Ski til hele fjellet

Freeride til pudder eller mer trad og carving? Det føles ikke alltid like norsk å ha ski på beina.

Tine Haugfos journalist, 07.12.2007 10:58 Også publisert i Forbrukerrapporten november 2007

HVIS DU SKAL KASTE deg ut i skibakken etter noen års fravær, kan det være kjekt med en liten oppdatering på skifronten.

Forbruker-rapporten har testet alpinski, men det betyr ikke at disse testede skiene nødvendigvis er de rette for deg. Kategoriene er mange og delt inn etter utforming og bruksområde.

Vi har sett nærmere på allmountainski, som skal være vel så bra i bakken som i løssnøen ned fra en fjelltopp.

Ulike typer

Carvingski var en gang det nye i bakken. Nå er så godt som alt i alpint carvingski, det vil si at skiene har mindre eller større innsving. Utforski har for eksempel lite innsving, men er lange, mens slalåmski er kortere med større innsving. Frikjøringsski, eller freerideski, er ganske brede, og er laget for å kjøre utenfor løypene.

Hvis man ikke har lyst til å operere med ett par ski til bakken, og et annet til løsnøen utenfor løypa, kan løsningen være allmountainski, eller allfjellski for den som vil ha det på norsk. Disse skiene skal man kunne bruke både i løypa og utenfor, og er derfor en slags blanding av frikjøring og carving. Det er altså ski til hele fjellet vi har testet denne gang.

Dårlige stålkanter

Da vi så nøyere på skiene i laboratoriet, viste det seg at de aller fleste holder god teknisk standard. Men levetiden på stålkantene regnes i denne testen som avgjørende for den tekniske kvaliteten på skiene.

Og noen skipar sleit litt med slitestyrken på stålkantene. De to skiparene som kom dårligst ut totalt sett, hadde så dårlige stålkanter at dette punktet derfor telte mer enn det ellers ville gjort. For øvrig klarte alle skiene seg ganske godt i laboratoriet.

Men skiene måtte til pers utendørs også. I april i år ble skiene tatt med opp i fjellene i Østerrike, og da viste det seg å være en del forskjell på dem. Den praktiske delen teller også ganske mye mer enn den tekniske i denne testen.

Detaljer og synspunkter ble nøyaktig nedskrevet av testkjørerne oppe i fjellheimen. Og testing kan også gi dramatikk, fikk en av skikjørerne erfare da han brakk beinet under testingen. For ordens skyld: Han hadde da allerede gitt sine poeng til de skiene han skulle teste.

Lette svinger

Testkjørerne la vekt på blant annet dynamikk og kontroll i svingene ved å se om skiene skrenser lett. Videre måtte de notere ned hvordan inngangen til svingene føltes. Jo mindre kraft man må bruke for å svinge, jo bedre resultat fikk skiene.

Retningsstabiliteten, store og små svinger, sammen med komfort, ble nøye vurdert. Skiene fra Elan, som kom dårligst ut i testen, er de eneste testerne rett og slett ikke likte. Ellers varierer skiene fra middels til bra på den praktiske delen.

Opprinnelig ble det også testet en rekke slalåm race-carvingski i denne testen. Vi presenterer ikke resultatene fra disse. Årsaken er at testen er internasjonal, og at det selges forsvinnende lite av disse carving- skiene på det norske markedet.

Men som en tendens kan det være interessant å få med seg at carvingskiene gjorde det merkbart bedre i den preparerte løypa, noe som tyder på at en allmountainski ikke klarer fullt ut det den er laget for å være – en fullgod erstatter for to par ski.

Noe annet man kan skrive seg bak øret, er at testgruppen som hadde litt blandet erfaring, foretrakk allmountainskiene framfor de mer rendyrka slalåmskiene.

I bakken, ned fra en fjelltopp eller kanskje «ja takk, begge deler». Først bør du finne ut hva du skal bruke skiene til, deretter finne ut hvilke ski innen det segmentet som er de rette for akkurat deg. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)