Maten står for en tredjedel av en vanlig families utslipp av drivhusgasser. Derfor jobber dagligvarebransjen i Europa med kraftige utslippskutt på veien fra bonde til bord. Men norske butikker henger etter.
PRODUKSJON OG TRANSPORT av mat er en av de største kildene til klimagassutslipp. Hvor stor andelen er, avhenger av hvordan man regner og hvem man spør, men vårt daglige brød påvirker klimaet minst like mye som bilkjøring.
– Tar vi en vanlig norsk familie, vil maten stå for cirka en tredjedel av CO2-utslippene, sier forsker Carlo Aall ved Vestlandsforsking.
Dessverre er ikke miljøbelastningene fra mat synlige på samme måte som eksosen fra bilene våre. Dermed unnslipper disse utslippene både debatt og tiltak som kan redusere dem her på berget.
Hver dag går det med energi tilsvarende tre liter olje per person for å produsere den maten vi spiser. Det betyr at for hver kalori vi putter i munnen, har det gått med ti ganger mer energi til produksjon og transport, ifølge forskere ved Centrum för Tillämpad Näringslära (CTN) i Stockholm.
Dagligvarekjedene der vi kjøper så godt som all maten vår, blir dermed viktige i kampen mot klimaendringer og andre miljøpåvirkninger. Britiske dagligvarekjeder, som Sainsbury og Tesco, har jobber hardt for å redusere sine utslipp. Og nettsidene brukes for å få med kundene. Vi har undersøkt de norske kjedene, for å se om de følger med. Resultatet er nedslående.
En undersøkelse utført av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) våren 2007, viser at fire av ti nordmenn ønsker å endre sitt forbruk av klimahensyn. Men det er umulig å vite hvilke butikker og varer disse klimabevisste kundene bør styre unna. Nettet er det naturlige stedet å hente slik informasjon.
Dessverre domineres hjemmesidene til norske butikker av tilbudspølser og matoppskrifter. Det lille som nevnes om klima- og miljøspørsmål, gjemmes godt bort. Og ingen av de norske butikkene bruker klima- og miljøspørsmål aktivt i markedsføring og profilering av butikkene.
Etter å ha lett forgjeves på butikkenes nettsider, kontaktet vi kjedene med spørsmål om hva de konkret gjør for å redusere sine klimagassutslipp, og hvorfor klima- og miljøspørsmål glimrer med sitt fravær på butikkenes nettsider. Kun Norgesgruppen, Coop og Lidl svarte på spørsmålene. Svarene er generelle og dessverre lite egnet til å veilede oss på handleturen.
I Storbritannia satser de store kjedene offensivt på å redusere klimagassutslippene. Britiske forbrukere informeres og engasjeres direkte i miljøtiltak gjennom butikkenes hjemmesider: «Vi er sammen om dette», lyder mottoet hos dagligvaregiganten Sainsbury.
For å bidra til redusert strømforbruk og dermed lavere klimautslipp, halverte Sainsbury prisen på sparepærer, samtidig som de på nettet oppfordret kundene til å bytte ut de gamle pærene. I tillegg til slike enkle kampanjer holdes kundene løpende informert om det krevende, men lite synlige arbeidet med å gjøre hele butikkjeden mer miljøvennlig.
For de britiske butikkene har satt seg ambisiøse mål, og kundene kan følge med hvordan CO2-utslippene reduseres kilo for kilo, hele veien fra bøndenes jorder til kundenes kjøleskap. Å gjøre det daglige brød mer klimavennlig, er en omfattende jobb.
De britiske kjedene satser på reduksjoner både i produksjon, transport og lagring. Hos Sainsbury og Tesco går de grundig til verks. Kjedene har satt seg spesifikke mål for å redusere utslipp gjennom hele varekjeden.
Matvarene følges derfor fra bonde til bord. Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, er ikke bare giftig for miljøet, det går også med enorme mengder energi og dermed tilsvarende utslipp av drivhusgasser for å produsere dem. Supermarkedene passer derfor på at bøndene ikke bruker for mye gjødsel og kjemikalier.
Måten varene transporteres på, er viktig for klimabelastningen, så transporten følges nøye. Halvtomme lastebiler forurenser mer per kilo vare enn fulle. Det satses også på båt og tog, siden slik transport gir mindre CO2-utslipp per kilo vare.
Energibruk til oppvarming og kjøling reduseres stadig, og det kjøpes grønn energi så langt mulig. Alle tiltakene regnskapsføres slik at både bedrift, kunder og myndigheter kan følge med på resultatene. I tillegg skal nye merkeordninger gjøre det lettere å velge vekk spesielt klimabelastende mat.
Mat som er fraktet med fly, merkes spesielt, slik at miljøbevisste kunder kan velge mindre klimabelastende alternativer. Hos de norske matvarekjedene har klimaet ennå ikke havnet på dagsordenen.
Klima og miljø er ord som knapt brukes på norske matkremmeres nettsider. Eneste unntak er ICA som fører regnskap over CO2-utslipp og andre miljøbelastninger, og i tillegg legger det ut på sin hjemmeside. Riktignok som en rapport man må lete etter.
Coop nevner også miljøet på sine nettsider, men i motsetning til ICA formulerer de seg kun i generelle vendinger som: «Ønsker å redusere miljøbelastninger». Coop lover på sin hjemmeside at status for miljøarbeidet skal inn i årsberetningen.
En rask kikk i årsrapporten avslører at dette løftet i praksis består av tre linjer, der styret skriver at de «er av den mening at driften av Coop i liten grad påvirker miljøet».
Uansett må klima- og miljøbevisste kunder lete blant alskens tilbud og milkshakeoppskrifter for å finne denne informasjonen. Butikkene har heller ingen planer om å merke særlig klimabelastende varer.
– Merking av kortreist versus langreist mat vil i mange tilfeller være misvisende som indikator på hvor miljøvennlige produktene er. En slik merking er blant annet av disse grunner ikke aktuell slik situasjonen nå er, sier Per Roskifte i Norgesgruppen.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
