Intervjuet: Per-Erik Burud

Administrerende direktør i Kiwi, Per-Erik Burud, har satt frukt og grønt på dagsordenen til det norske folk. Hvordan? Ved å kutte momsen.

Helen Wille journalist , 11.11.2007 00:00 Også publisert i Forbrukerrapporten november 2007

KIWI-SJEFEN VIL AT FOLK skal handle mer, ikke bare varer, men også i forhold til sin egen helse. Så han rekker en prat innimellom møter og dagligvarevisitter rundt omkring i Norges land, for å snakke litt om nordmenns forbruk av frukt og grønt som føyk rett til værs etter momsfritaket.

- Vekk med momsen, og vips - går det unna. Det merkes på salget?

- Veldig. Salg av frukt og grønt har økt vesentlig, til nærmere 45 - 50 prosent på kort tid. Dette er helt klart et attraktivt innspill, ikke bare for å trigge fram sunnhet og redusere fedmen blant folket der ute. Vi gjør det også fordi det har en hensikt for Kiwi. Selv om det ikke er noen tvil om at dette koster mer enn hva vi får igjen på kort sikt.

- Så det betyr at folket går inn i frukt og grøntdisken, snapper med seg det de skal ha av epler, bananer, appelsiner og brokkoli før de går ut igjen?

- Hehe, ikke akkurat. Det er ikke til å legge skjul på at ’moms- eksperimentet’ har bidratt til å øke farten rundt hele butikken. Vi har fått flere kunder, og økt omsetningen totalt. Første uka vi reduserte momsen, var det 160 000-165 000 flere kunder innom enn uka før. Økonomisk er dette likevel dårlig butikk. På sikt derimot, en svært god investering.

- Når kom dere for første gang inn på tanken om momskutt for å selge mer frukt og grønt?

- Frukt og grønt-garantien kom i 1998, og i den forbindelse ble det stilt spørsmål rundt hva folk vil spise mer av. Svaret var frukt og grønt. Men folk prater gjerne uten at de gjør noe med det, vi spiser halvparten så mye frukt og grønt som vi bør. Må det virkemidler til for å iverksette handling, så gjerne det. Vi tar vår del av ansvaret og det er helsemessig veldig bra.

- Hva er hovedgrunnen til at dere utelater momsen fram til akkurat januar 2008?

- Fordi vi ønsker å gjøre en test over en tidsbegrenset periode i første omgang. Vi har ikke diskutert videre derfra. Men effekten måles jo etter forsøket. Dette gir uansett positiv signaleffekt på helse og sunnhetsproblematikken. Vi tar et steg fram, men leker ikke helter.

- Hva med skoleungdom; tar de med seg noen epler og brokkoli ekstra nå?

- Vi har ingen totaloversikt ennå, men det måler vi etter hvert. Barnefamiliene er blant dem som påvirkes mest av priskuttet. Senker vi momsen med 14 prosent, vil omsetningen bli deretter. Det ser vi bare på bleiesalget. Pris er viktigst for eldre og barnefamilier. Liten tvil om at inntaket av frukt og grønt hos barnefamiliene har økt.

- Bør prisene på usunne matvarer økes proporsjonalt med de reduserte prisene på frukt og grønt? Kan det i tilfelle være med på å bekjempe fedmeproblematikken?

- Nei. Vi har i hvert fall ikke vurdert å øke dem. Jeg er mer for belønning enn straff, og tror ikke på økt pris hva angår sjokolade og sukkervarer. Om Stratosen koster sju eller åtte kroner, spiller ingen rolle. Det handler om å få folket til å kjøpe mer frukt og grønnsaker. Mer frukt på bordet, så vil det automatisk spises mindre av det andre. Å øke prisen på pizza Grandiosa som selger i slike mengder, resulterer ikke i annet enn at vi mister kunder over til konkurrentene. Det er ikke verd det. Kutt ut sjokoladen resten av uka og unn dere heller litt på lørdager, så er mye løst.

- Så til Forbrukerrådet: Hva forbinder du med Forbrukerrådet?

- Merking av fersk fisk. Dere har gjort mye bra, og holder god fokus på vår bransje. Blant annet med den ferske fisken. Fortsett slik.

- Er det områder som Forbrukerrådet bør fokusere mer på?

- Områder som omhandler helse og ernæring, bør få større fokus. Det holder ikke at kun skolevesenet kommer på banen med frukt og grønt, selv om det hjelper.

- Hvordan er din forbrukerhverdag?

- Det er stort sett kona som handler, fordi jeg jobber veldig mye. Har vel ikke spist middag med ungene midt i uka noen gang. Eller jo, på bursdagen min sist mandag. Men da måtte de vente til klokka halv ni om kvelden. Det var første gang. Ellers er jeg mye ute i butikkene rundt omkring. Tett på det som skjer i dagligvarebutikker. Klær er jeg dårlig på. Da jeg forleden gikk inn i butikken jeg handler i, var det halvannet år siden sist, de trodde jeg hadde drukna. Til gjengjeld tar jeg et skikkelig raid. Småkikker ikke, men kjøper alt på en gang. Jeg elsker dagligvarebutikker, og kan kikke rundt i dem i timer. Men hater klær. Sportsutstyr og tekniske duppedingser, er jeg bedre på. Et typisk mannfolk.

- Hva synes du om symbolmerking av produkter?

- Jeg synes det er positivt, men i noen tilfeller merkes produkter som ikke er i nærheten av å være sunne. Enkelte varer får merket, mens andre i samme kategori ikke får det. Pizza, for eksempel. Når ingen er sunne, skal ikke noen merkes. Sverige har bommet litt på dette feltet. Innenfor en varegruppe er alle produktene enten eller. En blanding blir helt feil. Det handler om å skape tillit hos forbrukeren. Samtidig er det gått inflasjon i lightprodukter. 20 % mindre av hva? Varen er fortsatt usunn. Men det er fint med fokus på fedme som tross alt koster landet mellom sju og åtte milliarder kroner i året, og da er ikke hjerte- og karsykdommer og diabetes inkludert. Matmomsen koster halvannen til to milliarder. Øker salget av frukt og grønt med ti prosent hvis matmomsen fjernes, er mye gjort.

(Foto: Scanpix)