Titusen tommeltotter i offentlig debatt

Ytringsfriheten er et Klondyke for medieindustrien. NRK og TV2 tjener millioner på Ola og Karis bidrag til samfunnsdebatten.

Atle Egil Glomstad Publisert: 03.07.2007 06:00 Også publisert i Forbruker-rapporten juni 2007

MED SNART NI HUNDRE SENDINGER på samvittigheten, har TV2s debattprogram Tabloid gått i bresjen for allmenn sms-deltakelse i samfunnsdebatten. Og med flere tusen innsendere per sending, har tilbudet blitt en millionindustri for de forskjellige medieselskapene. Hvordan inntektene forvaltes, er en debatt allmennheten ikke får delta i. Dette er en forretningshemmelighet mellom aktørene som rasjonerer millionene seg imellom.

Det er blitt et velkjent scenario i de tusen hjem. Tidlig kveld i stua, kaffekjelen fråder og damper om kapp med debattantene i TV-studio. Ola skjønner at det er på høy tid å gripe inn, han kaster seg over mobilen. Et halvt minutt senere glir replikken hans med utvetydig tyngde over skjermen: «Stå på Siv Jensen, du er ei grepa dame! Ola, Tynset».

Han trekker et lettelsens sukk, lener seg tilbake i godstolen og innvilger seg nok et stykke kake. Ola har gjort sin borgerplikt, det får så være at det også denne gangen kostet ham fem kroner.

Sms-TV er for mange synonymt med demokratisering av offentligheten. Både mediene og brukerne av tilbudet er enige; diskusjoner som berører oss alle, bør vel også inkludere oss alle. Offentlig debatt er ikke lenger et elitistisk forum, der velartikulerte eksperter kjemper om å gjøre politisk gevinst på hva det måtte være. Redaksjon 1 og Standpunkt på NRK, samt Tabloid og Holmgang på TV2, er debattarenaer som lenge har latt TV-publikum delta i diskusjonene fra godstolen hjemme.

Forslag om prisregulering

Espen Ytreberg, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, forteller at publikum nok aldri får vite hva de egentlig får igjen for å satse sin ytring:

- Noen få får jo valuta for pengene ved å se sin mening uttrykt på TV. Når det gjelder inntektene fra sms-innspill, fordeles disse mellom nettleverandøren, kanalen og produksjonsselskapene. Slike tall regner aktørene som forretningshemmeligheter, og dermed er det vanskelig for oss å få innsyn i dem. Vårt foreløpige inntrykk er at nettleverandører som Telenor tjener mest, men at også kanalene satser på dette som en vesentlig inntektskilde, sier Ytreberg. Han forteller videre at en lovfestet prisregulering på tilbudet må være opp til politikerne å bestemme, ikke forskerne.

I et brev til Barne- og likestillingsdepartementet, datert 01.11.2006, har Medietilsynet lagt fram forslag om endring av markedsføringsloven. Lise Langnes, rådgiver i Medietilsynet, forteller at det absolutt er behov for prisregulering, og at den høye prisen er et stort problem som bidrar til det kommersielle presset som utøves gjennom tilbudet av sms-tjenester:

- Dette forslaget omfatter sms-TV generelt. Den høye prisen rammer brukerne av tilbudet i debattprogrammer så vel som i barne- og ungdomsprogrammer. Men det er spesielt i programmer rettet mot yngre, hvor det gjerne legges opp til en interaksjon mellom programlederne og publikum, at problemet gjør seg mest gjeldende, forteller Langnes.

I Medietilsynets høringsuttalelse til departementet, foreslås det å ha et maksimalprissystem nedfelt i markedsføringsloven, eller at dette søkes oppnådd ved overenskomster med aktørene, altså teleselskaper, innholdsleverandører og kringkastere (selvregulering).

- Sms-innspill på redaksjonelt grunnlag, som for eksempel i debattprogrammer hvor innspillene har en tematisk sammenheng med programmets innhold, er mindre problematisk enn de sms-tjenester som er særlig utbredt i typiske ungdomsprogrammer. Det bør uansett knyttes en generell bestemmelse om prisregulering til forbrukerlovgivning, sier Langnes.

Informasjonsdirektør ved Post- og Teletilsynet, Anne Marie Storli, opplyser at det per i dag vil være vanskelig å iverksette en slik prisregulering.

- Sluttbrukerpriser avtales mellom kunde og teleoperatør. Vi har dermed ikke fullmakt til å regulere disse prisene, sier Storli.

Lojalitet sikrer suksess

En studie omkring økende publikumsdeltakelse i mediene, ble utført ved Institutt for medier og kommunikasjon i tidsrommet 2003 – 2005. Studien viser at redaksjonenes førsteprioritet er å sikre publikums lojalitet. Tesen er at publikum blir mer lojale til mediet, hvis de også har anledning til å påvirke innholdet. Lojalitet er for medieselskapene en nyttig forsvarsstrategi mot konkurrentene. Dette smaker av at mediene i første rekke er opptatt av å sikre egen suksess, fremfor å la publikumsdeltakelse være en fanebærer for demokratisering.

Studien ble utført ved at redaktører og mellomledere gikk gjennom flere intervjurunder, for deretter å rangere grunnene til at mediene bør satse på publikumsdeltakelse. Studien, som er et ledd i forskningsprosjektet «Participation and Play in Converging Media», omfatter publikumsdeltakelse i sin helhet, og er ikke utelukkende myntet på sms-TV.

Resultatet viser at demokratisering ikke scorer særlig høyt på rangstigen. Derimot står innovasjon og nye inntjeningsmuligheter høyt i kurs sammen med publikumslojaliteten. Nytenkning og profitthensyn er naturlige prioriteringer i medieindustrien. At mer interaktivitet med publikum gir mer lojalitet enn andre strategier, viser seg også å være riktig.

- Det meste tyder på at interaktive tilbud kan brukes med suksess for å sikre økt lojalitet. Det er bred enighet om dette blant beslutningstakerne i norsk medieindustri, sier Espen Ytreberg.

Temperert engasjement gir sjel Om allmenn medvirkning tilfører noe til debatten, om det på noen som helst måte påvirker innhold og utfall, finnes det ifølge Ytreberg ikke noe entydig svar på:

- Hvorvidt sms-innspill bidrar med noe vesentlig til debatten, kommer jo an på hva man regner som vesentlig. Mye tyder iallfall på at sms rekrutterer andre samfunnsgrupper til debattene enn de som tradisjonelt dominerer som inviterte i debattstudioet.

Ytreberg forteller videre at det kan være vanskelig å gi noe demografisk utsnitt av sms-brukerne på de forskjellige debattarenaene, men at man ser en tendens:

- Tenåringene er overrepresenterte, og det finnes indisier fra nyere medieforskning på at høyreradikale meninger er overrepresentert i tekstmeldinger til enkelte debattprogrammer, mener Ytreberg.

Si din mening via sms nå! Mange oppfatter den nye trenden som en demoktratisering, men det er ikke selvsagt at din melding kommer på skjermen. (Foto: )