Produktdesign opptar folk. Det gjør også funksjonalitet og brukervennlighet. Forbruker-rapporten har tatt pulsen på to av verdens mest kjente og populære designkjeder.
KONSEPTENE ER FORSKJELLIGE. Produktene likeså. Men IKEA og Electrolux deler samme selvfølgelige mantra; evnen til å kombinere brukervennlighet med snedig design som appellerer til forbrukerne. Hvordan får de det til? For industridesign handler ikke bare om å skape produkter som tiltaler øyet. Et minst like viktig aspekt er ifølge designerne, å skape produkter som er kostnadseffektive for kunder over hele verden. Stikkordet er å undersøke folks levesett i hjemmene.
- Det handler om å se mangler og behov og deretter teste flere alternativ over lengre tid uten å fokusere for mye på raske løsninger for fort, sier designer i Electrolux, Martin Alexanderson.
Husholdningens designikon Vi er på Electrolux’ hovedkontor i Stockholm. Husholdningsgigantens stilfulle lokaler bugner av snedige støvsugere, kjøkkenmaskiner, vaskemaskiner og kjøleskap i flere farger og hundrevis av varianter.
Rødt, oransje, hvitt, stål, stort, smått, firkantet, avlangt eller rundt. Takket være ensartet design, har vi ikke vanskeligheter med å se at produktene stammer fra samme produsent. Electrolux er en gigant innen husholdningsartikler, og har nesten 200 designere spredt rundt i verden, totalt. Da den svenskbaserte husholdningskjeden erobret markedet, ble husmødres drøm om raskt og enkelt, fra renhold til matlaging, en realitet.
Hvitevarer, støvsugere og småprodukter er spredt rundt hele Europa, Nord-Amerika, Asia og Australia. Electrolux distribuerer mer enn 55 millioner produkter hvert år til 150 land. Og hadde en omsetning på 129 milliarder kroner i 2005. Disse små og store maskinene vi tar for gitt, forenkler hverdagen i millioner av hjem. Og hvert eneste ett har sin lille forhistorie.
Inspirasjonen til utarbeiding av alle produktene som er blitt en del av vår hverdag, finner produsenten ved å kartlegge problemer, mangler og behov rundt omkring i verdens hjem.
- Nøkkelen ligger i å forstå folks vaner og levesett i husholdningen. Hvordan vi lever, hva vi mangler og kanskje ubevisst savner, sier designansvarlig for Electrolux’ «Air Care»- produkter, Martin Alexanderson.
Med millioner solgte luftesystem i året, understreker han hvor viktig det er å fokusere på produkter som resultat av kundeinnsikt, for å møte forbrukernes behov på best mulig måte.
- Men hvordan gjør dere det?
- Vi kartlegger som nevnt mangler i hjemmene og benytter dette som utgangspunkt for vår utviklingsstrategi. Deretter diskuterer vi og definerer produktenes funksjoner, og hvordan de best kan plasseres. Det handler om å se produktene i forhold til hvordan de håndteres av brukerne. Det kan dreie seg om bitte små detaljer som gir akkurat den «eureka»-følelsen vi er på jakt etter. Når forbrukerne rundt i verden ekstatisk spør oss hvordan vi kunne vite nettopp ’det’, etterlates en svært god følelse, fortsetter Alexanderson.
Observasjoner som nylig har medført endring i funksjon, og blitt gjenstand for et rungende «wow», ble foretatt på hjemmebesøk i Asia, idet familien i huset bøyde seg ned for å sjekke kyllingens stekestatus inni komfyren.
- Vi merket oss den ubevisste anstrengelsen, og fant ut at det var på tide å plassere komfyrenes åpning litt bedre, slik at brukerne kan se rett inn i den uten å måtte bøye seg ned.
En bitteliten detalj som ble svært godt mottatt.
- Det dreier seg om å finne problemet brukerne ikke er bevisste på, og deretter skape løsningen som gir det rette gispet, fortsetter designeren.
Electrolux fokuserer på ensartede produktløsninger som favner alle. Produktene er likevel regionalt tilpasset kulturforskjeller og ulike levesett.
Et slående eksempel er kjøleskapet. En nødvendig bruksting vi gjerne skviser inn i kjøkkeninteriøret vårt uten at det synes nevneverdig.
