Du skal ikke ha så mange kronene på konto før bankene tilbyr rådgiving. Da gjelder det å være på vakt. Å bytte bank er oftest mer lønnsomt enn garanterte spareprodukter.
– HEI, VI KUNNE tenke oss å invitere deg på et rådgivingsmøte, der vi snakker om hvordan du kan få bedre avkastning på sparepengene dine, lyder invitasjonen fra den behagelige telefonstemmen.
Andre opplever å bli invitert på en kopp kaffe i banken, mens de er der i annet ærend. En glanset brosjyre, et par kaffekopper og løfter om at pengene nå «garantert» skal fetes opp, er som regel begynnelsen på det som for tusenvis av nordmenn har blitt et økonomisk mareritt.
Ikke nok med at sparepengene låses i årevis, mange har i tillegg blitt anbefalt å ta opp dyre lån for å investere i såkalte garanterte spareprodukter. De eneste garantiene er i realiteten at bankene garanteres mot tap. Kundene risikerer derimot å tape store beløp.
I fargerike brosjyrer peker kurvene fremdeles optimistisk oppover. Men etter flere års råsalg, begynner bankene å bli mer nøkterne, men de tilbyr fremdeles lån til kjøp av kompliserte spareprodukter. Selv om bankene nå tar flere forbehold, er produktene like dårlige.
Muligheten for god avkastning ved investering i «garanterte spareprodukter », er svært begrenset, viser en undersøkelse foretatt ved Høyskolen i Agder.
Ekspertene Steen Koekebakker og Valeri Zakamouline ved Institutt for økonomi har regnet på om det lønner seg å investere i garanterte spareprodukter. De har konkret regnet på forventet avkastning til to av produktene som ble solgt av bankgiganten DnB NOR høsten 2000; Global 2000/2006 og Sektor 2000/2006.
Selv om kundene er garantert å få igjen pengene etter et visst antall år, kan tapet likevel bli stort hvis man låner penger til investeringen.
Satser man sparepengene, kan man heller ikke regne med å få særlig høyere avkastning enn på en høyrentekonto. Får man pengene tilbake, har man tapt den renten man alternativt kunne fått. Låner man pengene, er man nesten garantert å tape, eller som det heter i rapporten: «Når investeringene lånefinansieres, spiser bankenes rentemargin opp den lille risikopremien disse produktene tilbyr, slik at forventet avkastning blir negativ».
I klartekst betyr det at de rentene man betaler på lånet er større enn avkastningen. Dette kan fort bli tap på flere hundre tusen kroner. I regneeksemplene på de nevnte produktene vil en kunde som investerer med lån i banken, ha to tredjedels sannsynlighet for å tape penger.
Har man noen sparekroner på konto, vil det mest sannsynlig være langt mer lønnsomt å bytte bank enn å lytte til rådgiverne i den banken man har.
Ifølge økonomisk teori skal man belønnes for risiko. Alternativet er lav rente og null risiko, for oss vanlige kunder er det typisk en høyrentekonto. Bankenes spareprodukter skal i teorien gi mulighet for økt avkastning uten fare for å tape sparepengene. Men måten de er konstruert på gjør at banken får det beste kortet.
Ifølge forskerne kan man i beste fall forvente å øke avkastningen på sparepengene med 0,9-2,1 prosent per år ved kjøp at et garantert spareprodukt, vel å merke hvis man ikke låner for å investere. Det betyr at de fleste kunder vil kunne oppnå det samme ved å flytte sparepengene til den banken som har det beste tilbudet på høyrentekonto.
En kunde med 100 000 kroner på en høyrentekonto hos DnB NOR vil få 3,50 prosent rente per 15. september. Ved å bytte bank, for eksempel til Bank2, kan avkastningen økes med 1,66 prosent til 5,16 prosent rente per år, altså 47 prosent bedre avkastning.
Til sammenlikning markedsfører DnB NOR en aksjeindeksobligasjon med binding til 2010 med forventet avkastning på 8,51 prosent per år. Lånefinansierer man kjøpet, vil man garantert tjene mindre enn på å bytte bank. DnB NOR opererer med en lånerente på 7,29 prosent i prospektet. Basert på bankens egne tall, gir det en ekstra avkastning på 1,22 prosent. Uansett om man låner eller investerer egne sparepenger, risikerer man å tape penger.
Med egne penger er tapet begrenset til tegningskostnader og det man kunne ha fått i garantert rente på en høyrentekonto. Låner man pengene, risikerer man i tillegg å tape også rentekostnadene man betaler på lånet.
Ifølge DnB NORs eget prospekt vil man kunne tape 58 560 kroner på en investering på 200 000 kroner. Å flytte sparepengene som nevnt over, vil gi en garantert avkastning på 32 585 kroner på tre år uten at man binder pengene.
Vil man likevel øke risikoen, finnes det mange alternativer til bankenes «garanterte spareprodukter».
Bankenes salg av disse produktene skal nå granskes av Kredittilsynet. Nye forskrifter, som vil skjerpe kravene til nøktern informasjon, er også like rundt hjørnet.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
(Foto: Scanpix)
De vanligste produktene
AIO:
Aksjeindeksobligasjon er en kombinasjon av en obligasjon og en eller flere opsjoner. Obligasjonen er den sikre delen som gjennom en fast rente garanterer at man får det innskutte beløp tilbake. Opsjonene kan gi en ekstra fortjeneste på sluttdatoen. Hvor stor (eller liten) denne avkastningen blir, avhenger av utviklingen på de underliggende børsene. Bindingstiden er normalt tre til seks år.
BMA:
Banksparing med aksjeavkastning skal kombinere sikkerheten til banksparing med avkastningsmulighetene til en børsindeks eller en gruppe aksjer. Sparebeløpet låses på en konto, der renten garanterer for at innskutt beløp ikke tapes. Avkastningen avhenger av utviklingen til aksjene. Binder sparepengene i tre til seks år.
Hedgefond:
En type fond som i motsetning til vanlige aksjefond, investerer i en lang rekke ulike markeder og produkter. Målet er å gi avkastning selv om børsene synker. I praksis har slike fond ofte høy risiko.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)