Intervjuet: - Gjør hverdagen litt festligere

Forsker og antropolog Runar Døving er imponert over kvaliteten på produkter, tjenester og mat. Han oppfordrer folk til å unne seg mer i hverdagen.

Helen Wille journalist , 15.11.2006 12:32 Også publisert i Forbruker-rapporten november 2006

- NORDMENN HAR av en eller annen grunn en oppfatning om at utskeielsene legges til helgene. Da skal det skeies skikkelig ut, før de trauste ukedagene som det jo er flest av, inntas. Dette er et trist kulturelt fenomen som regjerer i dagliglivet til det norske folk. Det er på tide at vi gir oss selv råd til blant annet å spise bedre og hyggeligere.

Døving vil ha «helgeutskeielsene» mer inn i hverdagen. Men ikke bare det; i siste tid har han versert i alle landets medier, som forkjemper for menns rettigheter i forhold til barn ved samlivsbrudd. Telefoner fra frustrerte fedre siver inn til kontoret hans på SIFO - Statens institutt for forbruksforskning.

- I ferd med å bytte ut forsker-tittelen med den psykologiske?

- Hehe ikke akkurat. Men jeg har mange frustrerte innringere på tråden for tiden.

- Fra kjønnsdelte rettigheter som forsørger, til «rollefordelingen » sett fra et forbrukerperspektiv; hvordan definerer du mannen som forbruker i forhold til kvinnen?

- I motsetning til hva folk tror, har det ikke endret seg vesentlig. Mens kvinnen baserer sitt forbruk på mat og klær, handler menn transport, data og elektroniske produkter. Sånn er det i de fleste hjem. Forestillingen om at dette har forandret seg, er større enn selve endringen.

- Betyr det at patriarkens forbruk i hjemmet anses som mer fornuftig enn kvinnen?

- Menn kan unnskylde forbruket sitt ved at det er en utgift til inntekts ervervelse og derved relateres til fornuft. Menn står derfor moralsk sett friere i forbruket. Kvinnens forbruk sees ned på i mye større grad. Hun blir overvåket i forhold til ufornuftige innkjøp av nye klær og sko, mens mannen kan unnskylde datadingsene som læring, bilen som transport og verktøy som vedlikehold. Kvinnen bruker, mens mannen lager. Derfor overvåkes hun og ikke mannen. Denne strukturen er bevart, selv om virkeligheten har forandret seg.

- Du har forsket mye på kvalitet fra produsent til forbruker. Hva synes du generelt om kvaliteten på produkter og tjenester?

- Den er helt super! Jeg er generelt svært imponert over renslighetsnivå, logistikk og den jevne produksjonen. Vi har all grunn til å stole på produsentene. Det er et svakt historiesyn å tror at alt var bedre før. Bare se på utviklingen innen tekniske produkter, de blir bare bedre og bedre. Nå har jeg mobiltelefon med kamera, video, mp3, syvende sans og notatblokk i ett. Og duppedingsene blir stadig lettere å bruke.

- Høres ut som en skikkelig teknologioptimist i motsetning til de som ber utviklingen bremse litt?

- Jammen det er jo fabelaktig. Dessuten har det vært en prisutjevning over landet. All grunn til kritikk av Reitan og Hagen, men at de har sørget for lavpris, er det ingen tvil om. Sånt kalles demokratisering. Tilbake til teknologien, så blir den mistenkeliggjort. Det smeller inn en reaksjonær tankegang om forfall med en gang det kommer noe nytt. Bare sammenlikn reaksjonene da den teknisk komfyren inntok markedet, med mikrobølgeovnens inntog. Reaksjonene var identiske, før folket innså at det ble vanskelig å greie seg uten. Folket må bare sette seg litt inn i tingene før de kritiserer. Vips, så er alt bra. TV-en er det eneste som har drept den illusjonen, for den medfører passivitet. Ny teknologi skaper enten futuristiske framtidsbilder eller dommedagsprofetier.

- Hva med strømproblematikken, hvordan stiller folket seg til nytenkning på det området?

