Myk mann på tube til jul

Her er testen av ansiktskremer for menn. Ingen lover foryngende effekt, kun fukt til tørr hud. Og de beste tilfører faktisk fuktighet til vintertørre kjaker.

Henrik V. Ebne Informasjonsrådgiver/journalist, 05.12.2007 12:11 Også publisert i Forbrukerrapporten desember 2007

DET ER LENGE SIDEN det var umandig å ta vare på huden. Men vi menn har som regel lite kunnskap om hva vi skal smøre i ansiktet. Det blir gjerne til at vi lar oss overtale til å kjøpe en rådyr krem på tax-free-butikken når vi er ute på tur.

For å bøte på dette har de europeiske forbrukerorganisasjonene spleiset på en omfattende og vitenskapelig test av ansiktskremer for menn. I tillegg er innholdet av kjemikalier vurdert av danske eksperter ved Informasjonssenter for Miljø&Sunhed.

Ti av de testede kremene finnes på norske markedet, og det er ikke likegyldig hvilken du velger, verken for ansikt eller lommebok. Den beste kremen i denne testen, finner du på apotek. Den dårligste selges av Body Shop. De rådyre kremene, som kun selges i utvalgte parfymerier og tax-free-butikker, er heller ikke spesielt effektive.

Så vurderer du å gi en nyttig julegave til far i huset, finner du tipsene her.

Menn og vitenskap

Å finne ut om en fuktighetskrem virker, er ingen enkel oppgave. Testen er derfor delt i tre deler. Først og fremst er kremene utprøvd på intet mindre enn 165 frivillige testmenn over en periode på fire uker.

Mennene har smurt inn halve ansiktet og venstre underarm morgen og kveld, slik at effekten av kremene kan sammenliknes med områder som ikke smøres. Underveis har mennene vurdert kremene etter en lang rekke kriterier for hvordan kremene føles i bruk, altså en subjektiv vurdering.

Dernest er det foretatt vitenskapelige målinger av fuktinnholdet i mennenes hud før og etter testperioden. Til slutt er kremenes sammensetning undersøkt for å se om de inneholder stoffer som kan gi allergi, forstyrre hormonbalansen eller skade miljøet. Ingen av kremene oppnår toppscore i noen av de tre klassene.

Opplevelse vs. vitenskap

Alle som har falt for fristelsen og kjøpt de lekre tubene, vet at innholdet lukter godt og kjennes behagelig når huden er sår etter barbering eller en aktiv livsstil i friluft. Siden kremene har ulik konsistens og sammensetning, oppleves de ulikt på huden.

Noen beskrives som fete, geleaktige, kjølende, vannaktige eller klissete, og de trekker ulikt inn i huden. Dermed er det vanskelig for testmennene å gjøre en uhildet vurdering av hvor mye fuktighet de ulike kremene faktisk tilfører huden.

Derfor suppleres de mannlige forsøkskaninene med moderne høyteknologi. Laboratoriet har ved hjelp av et spesielt elektronisk instrument – korneometer – kunnet måle hvordan fuktinnholdet i huden endrer seg. Opplevelsen av hvordan kremene påvirker huden og den faktisk målte økningen i fuktighet, spriker en del. Den vitenskapelig målbare fukttilførslen er tillagt størst vekt i vurderingen av kremene.

Hudkrem kan like gjerne kalles hudkjemi, for samtlige kremer inneholder tvilsomme stoffer.

Allergi og hormoner

For at kremene skal lukte godt, tilsettes de som regel en lang rekke parfymestoffer. Parfyme kan fremkalle allergier. 26 parfymestoffer er så allergifremkallende at EU har satt dem på en spesiell liste, som blant annet betyr at de skal oppgis spesielt på innholdsdeklarasjonen. Sju av de ti kremene i denne testen inneholder flere av disse parfymestoffene.

I tillegg tilsettes kremene konserveringsmidler. Noen av disse kan også fremkalle allergier, men de er først og fremst uheldige fordi de mistenkes for å fungere som såkalte hormonhermere. Det vil si at de har samme virkning som kvinnelige kjønnshormoner. I tillegg mistenkes noen av stoffene, som kalles parabener, for å kunne være kreftfremkallende.

Kremene er også undersøkt for tre miljøskadelige stoffer; BHT, triclosan og EDTA. Halvparten av kremene inneholder minst ett miljøskadelig stoff.

Testpersonene ble undersøkt av hudleger for å se om de utviklet allergiske reaksjoner. Men til tross for innhold av allergifremkallende stoffer i kremene, var det ingen av testpersonene som utviklet allergiske reaksjoner i løpet av de fire ukene testene pågikk.