Snart slutt på råsalg av spareprodukter

Hører til bank og investering

Flere av oss går i pluss på sparekontoen. Dermed dukker alskens rådgivere, selgere og pengedoktorer opp. Et EU-direktiv skal nå stramme opp bransjen. Men du bør selv ta forholdsregler.

Henrik V. Ebne Informasjonsrådgiver/journalist, 29.01.2007 05:00 Også publisert i Forbruker-rapporten januar 2007

KURVENE PEKER ALLTID potent oppover i brosjyrene til selgerne av produkter med navn som «aksjeindekslinkobligasjoner med tapsgaranti».

Dessverre er virkeligheten ofte mindre rosenrød enn papirfargen i brosjyrene. Og tapsgarantiene handler som regel mer om å hindre tap for bankene enn for deg, eventuelt at du er garantert å tape penger.

Vær klar over at rådgiverne i bankene i de fleste tilfeller er selgere som får provisjon av eget salg. Dessverre vet ikke selgerne alltid hva de markedsfører og hvilken risiko de påfører kundene. Hvilket produkt tror du en «rådgiver » vil anbefale deg; det som gir én prosent provisjon eller det som gir rådgiveren tre prosent av pengene dine?

Hittil har du som kunde måttet stole blindt på bankpersonale og andre rådgivere. Du får heller ikke vite hva rådgivere og selgere tjener på ulike produkter, og dermed hvilke egeninteresser de har.

Nå strammer EU grepet. Om ett år skal et nytt direktiv være en del av norsk lov. Navnet på direktivet lyder nesten som et moderne spareprodukt; MiFID, som står for Markets in Financial Instruments Directive. Når dette blir en del av Norges lover, vil det kunne forbedre rettighetene for forbrukere som forsøkes overtalt til å satse sparepenger i finurlige investeringer.

Strengere krav

I dag er veltalenhet og pene klær stort sett de eneste kvalifikasjoner man trenger for å starte opp med finansiell rådgiving. Men fra november vil lovendringer føre til krav om konsesjon for såkalte rådgivere. Akkurat hvilke krav som vil stilles for å bli godkjent, er ikke helt klart, og det vil fremdeles ikke være alle som trenger konsesjon.

– Den konsesjonsbelagte investeringsrådgivningen er personlige anbefalinger i den forstand at rådgivningen tar konkret utgangspunkt i bestemte forbrukeres forhold. Rådgivningen må gjelde et bestemt finansielt instrument for at tjenesten skal være konsesjonsbelagt. Dette betyr at det ikke er konsesjonspliktig virksomhet dersom investeringsrådgivningen går ut på å gi råd om typer finansielle instrumenter, sier Eystein Kleven som er seksjonssjef i Kredittilsynet.

Dermed gjelder det å holde tunga rett i munnen. For fremdeles vil hvem som helst kunne kalle seg rådgiver, forutsatt at de kun gir anbefalinger av typen «nå kan det være lurt å investere i aksjefond eller obligasjoner». Men straks rådgiverne kommer med konkrete forslag til fond eller andre produkter, må de ha konsesjon og dermed oppfylle visse krav. Siden de fleste rådgivere også er selgere av finansielle produkter, vil flertallet bli omfattet av konsesjonskravet, noe som forhåpentligvis vil luke ut de mest spekulative rådgiverne.

– For forbrukere vil det være mindre aktuelt å benytte rådgivere som kun kan gi råd om type finansielt instrument. Konsesjonsplikten vil da bidra til at betydningen av useriøse rådgivere reduseres, sier Kleven.

Enten rådgiverne kommer med eller uten konsesjon, gjelder det å ta forholdsregler. Og siden det er nesten ett år igjen til EU-reglene trer i kraft, gjelder det å være forberedt på å møte offensive selgere i mellomtiden.

Stol på deg selv

Her er noen råd å ha i bakhodet hvis du skulle møte ivrige «rådgivere » som gjerne vil ha deg til å spekulere i risikofylte spareprodukter:

Få utfyllende skriftlig informasjon. Det vil si mer enn den lille brosjyren med lokkende prosenter og spenstig grafikk.

Ikke inngå avtale før du har gjennomgått materialet hjemme.

Hvis du ikke skjønner produktet, la være å kjøpe det.

Ikke lånefinansier kjøp av spareprodukter.

Vær klar over risikoen. Ikke sats penger du ikke har råd til å tape.

Og viktigst av alt:

Før protokoll fra salgsmøtet, slik at både du og selger i etterkant vet hva som er lovet, og hva dere har vært enige om før du eventuelt signerer kontrakter.

Skulle ting gå galt, er dokumentasjon av rådgiverens løfter alfa og omega når du skal klage.

Slik klager du

Har du kjøpt et såkalt sammensatt spareprodukt for noen år siden, kan du risikerer at sparepengene har krympet. En mulighet «rådgiverne» neppe fortalte deg noe særlig om. Hvor gode sjanser du har for å kreve kompensasjon, avhenger av flere faktorer.

Føler du deg lurt, har du to muligheter. Du kan saksøke rådgiveren. Dette er dyrt, og taper du, får kronene virkelig ben å gå på. Derfor ender disse sakene nesten alltid hos Bankklagenemnda, der saksbehandlingen er gratis.

– Nemnda får en lang rekke saker fra kunder som føler seg lurt etter tap på fikse spareprodukter. Dessverre blir det ofte ord mot ord i disse sakene, så jo mer dokumentasjon, desto bedre, sier jurist Anne Sofie Faye Lund som representerer Forbrukerrådet i Bankklagenemnda.

Hun anbefaler at det føres protokoll fra salgsmøter, der risiko og forutsetninger klart framgår. Kan du dokumentere at selger har gitt villedende eller feilaktige opplysninger, vil du ha større sjanser for å vinne fram med en klage.

Praksis fra nemnda er også at du vanligvis stiller sterkere dersom banken eller «rådgiverne» har kontaktet deg fremfor hvis du selv har oppsøkt dem.

Mer informasjon på Bankklagenemndas nettsider

Hvis rådene som gis er gode, burde rådgiverne selv følge dem. Men det er det ikke alle som gjør. Følger ikke egne råd På en konferanse om finansiell rådgiving, arrangert av BI i Oslo, innrømmet økonomer og bankansatte rådgivere at de ofte må lese beskrivelsen av spareproduktene som tilbys flere ganger for å skjønne dem.

Når fagøkonomene sliter med å forstå egne produkter, kan det jo tenkes at de ikke alltid er like gode for kundene. Og rådgiverne fra de ulike bankene innrømmet da også at de neppe ville lånt penger for å kjøpe slike spareprodukter. Rådgiverne fra de mindre seriøse i bransjen, var ikke til stede på konferansen.

Men skulle du møte noen av dem, kan du jo spørre dem om de har satset egne penger i det produktet de prøver å selge deg.

Det aller beste rådet får du heller ikke. De fleste rådgiverne, som deltok på BI-konferansen, var nemlig enige om at dersom det er penger til overs, så er nedbetaling av boliglån stort sett den gunstigste og enkleste spareformen for folk flest. Dessverre gir slik sparing ingen provisjoner til selgerne, så det rådet får du neppe.

Om direktiver og konsesjoner for rådgiving vil endre dette, er også tvilsomt. Men forhåpentligvis vil lovendringer gjøre slutt på det verste råsalget av risikable spareprodukter.

Abonnér på Forbruker-rapporten

Tips Forbruker-rapporten

EU strammer grepet. Om ett år skal et nytt direktiv være en del av norsk lov. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)