I nissens fotspor

Hei hå så er det jul igjen. Forbruker-rapporten har besøkt nisseparkene ved Polarsirkelen i Nord-Finland og i den norske fjellheimen. Det ble to ulike opplevelser.

Berit Brinchmann Njarga og Helen Wille Journalist og journalist , 16.12.2008 07:00 Også publisert i Forbrukerrapporten desember 2008

Er nisselandene i finske Rovaniemi og norske Savalen en ekte opplevelse for juleentusiaster, mon tro? Eller ren business i form av kjøp og salg? Kanskje noe midt i mellom?

Etter forhåndsomtalen å dømme, ønske-ser vi uansett for oss et par bortgjemte vintereventyr langt inni skogen, med nisser og dverger som snubler i berget mens klangen av snekring gir gjenlyd i snødekte grantrær. Det ble ikke helt sånn. Og nissen befinner seg alle andre steder enn på låven med julegrøten sin.

Vil du hilse på julenissen ved Polarsirkelen helt nord i Finland, belag deg på en time i kø, dominert av japanere som fryder seg ved tanken på et «hoihoi» og posering med selveste nissefar, hvor minnet i form av bilde med hjem, koster penger.

Nisselandet i Rovaniemi er førjulens symbol på kjøp og salg. Det er åpenbart en grunn til at inngangen er gratis. Blant blinkende velkomstskilt og iskald vinterkulde, blir vi umiddelbart dratt inn i et kjøpssug så fort vi entrer juleparken. På forgjeves jakt etter den gode, gamle fjøsnissen som sitter over julegrøten sin, fant vi velkomstbutikker fulle av glassnisser, reinsdyr og julenips, uansett hvor vi beveget oss, akkompagnert av julemusikk som spilte akkurat litt for lavt til å vekke opp stemningen. Med «Glade jul» erstattet av «Jingle bells» og Shell bensinstasjon rett over den trafikkerte hovedveien som går langs parken, ble ikke følelsen av å befinne seg i julenissens eventyrland akkurat overveldende.

– Hvorfor oppsøker vi egentlig disse stedene, er det for «julestemningens » skyld eller blir vi ubevisst dratt med i det kommersielle dragsuget?

– Utfluktene til Nisseland blir på linje med dyrepark, Kaptein Sabeltann og Disney-landene – fornøyelsesstedene binder familien sammen i form av minner fra opplevelser som er blitt en del av fortellingene, sier forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo), Ragnhild Brusdal.

Hun mener kommersialiseringen av førjulstiden er i ferd med å ta overhånd.

Prislapp

– Nisseland kan være sympatisk hvis de fungerer som motvekt for Colanissen, samtidig som de kulturelt ivaretar de gode, gamle juletradisjonene med nisser og nissekoner, islendere og tresko. Når det ikke er tilfellet, fremstår de som lite annet enn enda en arena hvor kjøp og salg er dominerende, fortsetter Brusdal.

At salgsteknikken fungerer, kan de to utsendte «nissereporterne» fra Forbruker-rapporten bekrefte. Så vidt innenfor døra, blir vi automatisk dratt inn i butikkene som ligger på rad og rekke, blant plastjuletrær og selvlysende skilt i grønt og oransje.

– Hele barndommen er jo blitt mye mer preget av kjøp og salg. Det meste skjer gjennom kommersialisering. Samme er tilfellet for julen, som lett kan sørge for at forskjellene mellom barn blir ytterligere forsterket. Vi er på vei inn i et ritual rundt julefeiringen som er ganske kostbart. Julen har fått en prislapp, og det starter tidlig i november. Det som for eksempel begynte så smått med førjulskalendere, er blitt stor butikk, sier Brusdal.

Prislappene følger oss videre fra inngangen gjennom Nisseland som består av lite annet enn enkelte trebygg dekorert med blinklys og plastnisser. Nisser og engler er betalt, på tide å finne selve Nissefar. Men hvor er han?

Mens kulda biter fra tærne opp og ut gjennom topplua, smetter vi inn på nissens «kontor» hvor vi kan få det berømte bildet av oss selv sammen med julenissen. Vel å merke hvis vi gidder spandere en time i kø og betale for det. Vi beveger oss videre til nissens «postkontor» hvor vi får skrive brev og hamstre julekort med diverse annen julenips. Posthyllene er stablet med hilsener fra hele verden.