I India derimot, skal det helst være frittstående, utstilt på gulvet som et etterlengtet statussymbol. Indiernes forbruksmønster kan sammenliknes med vår norske fortid, da tv-en erobret de tusen hjem, og fikk en sentral plassering som «skrytemøbel». I dag derimot, skal tv-en skjules mest mulig som flatskjerm på veggen eller i bokhylla. Om kjøleskapet i India får samme skjebne om et par tiår, er foreløpig uvisst. Men trenden her hjemme er i ferd med å snu igjen. Ifølge Alexanderson er det nemlig ikke utenkelig at blomstrete kjøleskap og stripete vaskemaskiner etter hvert inntar hjemmene som del av vårt designinteriør.
Et annet eksempel som illustrerer forskjellen, er formen på støvsugerne. Japanere med støv på hjernen, får ikke støvsugerne store nok, mens jo mindre jo bedre, gjelder i Skandinavia.
- Det viktigste er uansett å bevare kontinuiteten i formspråket, sier Alexanderson.
Brukerne blir ifølge designeren alltid delt i fire ulike grupper, ut fra våre forventninger til produktet: Ytterpunktene på bruker-skalaen strekker seg fra de med genuin interesse for funksjoner, til de som er likegyldige så lenge produktet fungerer.
- Vi konsentrerer oss om disse gruppene uansett nasjonalitet, og tilpasser produktene i samme kategori til hver gruppe. Alt vi designer, er rettet mot disse fire gruppene.
At Electrolux har kjøpt seg store, er også med på å forklare suksessen.
- Deretter kuttet vi ned, ekskluderte ekstra merkevarer, og konsentrerte oss kun om rene Electrolux-varer. Produksjonen har ekspandert etter oppkjøp av nye fabrikker i blant annet Kina, India og Thailand.
- Og inspirasjonen?
- Den innhentes fra møbel og motemesser. Selv går jeg gjerne på bilmesse.
Alexanderson legger ikke skjul på at også nye «designspirer» tilfører mye.
- De sørger for at vi ikke kjører oss fast i ett spor. Vi jobber jo mot å utarbeide teknikk og design som bevis på det vi tror alle vil ha. Det er ikke tilfeldig at vårt globale mantra er ’thinking of you’, fortsetter han.
Design er en konkurranse-prosess. Størrelsen gjør IKEA til en magnet i designuniverset.
På de 211 varehusene spredt rundt i verden, finnes om lag 12 000 produkter, og sortimentet fornyes kontinuerlig. Den svenskbaserte folketrenden fylte nylig 50 år. Fortsetter forbrukernes etterspørsel, kan de holde på i det uendelige.
Og det er travelt på IKEAs hoveddesignkontor i indre Sverige, nærmere lokalisert i Älmhult. Et hundretalls IKEA-sjefer er samlet for å diskutere møbelgigantens videre fremdrift. For det er her det skjer.
IKEAs første varehus er lokalisert i indre av det ødeste svenskelandet, hvor svenskene taler smålandsk, og lar livet gå sin gang. Men design og møbler er de like opptatt av som i det store utland.
Det overordnede ansvar for hele IKEAs sortiment ligger her; langsiktige strategier, produktkommunikasjon, produktutviklere og designeres utforming samles i Älmhult.
Nøkkelen til tidenes mest populære arena for møbel- og innredning, bunner ifølge en av kjedens designikon Mikael Warnhammar, i omsetningen av trender til et folkelig formspråk. Over hundre møbelinnretninger og designerscoop er utformet for nasjoner over hele verden. Fra møbelgigantens hjemland Sverige, til bl.a. Island, Sveits, Tsjekkia, Holland, Japan og Polen.
16 designere er samlet i Älmhult. Fire av dem er praktikanter. Og hundre står i kø for å få sjansen til å vise IKEA hva de kan. I februar ble ytterligere to nasjoner supplert til teamet. Japan og Polen er siste tilskudd som skal tilføre IKEA nye impulser på møbelarenaen.
Ytterligere 70 frilansere jobber fra verden omkring. Warnhammar selv, jobber fra Gøteborg. Derfra leverer han bidrag til stort sett hele IKEAs sortiment. Hva som kan ventes fremover, vil han ikke avsløre:
- Som regel kommer jeg bare på ting, og ringer inn idéene i form av to, tre forslag. Designerne er i konstant dialog med produktutviklerne, men ofte vet jeg hva jeg vil ha.
Dagene er travle. I tillegg til produktutvikling, holdes foredrag om den verdensberømte svenske møbelgigantens kontinuerlige utvikling innen design. Alle vil ha en bit av IKEA; fra Cooper- Hewitt, National Design Museum i New York og Elle Décoration i Paris til flere anerkjente designseminarer i Valencia, Dublin og Chile.
