Skal Posten finansiere andre velferdsgoder?

Hører til kommunale tjenester

Forbrukerrådet er klar over at Regjeringen har stilt krav til Postens tjenestetilbud, service og kvalitet, til og med avkastningskrav. Forbrukerrådet mener ikke at Postens samfunnsrolle er udefinert. Forbrukerrådet mener at Postens samfunnsrolle ikke er klar nok.

Publisert: 21.06.2006 15:48

Forbrukerrådet svarer Posten og informasjonsdirektør Gjølme:

Forholdet mellom monopol, ”fortjeneste og rimelig pris og til god kvalitet” er uklart

Et monopol skal drives profittorientert. Dette vil innebære at pris, kvantum og kvalitet kombineres, slik at profitten er maksimert. Da er prisen urimelig og kvaliteten profittorientert.

Økningen i portoen fra 2005 til 2006 for et vanlig brev – A-Post til og med 20 gram - er fra 6 kroner til 6,50. Det er en økning på 8,3 prosent. Dette er mer enn økningen i drivstoffindeksen og kostnadsindeksen for lastebiltransport i perioden, mens prisene er redusert på konkurranseutsatte områder. Dette er et eksempel på hvordan en monopolist kan bestemme prisnivået for å få høyere fortjeneste.

Dette er i strid med ”rimelig pris” som er konsesjonens intensjon. Hvordan kan Posten oppføre seg monopolistisk, samtidig som bedriften også skal være garantist for ”å sikre et landsdekkende tilbud om formidling av leveringingspliktige tjenester til rimelig pris og til god kvalitet”? Dette bør konsesjonen gi et klarere svar på.

Dagens regulering mangler også noe om bruken av overskuddet

Vi mener at Posten først og fremste bør bruke sitt overskudd til å øke kvaliteten på leveringspliktige tjenester og senke eller beholde lave priser i enerettsområdet. De bør også investere for å sikre formidlingen av leveringspliktige tjenester til rimelig pris og god kvalitet i fremtiden. Og her tenker vi bl.a på behovet for å bedre opplæringen av de ansatte i ”post i butikk”, og å redusere portoen på - og investere mer i - leveringspliktige tjenester.

Dette skjer ikke. Hittil i år har Posten brukt en stor del av sitt overskudd til ”å kjøpe bedrifter i vekstmarkeder” . Selvsagt går også en del overskuddet til å øke statens inntekter – og det mener vi er problematisk.

Det er en ineffektiv måte for staten å øke samfunnets velferd på å gjøre det med hjelp av postmonopolets penger. Selv om rimelig pris og god kvalitet er en del av vår velferd, kan det ikke være effektivt å tjene penger på ett velferdgode for å finansiere andre velferdsgoder. Vi kan heller ikke se hvorfor posttjenesten i landet har et ansvar for å finansiere andre velferdsgoder: Skal vi betale mer i porto for å finansiere barnehager?

Gjølme bruker bl.a. som eksempel at svensk postlevering er 5 dager i uken , mens det i Norge er seks dager i uken. Men informasjonsdirektør Gjølme er kanskje ikke så godt informert likevel: Å sende et brev koster 5, 50 sek i Sverige, mens prisen i Norge er 6,50 NOK for tilsvarende tjeneste. Det betyr at norsk porto er 40 prosent dyrere enn den svenske, med en dag mer til postlevering.

Er det dette vanlig forbrukere vil ha? Er det effektivt?

Forbrukerrådet ønsker derfor en debatt om Postens samfunnsrolle og mener også at kravene til effektivitet bør være en del av konsesjonsvilkårene.

Dette er en kommentar til Postens tilsvar, "Postens samfunnsrolle er klar". Postens tilsvar er vedlagt til høyre for denne artikkelen.