Borer etter varme i Oslo sentrum

Hører til strøm

En varmepumpe som henter energi fra grunnfjellet, halverer energiforbruket i bygården i Munkedamsveien 79. Og med dagens energipriser er investeringen svært lønnsom.

Henrik V. Ebne Informasjonsrådgiver/journalist, 16.11.2006 05:00 Også publisert i Forbruker-rapporten november 2006

BYGÅRDEN FRA 1937 med ni leiligheter var et energisluk. En oljefyr stod for oppvarming av leilighetene, mens tre elektriske varmtvannstanker leverte varmtvann. Stadig stigende priser på strøm og olje, fikk beboerne til å kontakte Oslo Energi Enøk for å se hva som kunne gjøres. Firmaet foretok en gjennomgang av mulige energisparetiltak.

Ett av forslagene, som ble vedtatt på generalforsamlingen, var å investere i en varmepumpe. Det er beboerne glade for i dag, for både strøm- og oljeprisene har doblet seg det siste året, noe som gjør varmepumpen til den reneste pengepumpen.

Halvert forbruk

– Hele investeringen kom på 720 000 kroner. Det inkluderte varmepumpen, boring av brønner i bakgården og tilkopling til det eksisterende anlegget. I tillegg fikk vi 90 000 kroner i ENØKstøtte, slik at sluttregningen kom på drøye 600 000 kroner, forteller Karl Christian Strømsem.

Varmepumpen henter ut varme fra Oslos grunnfjell fra fem 240 meter dype brønner i bakgården. Men en varmepumpe alene er ikke nok.

– Vi gjennomførte en lang rekke tiltak, blant annet ble det montert termostater på radiatorene i alle leilighetene, forteller Strømsem.

Varmepumpen klarer ikke å levere alt beboerne trenger av energi. Å installere en varmepumpe med hundre prosent kapasitet, er i tillegg uforholdsmessig dyrt. Varmepumpeanlegg dimensjoneres vanligvis for å levere cirka 80 prosent av det årlige energibehovet. Dermed er det nødvendig med noe tilleggsvarme fra olje, elektrisitet eller biobrensel.

– Siden vi allerede har en oljefyr, har vi derfor beholdt denne. Men den brukes normalt kun på kalde vinterdager. Varmtvannstankene er derimot kastet ut, men siden varmepumpen ikke leverer vann med høy nok temperatur, ettervarmes vannet nå i en liten elektrisk tank, blant annet for å unngå legionellabakterier, forklarer Strømsem.

Varmepumpen har nå vært i drift i ett år, og erfaringene er gode.

Lønnsomt

– Erfaringene har vært veldig positive. Varmepumpen har ikke noe vedlikehold. Og siden vi nå nesten ikke bruker oljefyren, sparer vi både olje og vedlikehold. Det er også fint å vite at vi sparer miljøet for utslipp, sier Strømsem. Selve boringen og installasjonen gikk også helt uten problemer.

– Målet var å komme i mål før forrige fyringssesong, og det klarte vi. Et rørleggerfirma stod for hele jobben for en fast pris. Boringen av hver brønn tok en dag. Montering av rør gikk like raskt, og siden selve varmepumpen er på størrelse med et vanlig kjøleskap, så var det også raskt på plass.

Da konsulentene laget sin rapport, tok de utgangpunkt i en strømpris på 42 øre og en oljepris på 28 øre per kilowattime. I dag er disse energiprisene omtrent fordoblet. Dermed blir varmepumpen ekstra lønnsom.

– Med dagens energipriser sparer vi cirka 90 000 kroner årlig på olje og strøm. Dermed er hele investeringen nedbetalt på under ti år, noe som er langt raskere enn først antatt, sier Strømsem som nå anbefaler naboene å satse på å hente billig varme fra det norske grunnfjellet.

Hovedbilde: Alt som vises av anlegget er fem små kumlokk i bakgården. Her viser Karl hristian Strømsem et av borehullene som står for energiforsyningen til de ni leilighetene i Munkedamsveien 79. Bilde nederst til venstre: Borehullet. Bilde nederst til høyre: Munkedamsveien 79. (Foto: Henrik V. Ebne)