Lover som skal beskytte forbrukerne kan bli svekket når EU nå foreslår å sette et tak for denne typen regler. Forslaget vil legge lokk på forbrukerlovgivningen også her i landet.
Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Forbruker Europa anmoder nå i et brev justisdepartementet på det sterkeste om å ta klart avstand fra en slik generell omlegging.
- Når det skal fastsettes ett felles nivå for alle, vil dette med nødvendighet innebære at de sterkeste forbrukervernreglene i Europa beskjæres, sier direktør Erik Lund-Isaksen i Forbrukerrådet. - Totalharmonisering truer eksisterende forbrukerrettigheter – både norske og utenlandske.
Det er i en grønnbok om en mulig revisjon av direktivene på kontraktsrettens område at EU-kommisjonen ønsker en overgang til totalharmonisering på forbrukerrettens område. Dette innebærer at regler fra EU blir helt ufravikelige.
Hittil har forbrukerregler hovedsakelig vært gitt som minimumsdirektiver. Det betyr at det settes en minimumsstandard som alle må respektere, men statene står fritt til å innføre bestemmelser som gir sterkere vern for forbrukerne ved behov.
Kommisjonens forslag innebærer med andre ord at det settes et tak for forbrukerbeskyttelsen.
For norske og andre europeiske forbrukere er dette et meget dramatisk forslag: Det vil svekke både nåværende og fremtidig forbrukerbeskyttelse. Samtlige medlemmer i den europeiske sammenslutningen av forbrukerorganisasjoner (BEUC) er motstandere av forslaget.
I EU er det ellers et prinsipp om at man ikke skal handle på et område, med mindre det er klart at målet bedre kan oppnås med felles regler enn på nasjonalt plan. Dette kalles subsidiaritetsprinsippet. - Utgangspunktet bør være at statene fortsatt skal ha frihet til å gi sterkere forbrukerbeskyttelse enn normen når det er påkrevd, sier Erik Lund-Isaksen.
Ved totalharmonisering fratas Norge muligheten til å strekke seg etter bedre løsninger hos andre land. - Den største ulempen med totalharmonisering er at det legges et lokk på den nasjonale lovgivningsmyndigheten. Når det ikke kan gjennomføres regler som fører til høyere forbrukerbeskyttelse enn direktivene foreskriver, hindrer man kreativ konkurranse mellom ulike nasjonale lovgivningsmyndigheter – og også muligheten til å ta lærdom av hverandre, mener Lund-Isaksen.
Dette er uheldig også for Norges del: Det er slett ikke alltid vi her i landet har de mest forbrukervennlige reglene. For eksempel er regelen på Kypros at selger straks det forbrukeren har betalt dersom angreretten benyttes. I Norge holder det at dette skjer innen 14 dager.
I Slovenia og Spania har man innført sanksjoner overfor næringsdrivende dersom pengene ikke betales tilbake i tide, noe vi ikke har i Norge.
Totalharmonisering fører videre til mindre fleksibilitet, fordi nasjonale myndigheter fratas muligheten til raskt å tilpasse lovgivningen i henhold til markedsendringer og nye produkter. - I praksis legges isteden et lovgivningsmonopol i hendene på EU-institusjonene – og det er en kjent sak at EUs kvern maler langsomt, påpeker Lund-Isaksen.
For eksempel har forbrukerkredittdirektivet vært gjenstand for diskusjon og forhandlinger i flere år. Når man endelig blir enige om et resultat, kan reglene som vedtas allerede ligge langt bak utviklingen i markedet, heter det i brevet fra Forbrukerombudet, Forbrukerrådet og Forbruker Europa.
Manglende erfaringer og løsninger fra medlemslandene kan også føre til at reglene som utvikles i EU legges på et lavere nivå enn de ville gjort uten totalharmonisering.
I grønnboken tar kommisjonen opp store og viktige spørsmål inne europeiske forbrukerpolitikk. Og formålet med gjennomgangen av forbrukerlovgivningen er å få gjennomført et reelt indre marked.
EU vil gjennom totalharmoniseringen av forbrukerregler bidra til å få flere til å handle over landegrensene. Ifølge kommisjonen har utviklingen av nye markeder, fragmenterte regler og forbrukernes mangel på tillit til lovgivning i andre land skapt et behov for revisjon av direktivene. Det er andre årsaker enn ulike regler som dominerer når så få forbrukere som i dag handler på tvers av grensene, mener forbrukerorganisasjonene:
Språkbarrierer, miljøhensyn, geografisk avstand og kulturforskjeller kan i seg selv ha betydning.
Mye av årsakene til at grenseoverskridende handel ikke er mer omfattende ligger også i forbrukernes velbegrunnede frykt for hva som vil skje dersom de ikke mottar varene, hvis varen har en mangel eller hvis de ikke får pengene tilbake etter f.eks å ha benyttet angreretten.
Tall fra ECC Network viser at hele 71 prosent av klagene man mottok på ehandel i 2005 enten gjaldt problemer med leveringen eller mangler ved varene.
Og den typen problemer løses ikke ved like regler i landene i EØS-området: Det er mangelen på kompetente tvisteløsningsorganer som er den egentlige kjernen i problemet som gjelder handelen over landgrensene, heter det i brevet.
Dette bekreftes av Forbruker Europa, som behandler klager etter kjøp over landegrensene.
For mer informasjon: Kontakt Direktør Erik Lund-Isaksen Forbrukerrådet Tlf 23 400 570 mob 95 13 74 04 Tlf 66 90 10 56 (privat)
- Totalharmonisering truer eksisterende forbrukerrettigheter, sier Forbrukerrådets direktør Erik Lund-Isaksen (Foto: )
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