- Folk vil helst ikke foreta valg fordi strømproblematikken er uforståelig. Vi ønsker oss tilbake til et regulert strømmarked uten å føle oss lurt. I tillegg er emnet komplisert. Vi setter oss ikke inn i tomme vannbasseng og import fra utlandet.

- Fra teknikk og strøm til forbruksmønsteret vårt på mat. Du hevder vi ikke unner oss nok i hverdagen. Hva er grunnen til det, tror du?

- Evig fokus på pris gjør noe med kvaliteten og matvanene. Den triste debatten om at mat er så dyrt, pågår stadig. Men nå må folket innse at det stemmer ikke. At folket lett skiller så hardt mellom hverdag og helg og helst ikke unner seg litt i ukedagene, bunner også i et for sterkt skille mellom streng arbeidsmoral og fritid. To vidt forskjellige sfærer som ikke blir til annet en dum fornuft og folk som gjør seg selv en bjørnetjeneste. Vi skal være så nøysomme og ordentlige til hverdags, og vender på krona på melken. Er det ikke fullstendig hverdagsrelatert, kan det gnåles om priser. Bare se all hausingen rundt ølprisene. De tynes i senk mens det kastes penger ut til kremmere som putter springvann på flaske. Arbeidslinja må falle. Rettigheter uti fra ytelser er en forestilling som må bort.

- Har du noen tips å dele med forbruker?

- Enten eller-skillet mellom hverdag og helg bør minskes betraktelig.

Nordmenn har ikke et sunt forhold til mat fordi alt skal ’tas igjen’ i helgene.

Når det er fritid, kan de unne seg masse usunt, så kommer tørre brødskiva med gulost og brunost til hverdags. Hva slags kulinarisk opplevelse er det? Det er så veldig enten eller.

- Apropos hverdag, hvordan er din forbrukerhverdag?

- Hos oss fordeles innkjøp av hverdagsmat, ellers går det stort sett til øl. Sistnevnte er det produktet jeg bruker penger på i hverdagen. Ellers kjøper jeg nye tekniske ting når føler jeg trenger det, og gaver til jul. Klær handler jeg når jeg reiser. Forbruket mitt her hjemme strekker seg stort sett ikke utover mat og øl. Jeg spiser veldig tilfeldig, og er svært liberal med den største ro på det området. Om det er til hverdags eller helg spiller ingen rolle; take away sushi, burger king eller annet. Så lenge det smaker godt, og er noe jeg har lyst på der og da.

- Hva forbinder du med Forbrukerrådet?

- Oversynet vårt. Men det er altfor svakt. Jeg synes Forbrukerrådet bør være like sterkt som LO og NHO. Det representerer tross alt forbruket. Styrkeforholdet mellom arbeid og forbruker er så perverst og viser hvor svakt Forbrukerrådet er i Norge. Hvordan det kan endres, vet jeg neimen ikke. Det er en hard vei å gå.

- Er det områder Forbrukerrådet bør fokusere mer på?

-Indirekte varekjøp gjennom tjenester.

- Hvis du kunne valgt test av produkt eller tjenesteyter, hvilken ville du valgt?

- Kvalitet på tekstiler. Det er overraskende dårlig kunnskap om det i det norske samfunn. Kvaliteten på bomull, for eksempel; så dårlig til så urettferdig pris. Og ingenting til plukkeren. En t-skjorte koster 500 kr, mens produksjonsprisen er en femmer. Uten at forbruker får vite noenting om kvalitet. På vin derimot, blir vi jevnlig oppdatert. Der er nivået tilfredsstillende. Samme gjelder teknologi. Men stoff? Bomullskvaliteten til barn foran en kald vinter er helt hårreisende. Rart kunnskapen her er så laber.

- Til slutt en liten sidekommentar relatert til debatten du har regjert i siste tid; er du enig med Arve Juritzen at loven som den fungerer i dag hindrer menn i å være gode fedre og dermed bør endres?

- Ja, jeg er for full likestilling. Delt omsorg må være utgangspunkt, og kvinner og menn må likestilles som «egnet omsorgsperson» i loven.

- At folket helst ikke unner seg litt i ukedagene, bunner også i et for sterkt skille mellom streng arbeidsmoral og fritid, mener Runar Døving. (Foto: Scanpix)