Pengeinnkreverne langs veiene sliter med å se forskjell både på biler og bilskilt. Dermed kan det vanke urettmessige regninger i postkassen. Kanskje fra bomringen i en by du aldri har vært i.
– JEG TRODDE IKKE mine egne øyne da jeg fikk en regning med krav om å betale 313 kroner fra Nord-Jæren bompengeselskap for å ha sneket i en bompengestasjon i Stavanger for et halvt år siden. Særlig merkelig var det jo fordi jeg aldri har satt verken ben eller dekk i Stavanger, forteller Arne Offenberg som er bosatt på Nesodden utenfor Oslo.
Offenberg ringte straks til selskapet for å klage. Det viser seg at landets bompengeinnkrevere ikke har kameraer som kan dokumentere hvilke biler som faktisk passerer.
– Jeg snakket med en dame hos bompengeselskapet som spurte hvilken bil jeg har. Da jeg sa at det kunne jo de heller fortelle meg, ble det stille. De kunne ikke engang se om bilen hadde hvite eller grønne skilter. Det ble antatt at det var en personbil som hadde passert. Siden jeg har en gammel Toyota HiAce varebil med grønne skilter, frafalt hun kravet der og da. Hun forklarte også at det ofte kan være vanskelig å se forskjell på ulike tall, for eksempel tre og åtte, særlig hvis skiltene er skitne, sier Offenberg, som fikk inntrykk av at det da sendes krav til flere bileiere.
Det benekter bompengeselskapet, men de innrømmer at de sliter med å identifisere tusenvis av bilpasseringer.
De fleste bompengeanleggene i Norge, inkludert det i Stavanger, drives av firmaet Bro&Tunnel Selskapet AS i Bergen. Her får vi bekreftet at det kan være vanskelig å finne både rett biltype og rett bileier, fordi bildekvaliteten er dårlig, også ved de nyeste anleggene.
– Det brukes sort-hvitt kamera som fokuserer på skiltområdet. Dermed kan det være vanskelig å se både biltype og om skiltene er hvite eller grønne, innrømmer Trond Juvik som er teknisk sjef i selskapet.
Derfor lover han en smidig behandling av klager.
– Vi håndterer mellom tre og fire millioner bilder årlig, så at det kan bli noen feiltastinger, er naturlig. I tillegg sliter vi med uleselige skilter, enten fordi de er slitt, skitne eller fordi folk har trikset med dem. I disse tilfellene skal bildene forstørres og nummeret tolkes før vi innhenter adresse fra Biltilsynets register. Kunder som mener de har fått urettmessige krav, får i hovedsak frafalt kravet, men en del krav går videre til Statens vegvesen for endelig avgjørelse, forklarer Juvik.
Vår leser føler seg ikke like sikker.
– Jeg er glad jeg ikke bor i Stavanger- området, for hvordan skulle jeg i det hele tatt husket at jeg ikke kjørte bil og glemte å betale i bomringen 6. januar? Og ville de trodd meg, særlig hvis jeg hadde hatt en personbil med hvite skilt? I tillegg står det på regningen at den må betales før man eventuelt klager, sier Offenberg.
Hovedregelen er at den som krever penger må dokumentere at de faktisk har et krav, så ikke betal urettmessige krav. Sørg for å klage umiddelbart, fortrinnsvis skriftlig i tillegg til telefon, slik at du kan dokumentere klagen.
Be selskapet bevise at de har et krav. De skal ha bilder av passeringen. Dersom de ikke kan dokumentere dette, slik at de må frafalle kravet, bør du likevel be om en skriftlig bekreftelse.
Har du et tips til Forbruker-rapporten? Klikk her
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
(Foto: Scanpix)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)