Gjensidige forsikring betaler kundene tilbake det de har tatt inn for mye i forsikringspremie. Forbrukerrådet mener at forbrukerne ville fått mest igjen hvis selskapet i utgangspunktet hadde tilbydd forsikring med lavere pris og bedre vilkår.
Gjensidiges tilbakebetalingsprogrammer er dermed med på å gjøre markedet mindre oversiktelig:
- Den reelle prisen kunden betaler blir skjult, og det blir vanskeligere for forbrukerne å orientere seg. Tilbakebetalingsprogrammet fremstår som et lojalitetsprogram, sier underdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.
Forbrukerrådet synes også det er påfallende at Gjensidige, som har lang erfaring med risikoberegning, tar inn så mye i forsikringspremie at de må betale tilbake til sine kunder, sier Jensen.
- Kostnadene ved å administrere og markedsføre utbyttene anses å være uvettig bruk av penger, når den største gevinsten for kundene ville vært lavere pris i utgangspunktet, sier Jensen.
- Dette hadde man unngått ved å sette ned premiene. Kundene får mindre igjen av overskuddet på denne måten, ettersom de må betale skatt av utbyttet, sier Jensen.
- Man kan sette spørsmålstegn ved hvorfor ikke selskapet har delt ut penger tidligere år. Overskuddene har ikke manglet.
Summert over de 5 siste årene har Gjensidige hatt et samlet årsresultat på 14,3 milliarder kroner i overskudd.
Det er ikke så vanskelig å se hvor overskuddet har gått. Avsetningspostene har vokst radikalt. Den største posten, Erstatningsavsetninger, var i siste årsregnskap på hele 23 milliarder kroner. For fem år siden var posten på 10 milliarder.
For å illustrere hva dette beløpet i praksis betyr, er det naturlig å se på hvor mye Gjensidige betaler ut i erstatninger til kundene. I fjor betalte Gjensidige ut 11,7 milliarder kroner i erstatninger til kundene. Erstatningsavsetningen kan altså dekke to års utbetalinger til forsikringskundene.
- I fjor alene vokste erstatningsavsetningen med 5,6 tusen millioner kroner. At Gjensidige nå velger å tilbakeføre 766 millioner kroner gjør dem ikke til forsikringskundenes beste venn, mener Jensen.
Også posten for premieavsetninger har vokst i Gjensidige. Gjennom de siste 5 årene har den vokst med 30 prosent - og er i siste årsregnskap på 6 mrd kroner.
- Det er ingen tvil om at Gjensidige er godt kapitalisert, men det er kundene som har betalt. Gjensidige på sin side får med seg smekkfulle skattekister på veien inn i Børsen– sier Jensen.
- Det blir er litt som å stivpynte bruden, og sende regning til gamle kjente.
Gjensidige vedtok på Generalforsamlingen i 2007 å notere selskapet på Oslo Børs.
Gjensidige blir mindre særegent, men for forbrukere er det mindre viktigere enn pris og vilkår
Eierstrukturen i Gjensidige har historisk vært annerledes enn i andre forsikringsselskap. Men det er god grunn til å hevde at Gjensidige er i bevegelse mot en ordinær kommersiell forretningsmodell, ved innføringen av egenkapitalbevis som verdipapir og at regionale representantskap og regionale styrer er avviklet.
Når Gjensidige tidligere har påberopt seg en mer demokratisk eierstruktur enn andre forsikringsselskap, er det begrunnet i at kundene har hatt og fortsatt har mulighet til å velge kunderepresentanter til Generalforsamlingen.
Generalforsamlingen er Gjensidiges øverste organ. Generalforsamlingen vil fra 2007 avgjøre hvor mye av overskuddet som skal gå til eiere av egenkapitalbevis og til kunder. Om det faktisk skal utbetales utbytte bestemmes ikke av Generalforsamlingen, men av Konsernstyret.
Øvrig organisasjonsstruktur under Generalforsamlingen følger strukturen til finansinstitusjoner i Norge, heter det i årsrapporten fra 2007.
- Står man utenfor selskapet, er det lett å bli skeptiske til hvor sterkt kundedemokrati egentlig er i Gjensidige. Det kommuniseres ikke hvor mange de 1 000 000 kundene som faktisk benytter stemmeretten i valg av kunderepresentant – bortsett fra at den er lav. Heller ikke reglene for nominasjon av representantskandidater er lett å finne – hevder Jensen.
At innføringen av egenkapitalbevisene vil representerer en ny epoke for Gjensidige, kan man se ved å hente frem tidligere årsrapporter. I årsrapporten for 2005 heter det at
”Kundene [Tilsvarende Eierne av Gjensidige på det tidspunktet, Forbrukerrådets merknad] har ikke en personlig økonomisk interesse i selskapets resultat tilsvarende aksjonærer i et aksjeselskap” (årsrapport 2005).
Det blir vanskelig å tenke seg at fremtidige eiere av egenkapitalbevis i Gjensidige skal tenke på sitt verdipapir som noe annet en aksje – dog heftet med kompliserte stemmerettigheter. Hvis så ikke blir tilfelle, er det vanskelig å forstå hva Gjensidige kan oppnå med børsnotering.
- Forbrukerrådet har ikke de sterkeste meningene om hvordan Gjensidige organiserer selskapet, men vi tror det vil være fordel for forbrukerne at det som hittil har fremstått som et skinndemokratisk kooperativ, nærmer seg en mer konvensjonell organisering.
- Fordelen består i at man lettere kan sammenlikne selskapene i skadeforsikringsmarkedet, sier Jensen, som understreker at Forbrukerrådet er ikke sterkt engasjert i organiseringen av Gjensidige. Det fordi vi vet at for kundene er vilkår og pris viktigst ved valg av skadeforsikring, ikke eierstrukturen i selskapet.
- Vårt primære engasjement er at kundene må få ryddig vilkår og forutsigbare priser, mener Jorge B. Jensen.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
- Forbrukerne ville fått mest igjen hvis selskapet i utgangspunktet hadde tilbydd forsikring med lavere pris og bedre vilkår, sier Jorge Jensen. (Foto: )
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
