Kjemikalieeksplosjon

Hører til kjemikalier

Vi omgir oss med stadig flere og større mengder av ulike kjemiske stoffer. Flere av stoffene benyttes selv om man er usikre på langtidsvirkningene av dem.

Line Andersen (sluttet i Forbrukerrådet) Publisert: 15.03.2006 11:59

Produksjonen av menneskeskapte forbindelser har økt dramatisk siden 1930-tallet og fram til i dag, fra 1 millioner tonn pr år til omlag 400 millioner tonn pr år. Og det er registrert over 100 000 forskjellige stoffer på markedet. Bruk av kjemikalier har stor nytteverdi og vi hadde ikke greid oss uten i vårt moderne samfunn. Men en del av stoffene har dessverre også helse- og miljøfarlige egenskaper som er til stor bekymring.

REACH

Hittil har kjemikalieindustrien ikke vært direkte pålagt å framskaffe data om egenskapene til stoffene de produserer. Det skal EUs nye kjemikalieregelverk REACH forhåpentligvis snart gjøre slutt på. Når det trer i kraft må produsentene sette i gang mer omfattende testing av de ca. 30 000 stoffene som industrien i EU/EØS-området produserer eller importerer mest av.

I EU har myndighetene hittil sørget for klassifisering av ca. 3500 stoffer som helse-, miljø- brann- og /eller eksplosjonsfarlige. Men det er ennå svært lite kunnskap om egenskapene til de fleste kjemiske stoffene på markedet. Og det er også altfor liten kunnskap om hvilke stoffer som forekommer i ulike typer forbruksprodukter.

Farlige kjemikalier i forbruksprodukter er derfor ikke et enkelt problem som kan løses på en, to, tre av norske myndigheter alene.

Skumle langsiktige virkninger

Stoffer som finnes i klær, sengetøy eller kosmetikk og kroppspleieprodukter kan gi allergiske reaksjoner, sår, blemmer og lignende. Andre stoffer har egenskaper som ikke gir akutte reaksjoner, men som medfører risiko både for vår egen helse og miljøet på lang sikt. De kan for eksempel forstyrre hormonbalansen i kroppen, redusere forplantningsevnen eller bidra til at noen få får kreft. Særlig alvorlig ser vi på de stoffene som brytes ned svært langsomt i naturen, hoper seg opp i næringskjeden og kan komme inn i kroppen vår via maten vi spiser. Flere av stoffene vi har funnet i blodet vårt hører med til denne typen stoffer.

Bromerte flammehemmere

Bromerte flammehemmere har de siste tiårene vært brukt i tekstiler som tepper, gardiner og møbelstoff, samt elektriske og elektroniske produkter som mobiltelefoner, PC’er, TV’er og husholdningsapparater. De skal hindre at brann oppstår eller hemme utviklingen av den.

Men bromerte flammehemmere har også egenskaper som kan skade din og min helse på lang sikt og samler seg opp i kroppen vår, på samme måte som PCB som ble totalforbudt for mange år siden. Vitenskapelige studier viser at nivåene av bromerte flammehemmere i brystmelk til kvinner som nettopp har fått barn, har økt eksponensielt fra 1970-tallet fram til i dag.

Det er påvist at enkelte bromerte flammehemmere kan gi leverskade og noen mistenkes for å være hormonhermende eller skadelig for nervesystemet i store nok mengder. Stoffene finnes fortsatt i forbruksprodukter, men EU har innført forbud mot enkelte flammehemmere i elektriske og eletroniske produkter. De flourorganiske stoffene vi har funnet i blodet vårt er imidlertid enda en ny gruppe stoffer som kan representere de samme problemene.

Vi har bare lett etter noen få stoffer i blodet vårt. Det vi har funnet er bare en illustrasjon på et langt større problem som vi trenger flere virkemidler for å løse. Strengere produktregelverk i EU og frivillig miljømerking er to av dem.

(Foto: )