Blodprøvene ble analysert for sju ulike stofftyper som finnes i vanlige forbruksprodukter. Alle prøvene inneholdt kvikksølv, bromerte flammehemmere og perfluoralkyl-stoffer. Resultatene gir ikke grunnlag for akutt helsefare, men er et varsku om mulige helseeffekter for kommende generasjoner.
- De nivåene vi har funnet i dette studiet gir neppe noen akutt helsefare for noen av deltakerne. Det som bekymrer mest er de usikre langtidseffektene, spesielt for generasjonene etter oss. Bare det at vi finner disse stoffene i menneskekroppen og i miljøet rundt oss er et varsku om helseeffekter på sikt, sier forsker og professor ved Universitetet i Tromsø Jon Øyvind Odland, som har vært medisinsk ansvarlig for undersøkelsen.
Norsk institutt for luftforskning (NILU) i Tromsø har på oppdrag fra Forbrukerrådet analysert blodprøver fra forbrukerminister Karita Bekkemellem, Forbrukerrådets direktør Erik Lund-Isaksen og én ansatt fra hvert av Forbrukerrådets 10 regionkontor. Seniorforsker Torkjel Manning Sandanger ved NILU har vært hovedansvarlig for analysene og Jon Øyvind Odland, forsker og professor ved Universitetet i Tromsø, har vært medisinsk ansvarlig.
Forbrukerrådets ansatte og ministeren fikk tilsendt spesialrenset glassutstyr fra NILU i midten av januar. Dette ble tatt med til nærmeste laboratorium for blodprøvetaking. Laboratoriet behandlet blodprøven og skilte ut blodplasma. Plasmaprøven ble deretter sendt med Postens ”ekspress over natten” til NILU i Tromsø for analyse.
NILU er ledende i Europa på analyser av nye komponenter i biologiske prøver.
Forbrukerrådet ba om analyse av blodet for mulig innhold av følgende stoffer:
Stoffene ble valgt på bakgrunn av at de er typiske helse- og miljøskadelige stoffer som finnes i vanlige forbruksprodukter.
Kvikksølv er et grunnstoff og et metall som finnes naturlig bl.a. i verdenshavene. Men det er også brukt i tannfyllinger og i flere industrielle prosesser. Det er fremdeles tillatt i noen få forbruksprodukter som har unntak fra et generelt forbud. I naturlig form er stoffet ikke biologisk aktivt, men det kvikksølvet vi slipper ut kan omdannes til det aktive og skadelige metyl-kvikksølv i menneskekroppen og i naturen.
I alle prøvene ble det funnet både kvikksølv, bromerte flammehemmere og perfluoralkyl-stoffer. Halvparten av de som ble testet hadde også triklosan i blodet sitt, et stoff som er tilsatt iallefall én type tannkrem (Colgate Total) og mange deodoranter du finner i norske butikker. Her varierte imidlertid nivåene som ble funnet mye.
Kvikksølv ble funnet i alle blodprøvene. Men det totale kvikksølvnivået (metylert og umetylert) som ble funnet var lavt, og utgjør ifølge Jon Øyvind Odland på ingen måte noen helserisiko:
Kvikksølv kan stamme både fra industrielle utslipp og gamle synder, men det finnes fremdeles også små mengder kvikksølv i elektriske og elektroniske produkter.
- De to viktigste kildene er nok tidligere tannlegebesøk og inntak av noen typer fisk fra områder med kvikksølvforurensninger, mener Torkjel Sandanger.
Blodprøvene ble analysert for ni forskjellige bromerte flammehemmere. Syv av dem ble funnet i én eller flere av prøvene i målbare mengder, hvorav to av dem ble funnet i alle:
- Bromerte flammehemmere lagres i fettvevet i kroppen vår. I kvinner som ammer sitt første barn, vil disse stoffene kunne frigjøres ved bruk av fettlagrene for produksjon av morsmelk, forteller Odland. Men det er likevel en klart større helsemessig gevinst å gi morsmelk til barnet sitt enn ikke å gjøre det for å unngå overføring av slike stoffer. Nivåene vi har funnet er lave, understreker han.
Bromerte flammehemmere tilsettes produkter for å hemme utvikling av brann. Men flere av stoffene er nå klassifisert som helsefarlige i EU fordi de blant annet kan være hormonforstyrrende og skade forplantningsevnen vår på lang sikt. Bromerte flammehemmere er en stor gruppe på ca. 70 forskjellige stoffer. To av dem er totalforbudt i EU, blant annet penta-BDE (PBDE-100 er det samme som penta-BDE, og PBDE-47 er relatert til bruken av dette stoffet). Norge forsøker nå å gå foran med et særnorsk forbud mot en tredje, deka-BDE, men miljømyndighetene er ennå ikke sikre på om de får det til.
