- Vil ha forbrukervennlig konkurransepolitikk

Hører til konkurranse

Hensynet til forbrukerne er et viktig element i konkurranseloven. Til tross for dette ser det ikke ut til at regjeringens tar dette hensynet på alvor. - Regjeringens nåværende konkurransepolitikk er i strid med konkurranselovens forutsetning, sier direktør Erik Lund-Isaksen i Forbrukerrådet.

Sveinung Nedregotten Publisert: 09.05.2006 12:48

I det siste har det vært en del fokus på regjeringens konkurransepolitikk. I februar overprøvde regjeringen blant annet Konkurransetilsynets innstilling, og godtok fusjonen mellom Prior og Nordgården. Nå står nok en mulig landbruksfusjon for døren, og Forbrukerrådet er bekymret for at forbrukerinteressene i konkurransepolitikken ikke blir tatt på alvor.

- Med formålsbestemmelsen i Konkurranselovens § 1, er hensynet til forbrukerne et helt sentralt element i konkurransepolitikken, sier direktør Erik Lund-Isaksen i Forbrukerrådet.

Dette ser det imidlertid ikke ut som om regjeringen er enig i.

I et brev til Fornyings – og administrasjonsminister Grande Røys ønsker Forbrukerrådet at statsråden tydeliggjør sitt og regjeringens syn på hvilken vekt forbrukerhensynene skal ha i praktisering av konkurranseloven.

Forbrukerinteressene nedprioriteres

- Vi har registrert at Regjeringen har overprøvd Konkurransetilsynets beslutning i fusjonssaker og latt andre samfunnsmessige hensyn få større gjennomslag. Enhver situasjon hvor det gjøres avvik fra vanlige konkurransemessige vurderinger, innebærer også en nedprioritering av forbrukerinteressene, sier Lund-Isaksen.

- Et velfungerende marked er ment å skulle gi gevinster både til forbrukersiden og til leverandørsiden. En overprøving i forbindelse med fusjoner vil gi forbrukerne dårligere mulighet til å kunne velge mellom ulike leverandører. Det vil åpenbart også kunne gi utslag i mindre prispress og dermed unødvendig dyrere varer og tjenester.

I det opprinnelige forslaget til konkurranselov fra regjeringen i 2003 var ikke forbrukerhensyn spesifikt nevnt i lovteksten. Men på grunn av påvirkning fra blant annet Forbrukerrådet, så Stortinget viktigheten av å endre formålsbestemmelsen slik at forbrukerhensynet ble trukket inn.

- Det at Stortinget gikk inn og endret formålsbestemmelsen, mot regjeringens vilje, bruker nå Fornyings- og administrasjonsdepartementet som påskudd til å nedvurdere forbrukerhensynet. Vi mener dette for eksempel er tydelig i Prior-Norgården-fusjonen, sier Lund-Isaksen.

Oppsiktsvekkende lovtolkning

Departementet fremhever i merknaden sin i Prior-Norgården-saken at ”(…) er av den oppfatning at Stortingets tilføyelse av annet ledd i formålsparagrafen heller ikke er ment å endre rettssituasjonen på dette punkt.”
- Det virker som departementet legger til grunn at Stortinget har foretatt en tekstendring nærmest som en høflighetsgest overfor Forbrukerrådet og andre. Vi deler på ingen måte denne oppfatningen, sier Lund-Isaksen.
- Vi synes det er oppsiktsvekkende når departementet nå hevder at Stortinget ikke mente å endre rettstilstanden, men bare tydeliggjøre at god konkurransepolitikk også kommer forbrukerne til gode. Hadde Stortinget ment det, hadde man åpenbart avvist vårt innspill og henvist til argumentasjonen i lovforslaget, sier Lund-Isaksen.

Departementets kreative forsøk på å innskrenke lovfortolkningen har i følge Forbrukerrådet ikke god dekning i konkurransejuridiske fagkretser.
- Vi mener, blant annet i tråd med prof.dr.juris Olav Kolstad i Lov og Rett, at det er en vanlig oppfatning at Stortinget faktisk foretok, og mente å foreta, en oppgradering av forbrukerhensynene. Det var altså meningen at det skulle skje en endring i rettstilstanden, sier Lund-Isaksen.

Aksepterer unntaksbestemmelse

Lund-Isaksen understreker at Forbrukerrådet aksepterer at lovgiver har gitt en unntaksbestemmelse i Konkurranseloven, som gir regjeringen muligheter for å overprøve Konkurransetilsynet, og at unntakshjemmelen også brukes.
- Men vi blir imidlertid sterkt bekymret når det fra sentrale politiske representanter i regjeringspartiene gis uttrykk for at unntakshjemmelen bør brukes oftere. For det første oppfatter vi at hyppig bruk av unntaksbestemmelsen vil være i strid med lovgivers forutsetning. For det andre vil vi åpenbart oppfatte en slik praksisutvikling som en synlig og bevisst nedprioritering av forbrukerinteressene, sier Erik Lund-Isaksen.

Vil ha tydelighet

Forbrukerrådet håper at ansvarlig for konkurransepolitikken, Fornyings – og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, i den pågående debatten vil være tydelig på at det ikke er regjeringens politikk å gjøre unntaksbestemmelsen til den praktiske hovedregel i kommende fusjonssaker.

Forbrukerrådet ønsker at statsråden tydeliggjør sitt og regjeringens syn på hvilken vekt forbrukerhensynene skal ha i praktisering av konkurranseloven.

Stort format - til trykking (Foto: )