Refser utbyggere og meglere for boligmareritt

Unge boligkjøpere risikerer store tap fordi de har kjøpt ”konseptboliger” med lave innskudd og høy fellesgjeld. Forbrukerrådet refser nå både utbyggere og meglere for å ha fokusert på livsstil og trend fremfor boligene og de reelle kostnadene.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 12.10.2007 15:00

- Forbrukerrådet mener profesjonelle utbyggere og selgere åpenbart kunne forutse at det kunne gå galt – og at de burde tatt ansvar for at kjøperne tok beslutninger de ikke forstå rekkevidden av, sier direktør Erik Lund-Isaksen i Forbrukerrådet.

For her har det ikke bare vært ”dumme kjøpere”: - Profesjonelle utbyggere har utnyttet borettslagsmodellen til å få boliger med skyhøye kvadratmeterpriser til å framstå som rimelige, bl.a. gjennom bruk av lave innskudd og høy fellesgjeld, avdragsfrihet og for lavt estimerte driftsutgifter.

Han krever at den reelle totalprisen - summen av innskudd og fellesgjeld – heretter må komme tydelig fram i all markedsføring av boliger.

Boligdrøm ble mareritt

I et oppslag 10. oktober i Aftenposten (Aften) kommer det frem at unges boligdrøm for mange er blitt et mareritt:

Husleien for mange lavinnskuddsleiligheter er doblet på få år. Nå sliter mange med salget. Etter 12 renteøkninger på to år har utgiftene steget i taket: En leilighet som hadde 4000 kroner i felleskostnader for to år siden, er dobbelt så dyr nå.

De profesjonelle har kjørt massiv markedsføring hvor fokuset har vært på livsstil og trend framfor boligene og de reelle kostnadene.

Men undersøkelser (bl.a. i Forbruker-rapporten) viser at unge boligkjøpere ikke skjønner borettslagsmodellen og de tar heller ikke inn over seg at fellesgjelden er en del av den reelle kjøpesummen.

Har et moralsk ansvar

Borettslagsmodellen har tradisjonelt vært en boligmodell basert på langsiktighet og dugnadsånd, men har nå blitt boligspekulantenes foretrukne form. - Forbrukerrådet mener at de profesjonelle utbyggerne, som har tjent store penger på å utnytte unge boligkjøperes manglende kunnskap og forståelse av borettslagsmodellen, har et moralsk ansvar for å sikre økonomien i borettslagene de har etablert, sier Lund-Isaksen.

Men også meglerne og de som har stått for salget av disse konseptene har et klart ansvar, mener Forbrukerrådet:

I en del tilfeller har markedsføringen og informasjonen som ble gitt ved avtaleinngåelsen vært så dårlig at det kan være snakk om forsømmelse av selgernes opplysningsplikt, mener Lund-Isaksen.

Dessverre har domstolene så langt vært veldig tilbakeholdne med å gi kjøpere medhold, og tolket alle vage formuleringer i prospektene i selgers favør. Etter Forbrukerrådets mening slipper selgerne og meglerne alt for lett unna, og domstolene har i liten grad vist forståelse for hvordan boliger faktisk omsettes.

Oppgi totalprisen for boligen

- Videre bør retningslinjene for markedsføring av borettslagsboliger skjerpes. Det er nå krav om at både innskudd og fellesgjeld skal oppgis. Dette er ikke nok - det må også komme krav om at den reelle totalprisen - summen av innskudd og fellesgjeld - kommer tydelig fram i all markedsføring, påpeker Erik Lund-Isaksen.

- Det er ellers viktig at det utarbeides driftsbudsjetter ikke bare for det første driftsåret, men gjerne også for år 3 og 5 og 10. Virkningen for husleien av at den avdragsfrie perioden blir avsluttet bør også fremgå av salgsprospektet.

- Unge boligkjøpere må imidlertid også ta et ansvar her - man bør absolutt ikke kjøpe borettslagsbolig uten at man skjønner hva det innebærer kostnadsmessig, advarer Forbrukerrådets direktør.

Det må komme krav om at den reelle totalprisen - summen av innskudd og fellesgjeld - kommer tydelig fram i all markedsføring, påpeker Forbrukerrådets direktør Erik Lund-Isaksen. (Foto: Forbrukerrådet)