Det ligger mye forskning bak kredittkortselskapens metoder for å friste til å ta opp dyr kredittkortgjeld. I USA driver selskapene iherdig eksperimentering for å finne ut hvordan vi lettest lar oss friste – og det viser seg dessverre at vi er ganske så lette å lure.
DU HAR SIKKERT FÅTT dem du også, hyggelige brev som forteller deg at du kan få låne penger til akkurat hva du vil. Du trenger ikke engang stille sikkerhet, ha sikker inntekt eller fylle ut mange papirer.
Det eneste du må gjøre er å signere på det ferdig utfylte søknadsskjemaet eller ta i bruk det vedlagte kredittkortet som allerede er skrevet ut i ditt navn.
Hvor mye denne deilige kreditten vil koste deg, står med liten skrift. Og sjansen er stor for at du heller ikke bryr deg nevneverdig. Du vet antakeligvis at det er dyrt, men hvor dyrt blir uinteressant når du først har bestemt deg for å benytte kreditten.
Men visste du at det ligger mye forskning bak utformingen av tilbudsbrevene?
De ser som oftest ganske enkle ut, gjerne med bilde av en blid person som fremstår som ansvarlig og velmenende. Det er et levende medmenneske, ofte en kvinne, som tilbyr deg pengene, ikke et ansiktsløst selskap.
De store finansinstitusjonene som for eksempel Capital One nedlegger store ressurser i å undersøke hva slags tilbudsbrev som gir dem flest kunder, og kunder med høy betalingsvilje. De har foretatt eksperimenter der de har sendt ut et standardbrev til én gruppe mennesker og forskjellige andre brev til en annen gruppe mennesker. Dette gjør de i utgangspunktet ikke for å få nye kunder; de er sågar villige til å tape penger på eksperimenteringen.
Men hvem som responderer på de ulike tilbudsbrevene og hvordan de ulike kundene oppfører seg over tid, gir kjærkommen informasjon. Selskapene sitter igjen med kunnskap som gjør dem i stand til å nå fram til målgruppen med kirurgisk presisjon. Liknende eksperimentering er også utført av forskere ved Harvard i samarbeid med en sørafrikansk bank.
Eksperimentene har blant annet ledet til informasjon som at dersom du har bilde av en person på tilbudsbrevet, vil du både få flere kunder enn uten et bilde, og de kundene du får, vil være villige til å betale en prosent høyere rente enn de som aksepterer et tilbud via et brev uten bilde.
I tillegg viser det seg at dersom personen på bildet er en kvinne, vil kundene akseptere enda en prosents høyere rente, altså to prosent høyere rente enn de uten noe bilde i det hele tatt. De har også lært at de ved å gi kundene tilbud om å velge mellom tre ulike lånemodeller, vil få færre tilslag enn dersom de ikke gir kundene denne valgfriheten.
En annen metode noen av selskapene benytter for å lokke til seg kunder er å tilby kredittkort til null (!) prosent rente. Hvordan i all verden kan de da tjene penger, tenker du kanskje. Selvsagt står det noe med liten skrift. Tar du fram lupen vil du se at du ikke trenger å betale en eneste krone i rente – så lenge du betaler regningen i tide og betaler riktig beløp. Dersom du en eneste gang betaler regningen en dag for sent, må du betale 39 prosent rente.
– Alle tenker at det der skjer ikke meg. Jeg har kontroll på økonomien, og klarer da virkelig å betale regningene i tide. Men statistisk sett vil alle, selv de med god råd, betale regningen for sent en gang i løpet av ett år. Det kan være mange grunner til det, som rett og slett at man glemmer det, men det skjer, sier Gunnar Trumbull, førsteamanuensis ved Harvard Business School.
Gunnar Trumbull, uten norsk avstamming selv om fornavnet kunne indikere det, har skrevet bok om forbrukerpolitikk i Europa. Nå skriver han på en ny bok om forbrukslån og hvordan kredittkortselskapene tar for seg av en økende andel amerikanske lommebøker.
De amerikanske kredittkortselskapene finner ikke bare nye metoder for å overtale deg til å godta dine tilbudsbrev, de skaper også helt nye markeder.
Forskning viser at penger du får i morgen psykologisk sett er mindre verdt enn penger du får i dag. Eksperimenter gjort av psykologer og økonomer med interesse for psykologi, viser at folk systematisk velger en liten sum penger i dag fremfor en høyere sum et stykke fram i tid.
– Dersom en gruppe forsøkspersoner får tilbud om å få ti dollar i dag eller tjue dollar om en uke, vil et stort flertall velge å ta de ti dollarne i dag. Underlig nok velger folk motsatt hvis de får tilbud om 10 dollar om en uke og 20 dollar to uker senere. Da velger de heller å vente for å tjene 10 dollar ekstra. Det virker som om folk verdsetter det å få penger nå med en gang enormt høyt. Må de først vente, blir de mer rasjonelle og velger å vente litt til, sier Trumbull til Forbrukerrapporten.
Dette har ført til en helt ny form for kredittgjeld. I de fleste amerikanske byer dukker det nå opp en ny type utlånsselskaper. De ser tilsynelatende ut som små, lokale familiedrevne foretak, mens de i virkeligheten oftest styres av store, nasjonale finansinstitusjoner. Selskapene tilbyr såkalte pay-day loans. Dette er lån som gir deg penger noen dager før du får utbetalt lønn, og når lønnen så kommer, går den direkte til utlåneren.
– For mange som lever fra hånd til munn, føles det viktig å få pengene den femte i måneden dersom du egentlig får lønn den tiende. Som kompensasjon tar kredittkortselskapene en rente på opptil 100 prosent! Fordi det kun er snakk om noen få dager blir det kanskje bare ti dollar, men for selskapene blir det samlet sett mye penger, sier Trumbull.
Tenk tilbake til dagene rett før den 30. april. Du kjenner kanskje skuldrene heve seg bare ved tanken? Hva ville du sagt om noen sa seg villige til å ta over selvangivelsen din, å fylle ut alt som skulle fylles ut, for så å regne ut hvor mye du skulle få tilbake i skatt og til slutt bare gi deg pengene med en gang? Høres det ut som en drøm? Det synes mange amerikanere også, og de er villige til å betale mye penger for å få det gjennomført.
En mindre sum penger i dag er verdt mer enn en større sum penger en stund fram i tid. Dette utnytter mange regnskapsførere som nå også har begynt som lånehaier. Når tiden for innlevering av selvangivelsen nærmer seg, fyller de den ut, og regner ut hvor mye penger du eventuelt har betalt for mye i skatt. Så gir de deg det beløpet de har regnet ut at du vil komme til å få tilbakebetalt - minus en andel som de tar i rente. Når skattepengene så kommer, går de direkte til utlåneren.
– Renten de tar for å betale ut skattepengene er enorm, men dette ser ikke ut til å plage folk. De vil heller ha noen penger med en gang enn mer penger noen måneder senere, forklarer Trumbull. I snitt mottar hver amerikaner hele 260 tilbud om nye kredittkort hvert år, altså fem brev i uka.
– Det blir som med McDonald’s. Når du er sulten, finnes det alltids en McDonald’s rett rundt hjørnet og det er ingen sperrer mellom deg og den raske tilfredsstillelsen en hamburger gir. På samme måte tenker kredittkortselskapene. Ved å sende deg nye tilbudsbrev hele tiden, er sjansen stor for at du mottar et brev akkurat den dagen du blir desperat etter ekstra penger, avslutter Gunnar Trumbull.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Å låne penger til hva du vil, kan virke fristende. Men hva koster kreditten deg? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)