- Staten må betale strømkrisetiltak

Hører til strøm

I en eventuell strømkrise, hvor det blir behov for betydelige strakstiltak, er det meningen at ekstrakostnadene skal belastes strømkundene gjennom økt nettleie. - Urimelig, sier underdirektør Olav Nyhus i Forbrukerrådet.

Sveinung Nedregotten Publisert: 14.09.2006 12:00

I et brev til Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen, krever Forbrukerrådet og Statnetts brukerråd at staten selv må ta kostnadene for krisetiltak ved svært akutte strømsituasjoner.

- De midlertidige krisetiltakene vil være en konsekvens av at myndighetene over flere år har vist unnfallenhet når det gjelder tiltak for å bedre kraftbalansen. Derfor bør det offentlige ta regningen selv, og ikke kaste den over på andre, sier underdirektør Olav Nyhus i Forbrukerrådet.
- Strømkundene betaler allerede store avgifter til det offentlige. De trenger ingen ekstraregning fra staten.

SAKS

I kjølvannet av strømsituasjonen våren 2003 fikk Statnett ansvaret for å utvikle tiltak for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner, såkalt SAKS. Dette ble nedfelt i St.meld. nr. 18 (2003-2004) ”Om forsyningssikkerheten for strøm” (forsyningsmeldingen). Målsetningen med tiltakene er å ha en beredskap når det er stor fare for rasjonering.

På bakgrunn av forsyningsmeldingen mener Statnett at finansiering av tiltakene skal gjøres innenfor inntektsrammen, som medfører at kostnadene dekkes av brukerne via nettariffen. Dette innebærer at blant annet forbrukerne må være med å dekke regningen.

Utforder Enoksen

Dette er Statsnetts brukerråd, som består av produsent- og forbrukerinteresser, deriblant Forbrukerrådet, uenig i.
- Vi mener at Stortinget i sin tid ikke ble informert om at slike ekstratiltak vil innebære betydelige kostnader og finansieringen ble derfor ikke særskilt behandlet, sier Nyhus.

Olje- og energidepartementet bør derfor vurdere finansieringsordningen på nytt.

Dyre virkemidler

Statnett har til nå utviklet 3 sentrale virkemidler for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS); informasjonskampanjer, energiopsjoner i forbruk og mobile produksjonsanlegg (primært gasskraftanlegg).

- Brukerrådet har behandlet Statnetts forslag til SAKS-tiltak og etterlyst hvilke volumer og kostnader Statnett har lagt til grunn for de ulike tiltakene. Men Statnett har ikke vært villig til å gi informasjon om mulige økonomiske konsekvenser, sier Nyhus.

Og konsekvensene kan bli store:

- En svært anstrengt kraftsituasjon vil preges av betydelig kraftmangel og svært høye kraftpriser. Dessuten vil tilrettelegging og bruk av energiopsjoner og mobile gasskraftverk utløse store årlige ekstrakostnader, sier Nyhus.

Staten må ta regningen

Et enstemmig brukerråd mener at det ikke kan være riktig at disse kostnadene skal belastes sentralnettstariffen. Nettleien er ment å dekke kostnadene ved effektiv drift og utvikling av nettsystemet.
- Tiltakene knyttet til en SAKS-situasjon må ses på som midlertidige krisetiltak for å bøte på konsekvensene av at myndighetene over flere år har vist unnfallenhet når det gjelder tiltak for å bedre kraftbalansen. Det er ikke riktig at strømkundene må være med på å finansiere dette, sier Olav Nyhus.

Brukerrådet mener derimot at finansieringen av SAKS-tiltak må tas utenfor Statnetts inntektsramme, fortrinnsvis ved direkte bevilgninger over statsbudsjettet. Dette vil i større grad også synliggjøre de reelle samfunnskostnadene ved SAKS-tiltakene.