Strømprisene har økt med 30 prosent siden i fjor. Varmepumpe kan være lønnsomt men utgiftene kan også kuttes hvis du velger balansert varmegjenvinning fremfor mekanisk ventilasjon.
FOR HVER KILOWATTIME du varmer opp boligen din, betaler du nå nesten én krone. De rundt to millioner husholdningene her i landet, bruker gjennomsnittlig 25 000 kroner per år i strømutgifter. To tredjedeler av strømbruken vår går til oppvarming av bolig og vann. Vi bruker faktisk mer strøm i Norge i dag enn vi produserer selv.
- Nasjonen er i konstant underbalanse, opplyser energirådgiver i Norsk Systemplan og ENØK AS (Norsec), Øistein Qvigstad Nilssen.
Og dette vet vi, ettersom nettene blir lengre og kulda trekker inn. Det varmes og fyres i de tusen hjem. Men mens vi inntil nylig har hatt store mengder fornybar vannkraft å ta av og dermed ikke har trengt å tenke i retning av alternative energikilder til oppvarming, er situasjonen i dag en helt annen. Produksjonen av vannkraft har stagnert. Og strømprisen økte med nesten 5 prosent bare fra andre til tredje kvartal i år. Ganske bemerkelsesverdig, med tanke på at tredje kvartal innehar årets varmeste måneder. Og verre kan det bli.
Vi fortsetter å øke forbruket vårt. Løsningen blir import av energi fra utlandet. Norge er den nasjonen i verden som bruker mest strøm til oppvarming. Det er kanskje på tide å tenke litt nytt.
Å greie å redusere strømbruken vår, handler om å varme opp husene med noe annet enn strøm, som hovedsakelig bør være forbeholdt husholdningsapparater og belysning.
Vi oppfordres til å isolere huset og se på alternative varmemuligheter. Men før du tenker alternativt, bør du uansett få en oversikt over hva du faktisk bruker av strøm, og deretter se hvordan du kan spare på varmen uten at unødvendige kilowatt siger ut vinduene.
Første steg blir derfor å kartlegge ditt egentlige strømbehov for å se om du bruker mer strøm enn du faktisk behøver. Deretter kan du regulere forbruket ved hjelp av varmestyring.
For å holde en viss kontroll med hvor mye strøm du bruker til oppvarming, kan du sørge for termostatstyring ved hver varmekilde, eller enda bedre; ved hjelp av større styringssystemer for hele boligen. Sparepotensialet er større hvis du har mulighet til å regulere varmen i hvert rom. Med et automatisk system kan du regulere varmen eller skru den av og på etter behov. Slike systemer tar også hensyn til endringer i utetemperaturen. Med varmestyring utnytter du strømmen effektivt, og sørger for temperaturer tilpasset døgnrytmen og oppvarmingsbehovet ditt. Varmesystemer kan skaffes fra de helt enkle som styrer ovnene, til mer avanserte som styrer all energi i form av varme, lys, ventilasjon, alarm og solavskjerming. Slik reduseres boligens strømforbruk til oppvarming før du eventuelt gjennomfører andre tiltak.
For mange husstander som kun har tilgang til elektrisk oppvarming, kan installering av alternative varmekilder bli et kostbart prosjekt. Da er varmestyring en smart måte å få kontroll over energibruken på. Det skal nemlig ikke mer til før mengden strøm du bruker til oppvarming blir vesentlig redusert.
Neste steg i prosessen blir å redusere energitapet. Det gjøres best ved å bedre boligens evne til å holde på varmen. Øker du isolasjonen og vinduenes isoleringsevne, utover det som er minstekravet, er allerede mye gjort. Men husk at har du et ekstra tett hus, kreves god ventilasjon. Hus fra 1960 og –70-tallet bør etterisoleres. Isolasjonen bør tettes rundt vinduer, dører og langs gulv. Et ekstra lag med isolasjon kan også legges på et eventuelt kaldtloft og i kjellertak, rimelige tiltak som er overkommelig for de fleste.
Når isolasjonen er sikret, kan neste steg være varmegjenvinning. Gjenbruk av varmen i ventilasjonslufta, kan fort redusere fyringsutgiftene til det halve i forhold til ved bruk av mekanisk ventilasjon uten varmegjenvinning. Det bør likevel tilføyes at det er lettest å installere balansert ventilasjonssystem ved nybygg eller større rehabiliterings- og oppussingsprosjekter.
Prinsippet ved varmegjenvinning er at du ikke slipper ut lufta før du bruker varmen på nytt. Det gjør du ved at den lufta som sendes ut, avgir varme til lufta som sendes inn igjen. Metoden forutsetter altså et ventilasjonssystem som trekker varmen ut av den brukte lufta, og overfører den til frisk luft før denne sirkulerer i boligen. Systemet gir god luftkvalitet og sørger for godt inneklima, ikke minst for allergikere.
Prosessen foregår ved hjelp av to vifter. To separate luftstrømmer går dermed inn og ut av boligen gjennom en varmeveksler som fører varmen tilbake til boligen uten å resirkulere den brukte lufta. Ifølge Sintef Byggforsks beregninger, vil du med et varmegjenvinningsanlegg i en enebolig på 170 m2 i Oslo-området redusere strømbruken med ca 5000 kWh i forhold til når du har sentralavtrekk med vifte. Dette gir faktisk en innsparing på strømregningen på bortimot 5000 kr med dagens strømpris og det reduserte varmetapet gjør at behovet for elektrisk oppvarming blir kraftig redusert. Ved balansert ventilasjon vil det meste av varmetapet skyldes eventuelle energilekkasjer i bygningskonstruksjonen, som vinduer, vegger og dører.
