Intervjuet: - Barna presser på forbruket

Karita Bekkemellem er opptatt av at Forbrukerrådet signaliserer hvilke saker hun bør gjøre noe med. I år vil hun ha mer fokus på barn og unge.

Helen Wille journalist , 19.02.2007 08:59 Også publisert i Forbruker-rapporten januar 2007

FORBRUKERMINISTER Karita Bekkemellem er ikke i tvil om at hverdagsforbruket vårt øker, og at det er en belastning for miljøet. Nå ønsker hun seg et mer bevisst forhold til miljøvennlige produkter, samtidig som det rettes større fokus på barns forbruk gjennom bruk av mobiltelefonen og internett.

En hektisk forbrukerhøytid og julefeiring har så vidt passert før den avløses av butikkenes salg og ny kjøpemani, tross slunkne lommebøker etter at årets fremste forbrukermåned er forbi.

Forbrukerministeren har så vidt tilbakelagt Regjeringen og Stortingets mange julebord etterfulgt av familiefeiring, og rekker knapt å fordøye fjorårets forbruk før hun må uttale seg om hvordan årets vil bli. Det betyr likevel ikke at hun har problemer med å ta stilling til sitt eget.

– Hvordan er din forbrukerhverdag?

– Den er vel som mange andres, og preges nok litt for ofte av impulskjøp og press fra barn som er vant til å leve i et rikt land.

– Og hva innebærer det for Norges forbrukerminister?

– Tjaa, av ting fra hverdagen, kan jeg jo for eksempel nevne mine barns bruk av mobiltelefon og spill som Habbo/Nordic Mafia, samt pengebruk på mobile innholdstjenester.

– Hva forbinder du med Forbrukerrådet?

– En viktig interesseorganisasjon, som er god til å belyse saker av betydning for forbrukerne. Klagesakene som Forbrukerrådet får inn, gir viktige signaler på hvilke områder innen forbrukerpolitikken vi bør gjøre noe med.

– Noen spesielle saker du husker fra 2006?

– Jeg synes Forbrukerrådet har vært synlig på informasjons-, kommunikasjons- og teknologiområdet, blant annet med i-tunes saken. Det er viktig, med tanke på den raske utviklingen innen IKT-varer og -tjenester. De politiske virkemidlene kan lett bli hengende etter utviklingen. Det er derfor svært viktig at vi har et organ som Forbrukerrådet som kommer i forkant og styrker dette arbeider.

– Er det områder Forbrukerrådet bør fokusere mer på i 2007?

– Jeg brenner for saker relatert til barn og unge, og jeg kunne derfor godt tenke meg en satsing rettet spesielt mot dem som målgruppe. Vi vet jo at barn og unge påvirker innkjøp i hjemmene i stor grad. Mobiltelefonen setter dem i en posisjon til å ta kjøpsavgjørelser, blant annet ved å delta på nettspill og kjøp av mobile innholdstjenester.

– Er du blitt mer bevisst som forbruker etter at du ble forbrukerminister?

– Selvsagt ja! Jeg har jo vært forbrukerminister før, og det er klart jeg er blitt skjerpet på dette området siden jeg har hatt dette ansvaret over mange år.

– Hvordan står mann og kvinne i forhold til hverandre gjennom generelt forbruk; er vi likestilt?

– Folket har lett for å tenke tradisjonelt når det gjelder forbruk, blant annet at kvinner shopper klær og menn dingser. Forskning har vist at dette ikke er riktig, og at for eksempel kvinner bruker en tredjedel mer på tekniske duppeditter enn på skjønnhetsprodukter.

– Er vi mer fordømmende når det gjelder kvinnens forbruk?

– Vi har nok en tendens til det, ja. Likevel viser Sifos forskning på barn, unge og foreldre at unge gutter bruker mer penger enn jenter i måneden, og at mye går til sportsutstyr og dataspill. Jenter bruker mer på sosiale aktiviteter, som kafé og kino, og shopper vanlige klær. Kafé og kino skaper viktige sosiale arenaer for de unge, og kan være vel så viktig som å sitte foran en dataskjerm om kvelden. Denne holdningen til forskjellig type forbruk tror jeg også forplanter seg videre inn voksenverdenen.

– Hva mener du om forbruksmønsteret til det norske folk sammenliknet med andre steder i verden, er vi bortskjemte?

– Vi er nok heldigere stilt enn de fleste andre land i verden. Men samtidig vet vi at mange sliter med å få hverdagen til å gå rundt. Det er mange som har høye boutgifter, og flere føler seg sosialt ekskludert når de ikke kan være med på alt det de andre gjør. Å bo i et land hvor mange har god råd, gjør at det kan skapes et press for hva man skal ha for å være vellykket.

– Meningene rundt vårt materielle forbruk og hvorvidt det er på vei ned eller opp, er delte. Hva mener du om det?

– Det er vel ingen tvil om at forbruket vårt øker! Det er heller ingen tvil om at det er en blitt en belastning for miljøet. Mitt håp er at vi som bevisste forbrukere også bruker vår bevissthet til å kjøpe miljøvennlige produkter. Men hver enkelt må problematisere eget forbruk.

– Jenter bruker mer på sosiale aktiviteter, som kafe og kino, sier forbrukerminister Karita Bekkemellem. (Foto: Scanpix arkiv)