Mer plastemballasje gjenvinnes, men bruken øker vel så mye. Husholdningene står for over 50 prosent av forbruket, og bare halvparten har tilgang til returordning for plast.
EN KJAPP RUNDE i matbutikken er alt som trengs for å se at plast er populært som emballasje. Flytende vaskemidler, vaffelmiks klar til bruk på en to tre, grønnsaker og frukt, det meste glinser i sine pene plastinnpakninger.
Bruken av plastemballasje i Norge øker, og i 2005 endte 62 000 tonn plastemballasje fra husholdningene som avfall. I 1999 lå tallet på 51 200 tonn. Isopor, avgiftspliktig drikkevareemballasje og emballasje som har inneholdt farlig avfall, er ikke inkludert i disse tallene.
Av dette ble i 1999 sparsommelige 190 tonn plastemballasje fra husholdningene materialgjenvunnet, mens tallet for 2005 var 6520 tonn. Men langt ifra alle nordmenn har tilgang på returordninger for plastemballasje.
– Ved årsskiftet hadde 54 prosent av alle husholdninger i Norge tilgang på returordning, forteller informasjonssjef Eirik Oland i Plastretur.
Alt i alt står plastemballasje fra husholdningene for litt over halvparten av alt plastemballasjeavfallet. Andelen som blir materialgjenvunnet øker for hvert år. Myndighetenes målsetting er at 30 prosent av all plastemballasje fra både husholdninger, landbruk og industri, materialgjenvinnes. Per i dag gjenvinnes 27 prosent og Eirik Oland i Plastretur mener de vil nå målene innen 2008.
Det ironiske er at av det totale plastavfallet, var det mer restavfall i tonn i 2005 enn i 1999. Og fortsatt er mange uten tilgang på returordninger. 238 av landets ordning for 54 prosent av landets befolkning. Av husholdningene bosatt i en slik kommune, får 70 prosent hentet plastavfallet hjemme. Resten må levere plasten til returpunkter i området. Får man hentet plastemballasjen hjemme, leverer man også mer til gjenvinning.
– Hver innbygger som får hentet plastemballasjen hjemme, leverer 3,94 kilo plast i året. Tallet ligger på 1,32 kilo for de som selv må bringe plasten til leveringspunktet, forteller Oland.
I motsetning til Trondheim, som har hatt returordning for plastemballasje siden 1999, kan Norges største by fortsatt ikke tilby dette til sine innbyggere. De har kun et tilbud om å levere plastemballasje på Renovasjonsetatens mottakssteder. Men i juni i år ble avfallsplanen for Oslo for 2006 til 2009 vedtatt. Dermed ble det bestemt at det skal innføres innsamling av plastemballasje til materialgjenvinning i Oslo.
Hege Rooth i Renovasjonsetaten i Oslo kommune ønsker ikke å si noe om hvorfor plastemballasje ikke er blitt prioritert før nå, men forteller at en ordning vil være på plass om få år.
– Et prøveprosjekt er i gang og innen utgangen av 2009 skal det materialgjenvinnes plast i hele Oslo. Folk vil da kunne levere ren og tørr plastemballasje i egne sekker, som legges oppi beholderne for papir, papp og drikkekartong, forteller Rooth, som er delprosjektleder for innføring av plastemballasjeinnsamling i Oslo.
Grønn Hverdag, som jobber for miljøvennlige løsninger i hverdagen, ønsker å få ned mengden plastavfall, og at materialgjenvinning prioriteres. De mener alle landets innbyggere bør bli tilbudt henting av plastavfall fra husholdningen.
– Det å hindre at avfall oppstår, er første prioritet for alle avfallstyper. Ved gjenvinning bør mest mulig av plastemballasjeavfallet materialgjenvinnes. Ikke bare for å begrense forbruket av olje, men også for motivasjonen for de som sorterer plastavfallet, sier miljørådgiver Brita Haneberg i Grønn Hverdag.
Hun minner også på at plasten må håndteres riktig før den leveres inn, for at det i det hele tatt skal være en reell miljøgevinst i å gjenvinne. Skyller man plasten i varmt vann før gjenvinning, er energiforbruker veldig høyt. Derfor er det viktig at plastemballasjen bare vaskes i kaldt vann.
Grønn Hverdag reagerer dessuten på enkelte produkter, der målet synes å være å gjøre alt enklest mulig for kunden. Blant annet plastflasker med pannekake- og vaffelrøre fra Møllerens, der innholdet bare fyller halve flasken, slik at man kan fylle på med vann resten.
– I tillegg til å bruke mye plast, betyr det også at man transporterer veldig mye luft, i og med at det skal være plass til vann i flaskene. Her har vi som forbrukere også et ansvar; hvis vi ikke kjøper produktene, vil de raskt forsvinne fra markedet, sier Haneberg.
Markedsdirektør i Norgesmøllene, Ivar Hald, mener de har tatt miljøhensyn ved utviklingen av disse produktene.
– Vi har tatt miljøhensyn ved å bruke nedbrytbar plast som emballasje, sier Hald.
Dette synes ikke Grønn Hverdag er godt nok.
– Bruk av plast generelt bør begrenses fordi det innebærer forbruk av olje og fører til CO2-utslipp. Å bruke det til et slikt produkt vil jeg si er sløsing med ressurser, sier Brita Haneberg.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Det var mer plastavfall i 2005 enn i 1999. (Foto: Scanpix)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)