I en glassbolle har små babyer etterlatt smokkene sine til julenissen på vegne av foreldrene, og omkring bordene sitter besøkende og sender julehilsen rablet ned på postkort som de fornøyd klistrer frimerke på. Det er jo ikke hver dag man får muligheten til sende julekort fra Polarsirkelen!

Noe nærmere assosiasjoner til julenissen kommer du imidlertid heller ikke i Rovaniemi. Juleparken har dessuten ikke riktig bestemt om de skal fokusere på finske, amerikanske eller polske tradisjoner, så her er en lett blanding av det meste.

– Hva slags effekt har egentlig slike nisseland på barna?

– Den blir som med Kaptein Sabeltann. De blir gira. Samtidig er det viktigere å ha vært der enn å være der. Kunne fortelle om det i etterkant og dele minnene med familien. Fornøyelsesparkene er med på å skape samhold, og gir familiene gode påskudd til å skeie ut litt sammen, men det er ikke festlig for de som ikke har mulighet til å dra og dele opplevelsene, sier Brusdal.

Hvorvidt entusiasmen er større hos barna enn hos de voksne, er ikke lett å si. Når Forbruker-rapporten er på besøk, står det flere voksne enn barn i kø for å ta bilde og utveksle fraser inne hos nissen som sitter oppstilt slik som de vi finner på kjøpesentrene.

Mens oppspilte besøkende poserer leende på utsiden for fotografering med ansikter inni hoder på reinsdyr og samenisser. Podene derimot, glimrer med sitt fravær, også inne på postkontoret. Av de over 30 000 brevene nissen mottar daglig rundt jul, kommer mange fra voksne.

Brev til nissen

Så var du blant dem som pleide å sitte med stjerner i øynene et par uker før julaften og skrive ønskeliste som du ikke riktig visste om nådde Nordpolen eller havnet i en gjenglemt sekk på postkontoret, er det ifølge Brusdal stadig like populært å skrive brev til nissen.

Om du har rundet ti eller femti kan du trygt fortsette barndomsritualet. Eldre generasjoner sørger nemlig for en stor del av brevene som strømmer inn til nissen før jul.

– Det er kanskje litt overraskende at foreldre skriver for babyene sine. De tror jo ikke på nissen, men det hører med blant førjulsritualene.

Halvparten av hva barn faktisk ønsker seg, har foreldrene skrevet. De ønsker seg mer fornuft til sine små i form av myke pakker og underholdning. For øvrig er Disneyfilmer gjengangere på ønskelistene fra år til år. Det er også store kjønnsforskjeller blant ønskene.

Julenissen har fått 12,5 millioner brev fra 197 land verden over. Rundt juletider kan han daglig motta rundt 32 000 brev. De fleste kommer fra England, Italia, Polen og Finland. I fjor fikk nissen 700 000 brev. Nordpolen, Pingvinveien og Reinsdyrsveien er fiktive adresser som går igjen hos avsenderne.

– Hva skriver de om?

– Fraser som «I år skal jeg være hos mor, i fjor var jeg hos far. Vi har flyttet, men når det er julaften, er vi hos mormor. Tanten min heter Lise og onkel heter Per. Jeg håper du kommer, så skal jeg sette ut grøten…». Nissen er veldig ekte for mange som skriver, og lever i en fantasiverden. Jentene er særlig smiskete og spør hvordan nissen har det, før de går i gang med lista ut fra ideen om at de skal være snille for å få belønning, mens guttene går rett på «jeg skal ha ditt og datt..». Noen takker for det de fikk i fjor, forteller Brusdal.

Brev til og fra julenissen er også blitt stor butikk. Tanken bak er stadig å tjene penger. Du kan til og med bestille en egen hilsen, hvis du er villig til å betale for det. Så mens skumringen brer seg, gradestokken bikker minus femten og stjernene titter fram, må vi bare kjøpe en sånn glasskule med nisse inni som vi kan riste på, for snev av julemagi. Det ble ingen visitt uten handleposer. Og julenissen finner vi kanskje et annet sted ...

(Foto: Berit B. Njarga)