Intervjuet: Erik Andersen

Han er informasjonssjef for Elektronikkbransjen, forbundet til de største elektronikkforhandlerne i landet. Men lar han seg rive med av den teknologiske utviklingen?

Tharald Giæver Tidl. journalistpraktikant, 25.06.2007 06:00 Også publisert i Forbruker-rapporten juni 2007

– Å JA. JEG SYNES utviklingen er veldig spennende, og jeg kjøper mye elektronikk. Jeg føler også et ansvar for å holde meg oppdatert på hva som skjer, når jeg tross alt representerer elektronikkbransjen generelt. Jeg har også mulighet til å låne med meg de fleste produktene hjem for å prøve dem ut selv, og bli kjent med dem. Jeg har også ungdommelige barn som stadig introduserer ny teknologi i hjemmet, og det lærer jeg mye av.

Andersen har levd såpass lenge at han har fått oppleve hvordan utviklingen har skutt fart de siste tiårene. Likevel er han nok mer oppdatert på tekniske duppeditter enn de fleste andre på sin alder.

– Jeg synes egentlig folk flest i Norge er temmelig godt oppdatert på teknologiutviklingen. Nordmenn handler jo svært mye elektronikk i forhold til mange andre, og det bidrar nok til at folk også kjenner flere produkter. Men det er selvfølgelig ganske mange som kommer inn i butikker med viktige spørsmål, og da er det vårt ansvar at de får riktige svar.

– Er dere flinke nok til det, da?

– Det er klart at vi aldri kan bli flinke nok. Omveltningen i teknologien generelt er så rask at det er vanskelig også for oss å holde følge i svingene. Men det er faktisk ganske god skolering av de ansatte rundt om. Selvfølgelig er det ganske mange konkrete tekniske spørsmål som er vanskelige å svare på, men butikkene gjør sitt beste for å finne svarene.

Det at produkter får flere funksjoner og innstillingsmuligheter er for øvrig ikke ensbetydende med at de blir vanskeligere å bruke. Jeg har for eksempel erfart at mange av de nye tekniske innretningene er selvundervisende, det vil si at de selv «forteller » deg hva du skal gjøre. Et eksempel på dette er menyene på mange av de nye TV-apparatene, der det står hva de forskjellige innstillingene gjør, og hvordan du skal endre på dem.

– Hva synes du om Forbruker-rapportens elektronikktesting?

– Jeg synes testene stort sett er veldig bra, men de har en tendens til å fokusere på at alt skal være så enkelt å bruke. Selv om produkter selvfølgelig skal være mulig å bruke på en forståelig måte, er det lett å miste funksjonalitet når de forenkles for mye. Jeg synes noen produkter mangler litt av saften nettopp fordi de er strippet ned til det helt grunnleggende. Elektronikktester på markedet generelt preges ofte av at de er utført på en lite grundig måte, og mange har med produkter i testene som ikke finnes på det norske markedet. Det synes jeg er meningsløst.

– Synes du det lanseres for mange produkter som egentlig ikke har så mye nytt ved seg?

– Ja, det er klart at det er mange produktfornyelser som ikke har så mye nyttig ved seg. Det lanseres nye generasjoner av populære produkter i hytt og vær, og ofte blir mange av våre medlemsbutikker sittende med produkter på lager som ikke så mange vil ha. Det norske markedet er dessverre for lite til at vi har noe særlig å si i den store sammenhengen, men vi sier uansett ifra til produsentene når vi er misfornøyde med utviklingen. For et par år siden var det et veldig jag på å lage mobiltelefoner så små som overhodet mulig, og etter hvert var det mange modeller som var kjempevanskelig å bruke for alle oss med fingre større enn gjennomsnittet. Heldigvis døde den trenden stort sett ut etter hvert. I dag er det nok databransjen som oftest lanserer nye modeller.

– Er elektronikkforhandlerne flinke nok til å fokusere på de mest nyttige funksjonene når de skal presentere produkter for kundene?

– Både ja og nei. Et eksempel på produkter som ofte ikke blir frontet med de mest relevante spesifikasjonene, er datamaskiner. Datamaskiner blir ofte promotert med hastighet på prosessoren, mengden internminne o.l., mens det for mange er minst like viktig å vite batterikapasiteten og batterilevetiden. Jeg mener at en datamaskins bruksverdi er et resultat av alle de forskjellige aspektene ved den. Man kjøper et produkt som skal gjøre mange ting, og da er det den helhetlige funksjonaliteten som er viktig. Vi har nok et forbedringspotensial på mange slike områder, og det ønsker vi også å bli bedre på.

– Er det noe spesielt du ønsker Forbrukerrådet skal ta opp eller jobbe mer med?

– Det er ikke noen spesielle enkeltsaker jeg synes ikke har fått oppmerksomhet – jeg synes Forbrukerrådet generelt er flinke til å ta opp relevante saker. Akkurat nå er jeg mer interessert i å få avklart enkelte prinsipielle spørsmål. Skal det være to eller fem års reklamasjonsrett på elektronikk? I disse dager går det en sak i Høyesterett som vil sette standard for akkurat dette, og jeg er spent på resultatet. Lover og regelverk kan tolkes på flere måter, og det er først når man har fått avsagt en grunnleggende dom at man har fått en klar rettledning på hva som faktisk gjelder.

– Hvordan er Elektronikkbransjens forhold til Forbrukerrådet?

– Jeg synes det fungerer godt. Det er klart at vi kan være uenige om mange ting, men det skulle da bare mangle! Vi representerer jo forhandlere, verksteder og butikker, og har våre ønsker som ikke alltid er overens med Forbrukerrådets. Men da er det desto viktigere å ha en god dialog, og det synes jeg også vi har. I fjor omsatte butikkene i Norge elektronikk for over 30 milliarder kroner, og da er det klart at det også vil oppstå uenigheter. De uenighetene ønsker både vi og Forbrukerrådet å ordne opp i, og da er det viktig å kunne snakke fornuftig sammen.

Erik Andersen. (Foto: Tharald Giæver)