Å se fotball på tv, lese Aftenposten ved frokostbordet og spise kjøttkaker til middag er omtrent så «lite kult» som det går an å bli. Trur eg. Eller trudde eg, riktigere sagt. Helt til jeg pratet med medieforsker Tanja Storsul.
Å LESE AVISER har den siste tiden gitt meg en følelse av å være håpløst gammeldags. VG kan nemlig fortelle oss at nå er blogger vår viktigste nyhetskanal, det er ingen som leser aviser lenger. Helgens fotballmål ser vi på YouTube, mens vi nyter kald Sushi til middag.
Etter å ha lest VG og pratet med min tilenhver- tid-oppdaterte kollega, hadde jeg nemlig tenkt å skrive en artikkel om våre nye medievaner og det spennende året 2007 når medievanene våre virkelig skulle snus opp ned. Så feil kan man ta.
- Det der er bare «hype», noe mediene har blåst opp så vi tror det gjelder oss alle. De fleste vil fortsatt lese aviser, se tv og høre radio, sier medieforsker Tanja Storsul.
Takk skal du ha, Tanja. Et lite sekund er jeg ganske irritert. Hva skal jeg gjøre nå? Jeg kan jo ikke skrive en sak om at vi fortsatt ser på tv, at vi fortsatt leser aviser. Går det an å skrive en artikkel om ingenting?
Og dermed var jeg altså fanget av det samme viruset som mine kollegaer i resten av Medie- Norge. Det er klart det er morsommere å skrive om noe nytt. Nå skjønner jeg hvorfor Statens institutt for forbruksforskning blir fortvilet når de leser at alle spiser Sushi, hvorpå de så gjør en undersøkelse som viser at alle fortsatt spiser kjøttkaker. Den undersøkelsen er det ingen som vil skrive om.
Men noen ganger er det godt å se at ikke alt går så fort. Kall meg gjerne gammeldags, men jeg liker i grunnen tanken på at folk sitter rundt i de små husene sine og ser på fotball, leser avisa og spiser mors gode kjøttkaker. Og det er grunnen til at jeg likevel vil fortelle fra min samtale med medieforskeren.
- Vi har fått ny teknologi som gir oss veldig mange nye muligheter, og mange tar i bruk denne teknologien. Samtidig holder folk flest på gamle vaner. Det å endre medievaner generelt tar mye lengre tid, sier Tanja Storsul. Teknologien hun prater om, er tv over internett, radiosendinger via Podkast, opptaksmaskiner som gjør at du kan se tv-programmene når du, og ikke tv-kanalen, ønsker det.
- Vi ser fortsatt mye på tv, og vi ser på tv på samme måte som tidligere. Det at vi har fått ny teknologi, gjør ikke at vi bruker de gamle mediene mindre, vi bruker bare flere medier samtidig. Og vi bruker generelt mye mer tid på medier nå enn vi gjorde tidligere.
Noen grupper har imidlertid også hatt en nedgang i tv-tittingen, som unge gutter.
- Ungdom ser mer på tv nå enn de gjorde for 10 år siden, men de siste årene har de hatt en nedgang.
- Jeg trodde alle nå bare så på pc-en eller via mobilen?
- Jo, vi ser gjerne på små videosnutter på YouTube, og mye av det vi ser der er jo opptak fra tv. Noe i veldig dårlig kvalitet, gjerne tatt opp med mobilkamera foran tv-en. Vi ser ganske mye video på datamaskinen, men når vi skal se på tv, så vil vi se det på en ordenlig tv. Helst en stor tv. Den største endringen de siste årene er kanskje at alle plutselig har fått seg flatskjerm.
De fleste av oss vil også oppleve en nedgang i tvtittingen de neste årene. De nye boksene som lar oss ta opp tv-programmene og se dem når vi vil, vil nok også føre til en effektivisering av tv-tittingen.
Riktignok dersom de er brukervennlige nok.
- Vi har jo kunnet ta opp programmer helt siden VHS-spilleren kom på markedet, men det har vært for tungvint. Nå kommer det nye løsninger som gjør at dette i større grad kan bli en del av hverdagen, spesielt når NTV nå begynner overgangen til digitalt bakkenett til høsten.
