Grønt lys for matmerking

Tenk deg at du stresser innom butikken på vei hjem fra jobb, med små barn på slep. Du er neppe fristet til å bruke lang tid på å finne fram til frokostblandingen med minst sukker, eller hvilken pizza som har lavest innhold av mettet fett. Nå skal det bli enklere å velge sunt.

Julie Bianca Dahl Kommunikasjonssjef, 01.06.2007 06:00 Også publisert i Forbruker-rapporten juni 2007

FOR Å GJØRE DETTE ENKLERE har britene innført trafikklysmerking av maten.

På mange produkter finner du nå en enkel tabell med fire kategorier: fett, mettet fett, salt og sukker. Ved siden av hver kategori er det enten et grønt, oransje eller rødt merke; der grønt betyr lite fett, sukker eller salt, oransje betyr litt mer, mens rødt betyr at produktet inneholder mye fett, sukker eller salt.

Dermed kan kundene lett sammenlikne og velge produktene med best næringsinnhold.

Hensikten er å nå alle de som ikke har nok interesse for eller tid til å stå og sammenlikne tabellene som i dag finnes på baksiden av produktene, og samtidig tydeliggjøre for eksempel skjult salt og sukker som vi vanligvis ikke smaker. Visste du for eksempel at noen bokser med maiskorn inneholder mye sukker?

Produsentene ser rødt

Ikke overraskende er ikke alle like begeistret for idéen om fargekoding.

Tenk for eksempel på de franske bønder som må sette røde merker på brien sin før de sender den til utenlandske forbrukere, eller for den saks skyld en produsent av frokostblandinger. De har store kampanjer for å reklamere for fiberinnholdet, men sier samtidig ingen ting om at sukkerinnholdet er på hele 20 prosent.

Med fargekoding blir de nødt til å sette et rødt merke på sukker og det blir lettere for forbrukerne å se helheten i produktet.

Mange produsenter er redde for de røde merkene fordi de tror at dette vil få kundene til å slutte å kjøpe produktene deres. Dette har fått uforutsette konsekvenser som at flere nå har laget sine egne systemer. Systemer som tilsynelatende gjør at det ser ut som om de tar helseproblemene og folkeopplysningen på alvor, men som samtidig gjør at de kan sno seg unna fargekodingen.

En mye brukt modell er å angi fett, sukker og salt i prosent av daglig anbefalt mengde. Dermed slipper de rødmerkingen.

– Flere produsenter har satt på en prosenttabell, men våre undersøkelser viser at mange har problemer med å regne med prosenter. Og dersom det står at en pølsepakke inneholder 37 prosent av ditt daglige anbefalte inntak av fett, hvor mange prosent er det da i en enkelt pølse? Da er det enklere å se at denne har mer fett per 100 gram enn hva som er godt for deg, altså et rødt merke, sier Sue Davis i Forbruker-rapportens britiske søstermagasin Which?.

Tvinger fram produksjon av grønne merker

De mer konstruktive matvarekjedene har bedt produsentene av deres egenproduserte merker om å fremstille matvarer med et bedre næringsinnhold, for eksempel ferdigretter med mindre fett, salt og sukker.

Sainsbury’s er et av selskapene som først tok i bruk fargekoding. De har nå en kampanje der de minner kundene om at rødt ikke betyr fullstendig forbud, eller nei-mat, men at det betyr litt-mat, at det er noe de skal unne seg en gang i blant, men ikke hele tiden. De håper at dette vil dempe hysteriet både blant kunder og produsenter.

Flere nordiske land har allerede innført en form for merking av maten. Sverige har innført nøkkelhull- symbolet, mens Finland har valgt et hjerte for å symbolisere sunne valg. Forbrukerministeriet i EU, BEUC, arbeider nå med å få til en felles trafikklysmerking i alle EU-land.

– Vi i Which? og FSA (det britiske mattilsynet, red.adm.) har foretatt flere undersøkelser blant forbrukerne. Vi lurte først på om det ville være lurt å bare ha ett enkelt symbol – bra eller dårlig, men det viste seg at forbrukerne ønsket å få mer informasjon enn et slikt symbol kunne gi, sier Sue Davis til Forbruker-rapporten.

Derfor har det britiske mattilsynet gått inn for en oppdeling i fire felter: fett, mettet fett, salt og sukker. Dermed kan kundene selv velge å ta et produkt med for eksempel høyt sukkerinnhold, og samtidig passe på sukkeret i andre varer de kjøper, slik at totalen blir akseptabel.

– Burde man ikke også hatt en kategori som viste fiberinnhold?

– Jo, det kunne vi hatt, men på den annen side er fiber utelukkende en god ting, og produsentene er svært flinke til selv å fortelle om de delene av deres produkter som er positive. Dersom et produkt har mye fiber, kan du være trygg på at du får vite det uansett.

Det norske Forbrukerrådet anbefaler Mattilsynet å innføre trafikklysmerking også i Norge.

– Økt fedme og fedmerelaterte sykdommer gjør at vi må vurdere en forbedring av dagens ernæringsmerking, sier rådgiver Hege Thorkildsen i Forbrukerrådet.

Ifølge Thorkildsen viser flere undersøkelser at mange velger sunnere produkter dersom det finnes et tydelig system for merking på forsiden av emballasjen, og ifølge Forbrukerrådet er et trafikklyssystem mest effektivt.

– Trafikklysmerking er enkelt å forstå. Du trenger ingen opplæring og den gir den viktigste informasjonen ved et eneste øyekast. Denne typen merking fungerer også på alle matvarer og gjør det enkelt å sammenlikne produkter. Også den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC støtter en fargekoding etter trafikklysmetoden, og håper å få til en enhetlig merking over hele Europa, sier hun.

- Vi lurte først på om det ville være lurt å bare ha ett enkelt symbol – bra eller dårlig, men det viste seg at forbrukerne ønsket å få mer informasjon. Derfor har det britiske mattilsynet gått inn for en oppdeling i fire felter: fett, mettet fett, salt og sukker, sier Sue Davis i Forbruker-rapportens britiske søstermagasin Which?. (Foto: Julie Bianca Dahl)