De siste ti årene har møbelgiganten blitt regjert av Lars Engman. Da han trakk seg tilbake på nyåret, kunne sjefsdesigneren legge bak seg en over 30 års karriere siden han startet som produktdesigner i 1975. Hvem som overtar roret etter Engman, er foreløpig uvisst.
Leddene er mange. Fra idéen utformes til produktet står ferdig på en av IKEAs mange avdelinger, har et nett av bidragsytere fra forskjellige bransjer og industrier tatt del i prosessen.
I utlandet står IKEA likevel for svensk design. Og kjeden er klar på å bevare sitt blå-gule ideal.
IKEA er likevel blitt beskyldt for plagiat og etterlikning, blant annet etter møbelmessen i Stockholm i fjor. Designere forsvarer frihet til å etterlikne original eksklusivitet med et fenomen som snarere bunner i tidsånd og inntrykk.
- Inspirasjonen har alltid vært der. Det finnes møbler og løsninger som ligger i tiden.
Atskilte utviklingsprosesser kan gi samme resultat, forsvarte den tidlige designsjefen da bruduljene etter plagiat-beskyldningene herjet som verst.
Og inspirasjonen er hentet fra flere hold, i samarbeid med designhøyskoler, møbelmesser rundt i verden, og møter med kollegaer i andre bransjer. Messen i Köln er den viktigste. Men også Milano og New York stiller sterkt ved innhenting av inspirasjon.
Warnhammar går på messer, leser aviser og prater med folk. Utover det vil han ikke kommentere emnet «innhenting av inspirasjon».
- Det handler mer om funn av små detaljer. Som designer har du ulike motiver for å lage en ting, samtidig som vi hjelper folk til å få et mer praktisk liv, og sørger for større utvalg. Vår intensjon er å designe møbler for alle aldre, begge kjønn og ulik smak. At vi klarer det, forklarer grunnen til IKEAs enorme suksess verden over, fortsetter Warnhammar.
Kopier og plagiat vil han ikke høre snakk om.
- Jeg har hittil ikke gjort det. Mange kopierer oss også. Det tar jeg som et kompliment og bevis på at det er bra. Det finnes de som kopierer, men IKEA jobber fullt og helt med egen design og mange er innblandet.
Og Warnhammar har rett i sistnevnte. Et nett av inspirasjonskilder er med på å påvirke det endelige produktet.
For de 40 produktene i den siste PS-kolleksjonen som har slått an verden rundt, ble det brukt 28 designere. Til å begynne med var 60-70 innblandet, men mange forsvant på veien.
Talentjakt på designerspirer i Sverige og utlandet er en viktig del av prosessen.
Et av flere pågående prosjekter, pågår sammen med arkitekthøyskolen i Moskva. Å vandre inn døra hos Moskva-boerne for å se hvordan de lever, kan gi en ahaopplevelse i utviklingsprosessen av for eksempel en stol.
Regelmessige visitter på hovedkontoret i Älmhult av H&Ms designsjef Margareta van den Bosch, Volvos lastebilsjefdesigner Aina Nilsson, samt designgruppen fra Renault, er også med på å inspirere.
Det sies at den tidligere designsjefen innhentet inspirasjon på Bukowskis og Auktionsverkets visninger i Stocholm.
- Kan vi konkludere med at skandinavisk design er preget av fornuft?
- Fokuset dreies rundt «enkelt for folket». Og det er en evig utfordring. Bordet skal ikke bare være stilrent og enkelt å sette sammen. Også innpakningen skal være så flat og lett å bringe med seg som mulig. IKEAs evne til å fikse denne kombinasjonen, er avgjørende for vår suksess, sier Warnhammar.
- Og produkttrenden fremoverutseendemessig?
- Folket vil ha mer farge, form og mønster. Det er blitt en stor trend og innhenter gradvis de mer tradisjonelle produktene. Utviklingen har vært enorm, bare de siste to årene, sier designer i Electrolux, Martin Alexanderson.
- Hos oss fortsetter vi med rene linjer som utgangspunkt. Deretter tilpasser vi oss folket ut ifra det. Ei jente i Dubai liker ikke nødvendigvis det samme som en norsk gutt. Vi ønsker å tilfredsstille begge parter. Det er denne evige utfordringen i forhold til ulikhetene i vår design, som gjør det vanskelig å slutte hos IKEA når du først har begynt. Etter 17 år er jeg ennå ikke i nærheten av å bli lei, sier Warnhammar.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Hvitevarer er ikke lenger hvite hos Electrolux. (Foto: Electrolux)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)