NTV er en forkortelse for Norges Televisjon, et samarbeid mellom NRK, TV2 og Telenor. NTV bygger ut et digitalt bakkenett som gjør at mange tv-kanaler som i dag bare er tilgjengelige for noen få, vil bli allment tilgjengelige på samme måte som NRK er i dag. I forbindelse med overgang til det digitale nettet må alle som ser tv via antenne, uansett skaffe seg en boks som kan oversette de digitale signalene i nettet til den analoge tv-en. Etter en kort overgangsperiode vil det analoge nettet skrus av, og de som da ikke har skaffet seg disse digitale boksene, vil få svarte TV-skjermer.
De digitale boksene som lar deg ta opp tvprogrammer, har skapt stor uenighet blant produsenter og distributører, først og fremst dreier konflikten seg om kopisperrer. De som leverer innholdet er redde for at de ikke skal få betalt for innholdet sitt, og at en film for eksempel skal distribueres til venner og kjente, eller enda verre: at andre kan lage digitale kopier av filmene som de så kan leie ut eller selge. Men ifølge medieforskeren er ikke alle kanalene like redde for at deres innhold skal spre seg.
- Jeg tror at mye av fildelingen kan ses på også som promotering og annonsering, men bransjen ønsker ikke et illegalt marked ved siden av.
Problemene for brukerne kommer ifølge Storsul, dersom TV-kanalene legger inn så store kopisperrer at man må betale for alt som blir sendt ut, og at man bare kan laste ned innholdet én gang.
- Slike kopisperrer er teknisk mulig, men alt som er mulig vil ikke bli gjort. For det må være attraktivt å abonnere på en betal-tv-kanal. Dersom kopisperrene hindrer at ulike familiemedlemmer kan se programmet når de ønsker, blir det mindre attraktivt å abonnere på kanalen.
- Her blir det altså et skille mellom allmennkringkasterne og de andre?
- Ja, det ser vi for eksempel ved at NRK legger ut mye mer på Podkast og web tv enn for eksempel TV2 gjør. Det handler i stor grad om at NRK produserer mye av innholdet sitt selv, slik at de selv sitter på rettighetene, og kan distribuere det. Mens TV2 kjøper inn nesten alt innholdet sitt, de lager jo nesten ingen ting selv bortsett fra nyheter. Det betyr at de da må kjøpe retten til å sende det på tv, mens de ikke kjøper retten til å distribuere det på nett eller på Podkast. Så rettighetsproblematikken her definerer i stor grad hvilken plattform de går videre på.
Ifølge Storsul er det problematisk at så mye av underholdningen så langt har vært gratis.
- Jeg tror de gjorde noe veldig dumt på musikkmarkedet ved at det tok så lang tid før man fikk etablert en betalingstjeneste, for da hadde det etablert seg et illegalt marked hvor noen tok betalt likevel, men så spredde det seg, og folk bare deler filer med hverandre. Hvis de hadde vært tidligere ute med iTunes og liknende, så kan det hende at det ikke hadde rukket å etablere seg et så sterkt illegalt gratismarked. Nå begynner jo folk å ha høy nok båndbredde til at folk kan laste ned film. Og da vil det være smart av bransjen å etablere betalingstilbud før gratisvirksomheten vokser for mye.
- Ungdommer tar vel i større grad i bruk de nye mediene?
- Ja. Ungdom leser mindre aviser enn tidligere. De får nok i stor grad tak i nyheter om det de interesserer seg for via blogger. Ungdom har ikke lagt seg til så fastlagte medierutiner som vi voksne har, og er derfor raskere til å ta i bruk ny teknologi. Men hvorvidt de vil fortsette med dette når de blir voksne, vet vi ikke.
Hillary Clinton presenterte nylig sitt program og sin profil i anledning presidentvalget i USA. Hun gjorde det på sin blogg. Tre av fire kandidaturer på demokratenes side har blitt lansert via blogger. På den måten kan de selv styre informasjonen og unngå kritiske spørsmål.
- På den ene siden gir blogging de mektige makt over informasjonen. Samtidig er bloggene en mulighet for vanlige folk til å uttrykke seg, folk som aldri blir ringt opp av journalister som lurer på hva de mener.