I to av tre nye boligprosjekter tilbys bare mekanisk ventilasjon, og i bare ett av tre tilbys ventilasjon med varmegenvinning som standard. Mekanisk avtrekk består av vifter på kjøkken og bad som suger ut luft og fuktighet, med tilførsel av frisk uteluft via ventiler i veggen eller over vinduene. Her blir ikke varmen i utblåsingslufta utnyttet, og bare kråka får glede av den.
En del av disse boligprosjektene er imidlertid i kommuner hvor utbyggere er pliktet å kople seg på fjernvarmesystemet.
- Det har likevel helt klart vært en økning av installasjon av varmegjenvinningsanlegg blant forbrukere, opplyser doktor ingeniør i Sintef Byggforsk, Peter G. Schild.
Det lønner seg helt klart å velge balansert ventilasjonssystem med varmegjenvinning fremfor mekanisk ventilasjon uten gjenvinning. Jo større boligen er, jo mer sparer du på varmegjenvinning ved balansert ventilasjon.
Neste punkt blir å klarlegge hvilken varmekilde som egner seg best for deg og din bruk. Hele 70 prosent av norske husstander benytter elektrisk oppvarming som hovedvarmekilde. Selv om du sparer fyringsutgifter ved hjelp av varmegjenvinning, kan alternative varmekilder sørge for ytterligere besparelser på miljø og lommebok. Og hvis du ikke skal bygge nytt hus eller totalrehabilitere boligen din, er det flere alternative oppvarmingsmuligheter som kan bidra til å redusere strømforbruket.
Vedfyring er et aktuelt alternativ for mange. Dette er en miljøvennlig form for oppvarming som ikke bidrar til drivhuseffekten. Men vær obs på at vedfyring forårsaker utslipp av partikler til nærmiljøet. Feil fyring gir dessuten mer utslipp enn nødvendig.
Bruk derfor nye, rentbrennende ovner. De er mye mer miljøvennlige og energieffektive. Pelletskaminen gir varme ved hjelp av trepellets i form av tørket, sammenpresset flis. En pelletskamin består av en egnet tank som etterfylles med trepellets etter behov. Forbrenningen skjer i et lukket kammer som så sprer varmen ut i rommet ved hjelp av en vifte. Kaminen er styrt av en termostat som kan stilles inn etter ønsket temperatur. Mange kan også programmeres til å variere varmeproduksjonen over døgnet. Fordelen med trepellets er dessuten at den utnytter 95 prosent av energien i brenselet.
Pelletskjelen er en mindre kjent kilde til oppvarming. Den varmer opp vann som sendes rundt i boligen og transporteres i en lukket rørkrets i form av radiatorer eller vannbåren gulvvarme. Den forutsetter at du har et sentralvarmeanlegg som kan dekke hele oppvarmingsbehovet, samt varmt tappevann. Da erstattes mye av strømforbruket. Har du vannbåren varme, men mangler fyrrom, kan du bruke pelletskamin som kombinerer direkte og sentral oppvarming.
Moderne vedovner, pelletskaminer og ulike typer varmepumper er energieffektive alternativ til elektrisk oppvarming. Vannbåren varme kan legges i gulv eller radiatorer og knyttes til en lufttil- vann-varmepumpe eller pelletskamin. Vannbåren varme er en god, gammel tradisjonell måte å fordele varmen på som gjerne er vanlig i større hus. Men som bør benyttes mer i boliger generelt. Når du skal vurdere hva som lønner seg for deg, kommer du ikke utenom en labyrint av forutsetninger og muligheter som klima og boligens alder og beskaffenhet, og ikke minst lommebok.
Å skifte til vannbåren varme, bli litt heftig hvis du for eksempel må begynne å bryte opp gulvene. Da er alternativet å investere i en ny, moderne vedovn. Ekstasen blir ikke så rent liten når du oppdager at strømregningen reduseres med flere tusen kroner etter at den fikk plass. Koselig er det også, når kubene spraker mens vinden uler og regnet pisker mot ruta.
Varmepumpa er uansett et godt alternativ for mange- vel å merke litt avhengig av hvordan du regner på investeringen i form av nedbetaling og private kostnader ved installering. Å installere en luft-til-luft-varmepumpe koster mellom 15 000 og 20 000 kroner. Med tanke på at den gir 7000- 8000 kW gratis strøm, er det ganske så lønnsomt. Med nesten en krone per kilowatt, sparer du inntil 8000 kroner i året.
Å forene energibehovet med miljøforpliktelsene er en evig utfordring. Nasjonen vår vil spare masse energi hvis husholdninger, næringsliv og offentlige virksomheter for alvor går over til mer effektive energikilder.
Forutsetningen er vel å merke flere varmesentraler, bedre distribusjonssystemer for varmen og stabile leveranser av biobrensel. Stortinget har derfor vedtatt å styrke den norske energiforsyningen med flere energikilder. Forsyningen vil også sikres i større grad ved utbygging av produksjonsanlegg for vannbåren varme.
Varmeleveransen skal hovedsakelig baseres på fornybare energikilder som jomfruelige biobrensler, energigjenvinning fra avfall gjennom bio- og deponigass, samt industriell spillvarme og varmepumper.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Kartlegg ditt eget strømforbruk og se deretter hvor du kan spare inn. (Foto: Scanpix)
Les også "- Tilfredsstiller ikke kravet til isolasjon" i Romerikes blad 02.06.2007
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)