasjonsrådgiver/journalist, 18.07.2008 12:55 Også publisert i Forbrukerrapporten september 2008

Tusenvis av nordmenn er de siste årene overtalt av bankerselgere og "finansrådgivere" til å satse store summer på elendige produkter, ofte med lånte penger. Men ikke alle som føler seg ført bak lyset har klagemuligheter. Klageadgangen avhenger nemlig av om selgeren er tilsluttet en av de fire organisasjonene som er medlem i Bankklagenemnda. Har du for eksempel handlet dårlige strukturerte produkter hos en bank eller et selskap tilknyttet Bankklagenemnda, kan du få en gratis og nøytral behandling av din sak. Dersom handelen har gått gjennom en uavhengig megler eller finansrådgiver, blir saken avvist av Bankklagenemnda og du må gå til en kostbar rettssak på egenhånd.

- Dette er urimelig. Forbrukerrådet tar derfor til orde for at obligatorisk medlemskap i Bankklagenemnda eller annen klageordning som er gratis for forbrukerne, må bli et konsesjonskrav, sier Bjørnar Eilertsen, som er rådgiver i Forbrukerrådet. Dette krever i så fall en lovendring og er dermed ikke gjort over natten.

Positivt tilsyn

Kredittilsynet, som er ansvarlig tilsynsmyndighet for finansbransjen, er positivt innstilt til å bedre forbrukernes klageadgang.

- Kredittilsynet har ikke noe prinsipielt mot en obligatorisk klageordning, men dette er en politisk beslutning som så langt ikke har vært utredet. For eiendomsmeglere og inkassoselskaper er det innført krav om medlemskap i klageordning, noe som fungerer bra. Før en slik ordning eventuelt innføres for selgere av investeringstjenester, må det utredes at dette er forenlig med EU-lovgiving, blant annet at det ikke virker konkurransevridende, sier Eirik Bunæs, som er avdelingsdirektør i Kredittilsynet.

Politikk tar lang tid, men Bankklagenemnda jobber også med å forbedre dagens klageordning.

Utvidet nemnd

- For tiden behandler Bankklagenemnda kun klager på finans- og investeringsrådgivere som er tilsluttet FNH, Sparebankforeningen, Verdipapirfondenes Forening eller Finansieringsselskapenes Forening. Det betyr at ingen av de uavhengige selskapene som driver rådgiving og salg av finansielle produkter kan klages inn for Bankklagenemnda, sier Per Fiskerud, som er sekretariatssjef i Bankklagenemnda.

For å bedre klagemulightene, vil Bankklagenemnda invitere uavhengige selgere av spareprodukter til frivillig medlemsskap i nemnda.

- I løpet av oktober vil vi invitere frittstående selskaper til å bli medlemmer i Bankklagenemnda. Dersom dette blir tatt godt i mot, vil det kunne bety bedre klagemuligheter fra årsskiftet eller tidlig i 2009, sier Fiskerud.

Ulempen er at ordningen er frivillig. Dermed må vi forbrukere selv sjekke om firmaet som prøver å selge spareprodukter, er medlem av Bankklagenemnda. På hjemmesidene til Bankklagenemnda finnes det ingen slik oversikt, så man må ringe eller be selgerne dokumentere at de er tilknyttet nemnda. En obligatorisk klageordning vil derfor være bedre. Selv om de uavhengige selgerne av råtne spareprodukter fremdeles ikke er med i noen klageordninger, kan det likevel være muligheter for å klage dersom investeringen er lånefinansiert.

Ta banken

De fleste som har blitt påprakket strukturerte spareprodukter de siste årene, har hel eller delvis lånefinansiering av "investeringen". Inntil MiFID-direktivet trådte i kraft i april, var det mulig å låne med sikkerhet i spareproduktene. Dette kan bety at bankene kan stilles ansvarlige for å ha finansiert produkter de visste eller burde ha visst var dårlige. I så fall vil det være mulig å klage bankene inn for Bankklagenemnda. Denne muligheten er foreløpig ikke avklart i forhold til dagens regler, men Kredittilsynet utelukker ikke at bankene kan ha et ansvar.

- I saker der mindre selskaper selger spareprodukter som finansieres med lån i banker tilknyttet Bankklagenemnda, er det grunn til å tro at banken vil ha et visst ansvar, sier Bunæs.

Bankklagenemnda vil heller ikke utelukke et slikt ansvar.

- Vi har ikke foretatt en juridisk avklaring i saker der en bank tilsluttet Bankklagenemnda låner ut penger til investeringer via selskaper som ikke gir klageadgang til Bankklagenemnda. Slike saker må avklares i hvert enkelt tilfelle, sier Fiskerud.

Forbrukerrådet ønsker nå å få avklart bankenes ansvar i forbindelse med finansiering av strukturerte produkter.

- Vi sender nå et brev til Kredittilsynet, der vi ber om en avklaring av bankenes ansvar og om det vil være mulig å stille dem til ansvar for tap der de har gitt lånt til dårlige spareprodukter. I tillegg vil vi be Finansdepartementet se på konsesjonskravene til selgere av finansielle produkter, sier Bjønar Eilertsen i Forbrukerrådet.

- Forbrukerrådet tar til orde for at alle som selger spareprodukter må med i en obligatorisk klageordning, sier Bjørnar Eilertsen. (Foto: )