Forbrukerrådet er skeptisk til noen sider ved boligkreditt (rammelån/fleksilån) fordi produktet kan gi kunden mulighet til å ta opp langt større lån enn hva han evner å betjene. Med adventstiden før døren advares det spesielt mot å ta jula på kreditt – også med pant i boligen på baklomma.
Tidligere har bankkunder refinansiert lånet når man skulle fornye bilen, kjøkkenet eller badet, eller ville slå på stortromma med julegavene.
Med boligkreditt - som bankene kaller rammelån eller fleksilån - trenger man ikke dukke opp i banken og søke, man bare ”overfører” til seg selv i nettbanken. Dermed slipper man også å dokumentere inntekt. - Boligkreditt åpner slik opp for at du som låntaker kan være i en helt annen situasjon enn den du var i da banken kredittvurderte deg, påpeker underdirektør Lasse Billington i Forbrukerrådet.
Dette er en mulig fallgruve ved dette produktet, som for øvrig også har positive egenskaper som større fleksibilitet til lavere pris enn forbrukslån.
Med fall i boligprisene vil de med boligkreditt, som har benyttet sin ramme fullt ut, måtte betale høyere renter på et lån som i utgangspunktet var maks av hva de kunne betjene. - Banken foretar en kredittvurdering ved innvilgning av lån, men med løpetid på 10 år kan kundens økonomiske evne forandre seg kraftig, sier Billington.
Finansavtaleloven sier at bankene plikter å frarå lån som kunden neppe kan innfri når risikoen er for stor. - Bankene bør skjerpe sine rutiner ved oppfølgende kredittvurderinger knyttet til boligkreditt. De bør ha systemer som enten sikrer ny kredittsjekk ved jevne mellomrom eller at slike kontroller blir utløst av endringer i lånesaldo, sier Billington.
Forbrukerrådet advarer ellers generelt mot forbrukslån: - Lån til bolig, spar til forbruk, råder Billington.
I utgangspunktet er boligkreditt eller rammelån et fleksibelt produkt som gir kundene handlefrihet.
Sett i forhold til gebyrer har det vært argumentert fra bankenes side at det gir kundene en økonomisk gevinst fordi man slipper etableringsgebyret ved nye refinansieringer. Termingebyret er dog noen høyere enn ved ordinære lån (de fleste bankene tilbyr ikke færre enn 12 terminer per år på rammelån, til forskjell fra ordinære lån).
Et problem oppstår imidlertid med den forholdsvis enkle tilgangen vi har til forbruksfinansiering i Norge.
Selskaper som tilbyr forbruksfinansiering er naturlig nok pliktig til å sjekke nåværende gjeldsbelastning, men det er fristende å trekke i tvil om de sjekker hvorvidt kunden har rammelån eller ei. - Dette kan jo i så fall gi kunden mulighet til å ta opp langt mer lån enn hva vedkommende evner å betjene, sier Billington.
Ett annet sentralt poeng er bankenes finansiering - funding - av lån: Bankene må finansiere pengene de låner ut. Flere utenlandske banker har de senere år opprettet egne selskaper for de beste boliglånene, og norske banker følger hakk i hæl.
På boliglån hvor sikkerheten er god, gjerne innenfor 60 prosent, er kreditt-ratingen den beste og finansieringen blir rimeligere. Slik kan bankene tilby bedre betingelser til sine kunder.
Dette er en god tanke og kommer kundene til gode.
Men det er åpenbart nødvendig å stille spørsmålet: "Med et tenkt fall i boligmarkedet på for eksempel 20 prosent, vil da betingelsene for bankenes finansiering endre seg?” Banken kan da ikke tilby de samme rentebetingelser for lånet. - Dermed vil de med rammelån, som har benyttet sin ramme fullt ut, måtte betale høyere renter på et lån som i utgangspunktet var maks av hva de kunne betjene, sier Billington.
Finansavtaleloven § 47: ” Dersom långiveren før låneavtale inngås med en forbruker eller lånet utbetales til denne, må anta at økonomisk evne eller andre forhold på låntakerens side tilsier at denne alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp lånet, skal långiveren skriftlig underrette låntakeren om dette. Gjør långiveren ikke det, kan låntakerens forpliktelser lempes for så vidt dette finnes rimelig”.
- Bankene bør skjerpe sine rutiner ved oppfølgende kredittvurderinger knyttet til boligkreditt. De bør ha systemer som enten sikrer ny kredittsjekk ved jevne mellomrom eller at slike kontroller blir utløst av endringer i lånesaldo, sier underdirektør i Forbrukerrådet Lasse Billington. (Foto: )
Dette er rammelån (boligkreditt)
Flere banker tilbyr nå sine kunder såkalte rammelån. Produktet er utformet slik at banken innvilger låntaker en låneramme. Denne vurderes ut i fra en vanlig kredittvurdering, og ved tilfredsstillende betjeningsevne hos låntakeren tilbys inntil 80 prosent av pantets verdi i låneramme.
Kundene kan da ta ut mer av lånet sitt uten å kontakte banken.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)