NILU analyserte 17 forskjellige fluororganiske stoffer og fant 13 av dem i én eller flere av prøvene. Fem perfluoralkyl-stoffer ble funnet i alle blodprøvene:
- Vi fant relativt høye nivåer av perfluoralkyl-stoffene i blodet sammenlignet med de andre forbindelsene, noe som var ventet. Dette skyldes blant annet at disse stoffene ikke lagres i fettvevet, slik de bromerte flammehemmerne gjør, men finnes i all hovedsak i blodet, forteller Torkjel Sandanger. Kroppsbelastningen behøver derfor ikke være større.
Noen av disse forbindelsene kan dannes fra de komponentene som ble funnet i høye konsentrasjoner i allværsjakker. Noen forbindelser ble også funnet i jakkene, men i lave konsentrasjoner. Særlig PFOS har fått stor oppmerksomhet de siste årene, fordi stoffet er funnet i høye konsentrasjoner i miljøet, noe som tyder på at det er svært tungt nedbrytbart og at det brukes, eller har vært brukt, i store mengder.
- Fluorstoffenes egenskaper og hvilken effekt de kan ha på menneskers helse på lang sikt, har vi svært begrenset kunnskap om foreløpig, sier Odland.
Dette stoffet ble funnet i svært variable nivåer i prøvene, med 6 av de 12 prøvene under den målbare grensen på 0,10 ng/ml. I de 6 andre prøvene ble det funnet følgende:
Disse nivåene er på linje med hva som er rapportert tidligere, men det finnes få studier på nivåer og halveringstid av triklosan i mennesker, skriver NILU i rapporten til Forbrukerrådet.
Forbrukerrådet har tidligere bedt både Mattilsynet og Statens forurensningstilsyn om å forby dette stoffet i vanlige forbruksprodukter, fordi det er mistenkt for å kunne bidra til at sykdomsfremkallende bakterier utvikler motstandsdyktighet mot antibiotika.
For ftalatene ble det kun funnet målbare verdier for to av stoffene, DEHP og DBP.
For DEHP ble det kun funnet to verdier over 400 ng/g prøve; men også disse var nær denne deteksjonsgrensen. For DBP var det kun en prøve som hadde 174 ng/g prøve, de andre lå alle under 80 ng/g.
- Ftalatene greide vi ikke å få gode tall på dessverre, forteller Sandanger.
Hovedproblemet vårt er at ftalater finnes overalt i miljøet, også inne på laboratoriet, og det er derfor svært vanskelig å unngå forurensning av prøvene, noe som gir forhøyede deteksjonsgrenser.
På grunn av interferens i prøvene kunne ikke bisfenol-A og de syntetiske muskforbindelsene identifiseres og bestemmes med sikkerhet. NILU kunne derfor ikke rapportere noen nivåer for disse stoffene.
Både bisfenol-A og flere av ftalatene kan virke hormonforstyrrende, redusere vår forplantningsevne eller ha andre langtidseffekter i kroppen vår, dersom vi får de i store nok mengder, forteller Odland.
Ftalater er foreløpig forbudt i leketøy og andre produkter til barn under 3 år, som er konstruert eller bestemt for slike formål at det er påregnelig at barn under 36 måneder vil suge eller tygge på dem. Men en rekke andre forbruksprodukter i PVC vi omgir oss med gir sannsynligvis et bidrag til ftalater i innemiljøet vårt, som kan finnes igjen ved analyse av innestøv. Emballasje til mat og drikkevarer kan dessuten inneholde ftalater og det er vist at stoffene kan lekke over til innholdet, særlig til fet mat.
Sandanger og Odland konkluderer med følgende:
- De nivåene vi har funnet i dette studiet gir neppe noen akutt helsefare for noen av deltakerne. Det som bekymrer mest er de usikre langtidseffektene, spesielt for generasjonene etter oss. Bare det at vi finner disse stoffene i menneskekroppen og i miljøet rundt oss er et varsko om helseeffekter på sikt. Det kan være øket forekomst av kreft, nedsatt immunforsvar, påvirkning av forplantningsevne for begge kjønn og fosterskader, spesielt i den første del av svangerskapet når organer dannes. Dette er effekter som vårt samfunn ikke kan godta. Produksjon og bruk av slike skadelige stoffer må fases ut og forbys gjennom internasjonale avtaler. Man må kunne pålegge industrien å forske seg fram til produkter som ikke gir helseskader. Det er tragisk at vi stadig trenger forskning på nye, helseskadelige giftstoffer som inngår i produkter som brukes i dagliglivet i det moderne forbrukersamfunnet.
I denne analysen har vi lett etter bestemte forbindelser angitt på forhånd. Når vi gjør dette greier vi ikke å finne andre typer forbindelser som helt sikkert finnes i blodet vårt, og kanskje i høyere nivåer enn noen av stoffene som er rapportert her. - Denne typen analyser hvor man leter etter det ukjente, eller hittil ikke detekterte forbindelser, er også svært viktig at blir utført, sier seniorforsker Torkjel Manning Sandanger ved NILU.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Torgeir Øines, ved Forbrukerrådet i Nordland, har bidratt med blod til undersøkelsen. (Foto: )
"Bruk din Forbrukermakt - krev trygge produkter" var Forbrukerrådets slagord på Forbrukerdagen 2006.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)