Slik leser du ingredienslista

Er grovbrødet virkelig grovt? Og hvor «hjemmebakte» er egentlig Berthas smurte lefser? Vi forteller deg hvordan du tyder ingredienslista på matvarene.

Berit Brinchmann Njarga Journalist, 27.12.2007 07:00 Også publisert i Forbrukerrapporten desember 2007

DET ER IKKE ALLTID så lett å skjønne hva matvarene inneholder. Vanskelige ord og begreper på ingredienslista gjør ikke jobben lettere.

Derfor har Forbruker- rapporten forsøkt å tyde ingredienslista for deg for å se hva maten faktisk har slags innhold.

Mest av det første

La oss begynne med det første først. Ingrediensen som står oppført aller først på ingredienslista, er den det er mest av i matvaren. Ingrediensene angis nemlig i fallende orden etter den vekta de hadde ved produksjon.

Er det en ingrediens du helst vil spise lite av, bør denne være fraværende eller stå oppført på slutten av ingredienslista.

Enkelte ingredienser vil dessuten stå oppført med prosentandel av det totale innholdet.

Dette gjelder når ingrediensen er avgjørende for kvaliteten på produktet. Dette kan for eksempel gjelde innholdet av fisk i fiskekaker, eller bær i syltetøy.

Ikke alltid spesifisert

I noen tilfeller er det vanlig å bruke gruppebetegnelser på ingredienser. For eksempel kan det stå oppført vegetabilsk olje som ingrediens, uten at det spesifiseres hvilken olje det er snakk om.

Å bruke sammensatte ingredienser i en matvare er også vanlig, slik som majones eller corn flakes. De består begge av flere ingredienser, og da er hovedregelen at hvis den utgjør mer enn 2 prosent i den ferdige varen, skal man også angi de enkelte ingrediensene.

Hvis en av de sammensatte ingrediensene er kjent for å gi allergiske reaksjoner, skal de spesifi seres uansett om innholdet er lavere enn 2 prosent. Dette gjelder alt fra nøtter til egg og melk.

En ingrediens man ikke finner oppført på matvarene man kjøper i matbutikken, er transfett. Meieriprodukter og kjøtt fra kyr og får inneholder små mengder av slikt fett naturlig. Men det er også vanlig at det tilsettes i matvarer som pommes frites, småkaker, kjeks, godter og snacks.

Transfett dannes ved herding av vegetabilske oljer, og gir blant annet bedre holdbarhet. Selv om transfett ikke føres opp som betegnelse på ingredienslista, bør du se etter om delvis herdet fett står oppført som ingrediens. Denne betegnelsen vil meget ofte skjule et visst innhold transfett i matvaren, som er kjent for å være ugunstig for helsa. Det påvirker nemlig innholdet av kolesterol i blodet, og gjør at risikoen for hjerte- og karsykdommer øker.

E-universet

Tilsetningsstoffer, også kjent som E-stoffer, er stoffer som brukes for å påvirke blant annet matens holdbarhet, smak, konsistens eller farge. De forskjellige tilsetningsstoffene deles inn i kategorier etter hvilken funksjon de har.

På ingredienslista skal det føres opp hvilken gruppe de tilhører, og det spesifikke tilsetningsstoffets navn eller E-nummer skal stå etter i parentes.

Kilder: Matportalen.no, Livsmedelsverket, Sosial- og helsedirektoratet

Det er lurt å lese på pakken hva maten inneholder, spesielt hvis du ønsker å velge et sunt alternativ eller er allergisk mot enkelte ingredienser. (Foto: Berit B. Njarga)