Det finnes eksempler på god blogging, og dessverre også mange eksempler på at blogging blir brukt på uønsket vis.
- Blogger misbrukes til å spre sladder og ondskapsfulle rykter om folk. Terrorister bruker nettet, ikke bare til å spre informasjonen sin, men også til å koordinere seg. Det har også vært flere eksempler der for eksempel Ku Klux Klan i USA lager sider som ser ut som nøytrale informasjonssider om for eksempel den andre verdenskrigen som skoleelever kan bruke i skolearbeidet, og som når man går inn i det, faktisk er ganske horrible saker.
- Hvordan vil de nye mulighetene påvirke oss det neste året?
- Alle får muligheten til å styre mediebruken sin helt og fullt selv. Mulighetene ligger der for å se filmer når man vil, for å skaffe seg omtrent all den informasjonen man ønsker seg når man vil det, fra lokale, nasjonale og internasjonale nyhetskilder. Hvis man har tid og krefter, er det veldig få begrensninger på den informasjonen vi kan skaffe. Og veldig mye av informasjonen skaffer vi gratis. Og vi kan ta den med oss i veldig mange format. Vi kan høre på Podkast, vi kan skaffe oss en digital opptaker og se tv-programmer tidsforskjøvet. Vi kan se tv på mobiltelefonen og på Playstation Portable.
- Er dette ønskelig? Vil det gi oss en enklere hverdag?
- Det er fryktelig spennende. Men det krever litt innsats. Det krever at vi har utstyr, og at vi setter oss inn i bruken av dette utstyret. Vi vil nok styre noe, at vi leser nettavisene når vi vil, bruker Podkast, ser gamle videoklipp i YouTube, mens i den nærmeste fremtiden vil fellessendingene på tv fortsatt ha stor betydning.
- For å kunne ha diskusjoner i lunsjen?
- Ja, og for å kommunisere med hverandre om det vi ser. Vi sender hverandre tekstmeldinger mens vi ser på tv. «Nå må du se på NRK» eller «dette var nifst» eller «så du hva Jens Stoltenberg sa nå?». Vi sender jo ikke en sms til andre om hva vi ser på tv, hvis vi vet at ingen andre ser på akkurat da. Vi kommuniserer stadig mer samtidig som vi bruker media, og da er det et poeng å se det på samme tid.
En ulempe med mulighetene kan muligens være at man ikke lenger har noen unnskyldning for å ikke ha fått med seg de siste nyhetene, så lenge nyhetene alltid er tilgjengelige.
- Ja, jeg tror det allerede er litt sånn. Jeg sjekker jo nettavisene altfor ofte i løpet av dagen. I stedet for å se bort ifra skjermen, så blir nettavisene pausemusikken.
- Hva gjør dette med oss?
- Det gjør at stadig mer av erfaringene våre er medierelaterte. Enten ved at inntrykkene våre kommer fra media eller ved at når vi uttaler oss og prøver å påvirke samfunnet, så skjer det også gjennom media. Det betyr at flere har muligheter til å være med å diskutere og bidra til den informasjonen vi har. Nå skal det sies at veldig mange blogger blir nok ikke lest av flere enn den som skriver bloggen selv, men man har i hvert fall muligheten til å uttale seg.
Det er ikke bare ungdommer som tar i bruk ny teknologi, selv om de i større grad baserer mediebruken på den.
- Nei, både ungdommer, voksne og gamle ligger nå og sover med mobiltelefonen ved siden av seg. Teknologien kan gjøre oss til einstøinger, men de fleste blir mer sosiale. Kanskje spesielt for mange eldre, som i mange år har hatt tv-en som eneste sosiale faktor. Nå har mange begynt å sjekke barnebarnas blogger og drive slektsgransking på internett, sier medieforsker Tanja Storsul.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Tanja Storsul er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.- Vi har fått ny teknologi som gir oss veldig mange nye muligheter, og mange tar i bruk denne teknologien. Samtidig holder folk flest på gamle vaner. Det å endre medievaner generelt tar mye lengre tid, sier hun. (Foto: Scanpix)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)