Grønnest gress bak den beste klipperen

Et frodig teppe av grønt gress krever en god plenklipper. Vi har testet 20 gressklippere for ulike typer hager.

Henrik V. Ebne Informasjonsrådgiver/journalist, 16.05.2007 06:30 Også publisert i Forbrukerrapporten mai 2007

EN VELSTELT PLEN er hagens pryd. Men å holde gressmatten tett og frodig, krever jevnlig klipp og stell. Mildere og våtere klima gjør dessuten at gresset vokser fortere, noe som stiller større krav både til hageeier og plenklipper. Vi har gjennomtestet 20 gressklippere for å se hvilke som klipper best, enten gresset er langt eller kort, vått eller tørt. Akkurat hvilken klipper du bør velge, avhenger av hvor stor plen du har, hva slags plen du har, og hvor mye arbeid du ønsker å bruke på plenen.

Bensin eller elektrisk

De to konkurrerende teknologiene kommer omtrent likt ut i denne testen. Så hvis plenen ikke er altfor stor, er en elektrisk klipper et godt valg. Elektriske klippere bråker mindre, de krever lite vedlikehold og de er billige i drift. Bosch stikker av med de tre topplasseringene i klassen for elektriske klippere. Og testvinneren, Bosch Rotak 40, får orden på plenen, enten gresset er langt eller vått. I tillegg er den god til kantklipping.

En ulempe med elektriske klippere er at de ikke er selvgående. Men den største ulempen er selvsagt at du må slepe omkring på en skjøteledning. Lang skjøteledning gir dessuten et spenningsfall som gjør at klipperen yter mindre, i tillegg kan det skade motoren. Det kan derfor lønne seg å kjøpe en tykkere skjøteledning. Se etter skjøteledninger på 2,5 kvadrat i stedet for den mer vanlige 1,5 kvadrat. Husk også å rulle ledningen helt ut, særlig hvis du bruker en ledning av den typen som rulles opp på en trommel. Fuktig gress og elektrisk utstyr kan være en farlig kombinasjon.

Det skal brukes jordet stikkontakt. Og for din egen sikkerhet bør kursen ha jordfeilbryter. Alternativt finnes det skjøteledninger med innebygd jordfeilbryter.

Graver du dypere i lommeboka, kan du få en batteridrevet klipper, Bosch Rotak 37Li, som faktisk er sterk nok til å klare brasene. Klipperen kommer med et litiumion- batteri, som er raskt å lade, og som kan klattlades uten å ta skade. Ulempen er at du kun kan klippe i cirka 20 minutter. Rekker du ikke over plenen på denne tiden, må du ta en ladepause på minst en halvtime før du fortsetter.

Har du en stor plen, er klippere med bensinmotor bedre egnet. De er kraftigere, og har vanligvis større klippebredde, det vil si 40- 50 cm, mot cirka 30 for de elektriske. Til gjengjeld er de dyrere, og de krever mer vedlikehold som skifte av olje og filtre. De fleste bensindrevne klippere er selvgående, slik at du slipper å skyve dem med muskelkraft. Det er likevel med fire skyveklippere i denne testen. Den største ulempen med bensinklipperne er at de slipper ut svært forurensende eksos. I tillegg bråker de mye.

Utformingen av klipperen har også en del å si for hvor mye etterarbeid du må gjøre.

Bioklippere

De fleste klipperne har oppsamler, slik at du slipper å rake plenen etter klipping. Et annet alternativ er at klipperen finmaler det avkuttede gresset og blåser det ned i plenen, der det gjødsler plenen. Disse klipperne omtales som bioklippere. Fordelen er at man slipper å tømme gressbeholderen. Samtidig tilbakeføres næringen umiddelbart til plenen. Siden det kreves en del kraft for å behandle gresset på denne måten, er det kun de bensindrevne klipperne som har denne muligheten.

Testvinneren i bensinklassen, Jonsered, blir automatisk en bioklipper når oppsamlingsbeholderen tas av. Er gresset langt, bør det uansett samles opp i stedet for å males opp. Hvis ikke kan plenen bli kvalt eller få råteskader. Og i en tid med fokus på helse og miljø, kan man jo fremdeles vurdere en gammeldags manuell gressklipper, særlig hvis man bare har en liten plenflekk. Å skyve en klipper og rake etterpå, gir massevis av mosjon, samtidig som man slipper å forstyrre naboene med støyende motoriserte klippere.