Vi vil gjerne gi bort julegaver som viser både omtanke og personlighet, men sjansen er stor for at også du ender opp med å kjøpe den nye samle-cd-en til U2 eller boxershorts som brummer.
DET ER EN UKE til julaften og listen med uinnkjøpte gaver er fortsatt lang. Hva i all verden kjøper du til mor, tante eller Trine – venninnen vi ikke aner hva vil ha, men som du føler at du må kjøpe noe til? Skal du følge rådene i ukebladene som gjør deg til den gode niesen eller en god venninne, skal du kjøpe noe som er gjennomtenkt og svært personlig. Som gir de riktige signalene både om hvordan du oppfatter henne, hvordan du oppfatter deg selv. Gjerne også litt om hvordan du oppfatter verdensbildet gjennom å kjøpe noe som går under kategorien rettferdig handel eller som på annen måte uttrykker solidaritet. Helst skal det også være kjøpt i den lille trendy butikken som bare du vet om.
I fjorårets julehandel brukte vi nordmenn 13,1 milliarder kroner på julegaver. Dette var en hel milliard mer enn vi brukte året før. I år vil vi bruke enda mer penger.
– Det har vært en god forbruksvekst i hele høst, og vi regner med at denne økningen også vil fortsette inn i julehandelen. Vi tror imidlertid ikke at vi vil få en like stor økning i år som i fjor, sier informasjonssjef Jarle Hammerstad i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon.
Over 13 milliarder kroner skal altså brukes på julegaver i år, men på hva? Før jul strømmer nordmenn til kjøpesentrene, og i fjor gjorde vi 40 prosent av all julegavehandelen på et senter. Når du står der overlesset med handleposer og det er tre dager igjen til jul, er det altså svært sannsynlig at den eneste solidariteten du ønsker å vise er overfor dine slitne føtter og ditt svidde Visa-kort, og går rett inn i en kjedebutikk på et kjøpesenter.
Dermed er det altså svært sannsynlig at du velger å uttrykke personlig stil gjennom å velge Sissel Kyrkjebø- cd til mor, kjøper selvvannende blomsterkrukke til tante, og dersom du er riktig vågal så velger du kanskje de spreke lilla hanskene fremfor de ordinære sorte til venninnen Trine.
Sannheten er at de fleste av oss i stor grad kjøper og får de samme tingene til jul. Butikkene har på forhånd bestemt seg for hva de ønsker at vi skal kjøpe, og disse varene blinker mot deg til en billig penge i det du kommer innenfor butikkdøren. Hva vil vi så finne under juletreet i år? Vi har hørt med flere av de store butikkjedene hva de tror - og ønsker - at vi skal kjøpe i år, og skal vi tro butikkene selv blir det ikke mange overraskelser.
Det er nemlig det de fleste går ut med i posen som har vært innom Dressmann. En kombinasjonspakke med skjorte og slips.
I fjor kjøpte vi myke pakker for cirka 1,5 milliarder kroner. En stor del av disse pengene havner hos Hennes & Mauritz som også i år satser på at undertøyskampanjen skal utløse kjøpevilje. Hos Benetton satser de på lange strikkeplagg i tillegg til de tradisjonelle ullgenserne, mens Dressmann altså sørger for at far får den årlige kombinasjonen av skjorte og slips.
..til å ligge under mange juletrær. Innbundet mellom to permer og ført i pennen av Per Egil Hegge. De nye bøkene fra Anne Karin Elstad og Jan Guillou vil nok også finne frem til mange tanter og onkler.
På musikkfronten går det også i det kjente og kjære.
- Før jul er det hovedsakelig listepop som selger, og i år vil nok de to nye samleplatene med henholdsvis U2 og Sissel Kyrkjebø være sikre vinnere, sier daglig leder Rolf Presthus i Platekompaniet.
- Nå før jul går det mest i ting og tang til kjøkkenet, forteller Helene Gangdal Husevåg i Christiania Glasmagasin.
Men nytt av året er at du kan kjøpe suppeskåler, asjetter og fat der deler av overskuddet går til Røde Kors sin En Porsjon Håp-kampanje som sørger for at barn i Nordvest-Russland får et varmt måltid mat hver dag.
Kvinner handler mest og planlegger best I følge Anita Borch ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er det hovedsakelig kvinnene som tar seg av familiens julehandel og de starter planleggingen lenge før jul.
- Kvinnene starter planleggingen tidligere på året enn mennene gjør. De bruker også mer tid på selve handlingen, de gir flere julegaver og de får flere julegaver enn menn. I og med at kvinnene starter planleggingen tidlig har de også ofte tenkt igjennom på forhånd hva mottakeren vil kunne like og er derfor mindre mottakelig for impulshandling og for å følge butikkenes ønsker for hva vi skal kjøpe.
- Hvis man tenker igjennom julegavene på forhånd er man mindre tilbøyelig til å gripe fatt i det første og beste, men det betyr likevel ikke at kvinner aldri faller for impulser, sier Borch til Forbruker-rapporten. SIFO har ikke forsket på om det er menn eller kvinner som bruker mest penger på julegaver, men de vet at menn generelt gir dyrere gaver til sin partner enn omvendt.
- Dette kan ha med det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret å gjøre der han stort sett har tjent vesentlig bedre enn henne, avslutter Borch. Julegavehandelen endrer seg lite fra år til år.
- Ja, vi handler stort sett det samme i år som i fjor, avslutter Borch.
Tips en venn om denne artikkelen
Butikkene har bestemt seg for hva du får i år. (Foto: Scanpix Creative)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)