Snarvei til gourmet

50 år etter at den aller første mikrobølgeovnen smatt inn i verdens husholdninger, egner den seg fortsatt best til rask og lettvint tilberedning. Men mikroovnen er snedig, også for mer avansert bruk. Her er noen tips til hva den kan og ikke kan brukes til.

Helen Wille journalist , 30.09.2005 13:46 Også publisert i Forbruker-rapporten september 2005

DA OPPDAGELSEN av rask og lettvint vei til matlaging inntok husholdningsvokabularet for et halvt århundre siden, smalt mikrobølgeovnen inn i hjemmene våre som en farsott.

Visste du forresten at opphavet til idéen var en brå og tilfeldig oppdagelse av at fugler som døde i radartallerkener, ble gjennomkokte? Det var sånn radarkomfyren som seinere ble til mikrobølgeovnen, fikk sitt gjennombrudd. Døde fugler er kanskje ikke hva vi har mest behov for å minne oss selv på når vi skal tilberede et måltid på få minutter. At over 70 prosent og halvparten av husholdningene i henholdsvis USA og Storbritannia, tett etterfulgt av Vest- Europa og deretter Øst-Europa, har skaffet seg en eller annen variant av dette raske matlagingsvidunderet, sier imidlertid sitt om populariteten. Men er vi egentlig klar over hva den kan brukes til, utover det at det er lettvint?

Kokebøker for mikro

Et ekspertpanel bestående av to gourmetdessertkonditorer, fra henholdsvis kokkelandslaget og Pascal, samt konsulenter fra Opplysningskontoret for kjøtt (Ofk), er enige om at mikrobølgeovnen er uunnværlig, først og fremst for lettvint tilberedning i form av rask tining, koking og oppvarming.

– Men folket bør bli mer obs på kokebøker med gøyale, gode oppskrifter over alt mikroen egentlig kan brukes til, oppfordrer Knut I. Munthe Olsen i Ofk.

Hans erfaring med mikrobølgeovn fra kokkelivet, er at den er et ypperlig instrument for rask tilberedning av tilbehør for mer avanserte matretter.

– Når bestillinger inntar kjøkkenet, trenger vi bare å steke for eksempel biffen på komfyren. Alt av tilbehør varmes i mikroen. Det er for øvrig viktig å bruke plastlokk under oppvarmingen. Disse fås kjøpt spesielt for mikro, er tilpasset middagstallerkenstørrelse, og sørger for at maten ikke brenner seg og blir tørr, forklarer Munthe Olsen.

Sjokolade

På Pascal i Oslo, er mikrobølgeovnen blitt et nyttig redskap for blant annet temperering av sjokolade og gelatin.

– Vi bruker den i stedet for stekeplaten og vannbad, rett og slett fordi det går fortere, samtidig som smaken blir den samme. Resultatet kan faktisk bli bedre enn i vannbad, hvor sjokoladen lett kan bli for varm, hard eller skiller seg, forteller konditor på Pascal, Kevin Gallot.

Dessertkokk på kokkelandslaget, Sverre Sætre, tyr også til mikrobølgeovnen når han lager sjokoladeglasur til kaker og desserter.

– Jeg anbefaler mikrobølgeovnen for å spare tid. Men hvis jeg ikke har hastverk, tyr jeg aller helst til andre midler, innrømmer Sætre. Ikke kjøtt

Konsulent i Ofk, Even Nordahl, anbefaler mikrobølgeovnen som raskt supplement for mer avanserte kokeprosjekter, men fraråder den som et middel for tilberedning av kjøtt.

– Selv om mye har skjedd siden mikroen tok verden med storm, og man i dag kan få mikroovner med bruningseffekt i form av rist og stekeovn, vil jeg ikke anbefale den til kjøtt, ettersom det er den mest komplekse råvaren. Du sparer verken tid eller får den gjennomsprø effekten, sier Nordahl.

Han har selv dårlig erfaring, blant annet med ribbe.

– Vi stekte den i en halvtime og resultatet ble en katastrofe. Det blir en konsistens som ikke har noe med kjøttet å gjøre i det hele tatt. Vel kan den brenne i panna først for så å stekes i mikroen, men da mister kjøttet sin sprø egenskap, fortsetter Nordahl. Han forklarer det dårlige resultatet med at varmen i mikroen ikke trenger så langt inn. Selv om kjøttet koker på overflaten, forblir det helt rått inni.

– Ettersom temperaturen i mikroen ikke må overstige 75 grader, vil den bruke minst like lang tid som komfyren på oppvarmingen. Mens ovnen kan steke flere produkter samtidig, er mikroen dessuten egnet til bare ett av gangen. Varmen spres nemlig bare omkring dette ene produktet. Mikroen er dermed ingen snarvei for frossenkjøtt, ettersom den ikke kan kjøres med full effekt, forklarer informasjonskonsulenten.

Fisk og beiken

Nordahl mener mikrobølgeovnen primært egner seg som et avlastende hjelpemiddel på kjøkkenet, i form av tining og oppvarming, av enkle retter, tilbehør og ferdigmat.

– Alt i ett–retter, hurtigmat og for eksempel karbonader, funker helt ypperlig. Dessuten er den suveren til smeltet sjokolade, smør, koking av grønnsaker, for ikke å nevne beikensteking. Dersom sistnevnte varmes i langpanne, blir fettet i kjøttet så glovarmt at det blir sprøtt. Det er imidlertid vanskelig å unngå sprut og søl, så tiden du bruker på å vaske mikroen etterpå, veier muligens opp for tiden den bruker i vanlig stekeovn, humrer Nordahl.

Han trekker også fram fisken, som et egnet produkt.

– Den har ikke samme kompleksitet som kjøtt, så å koke blant annet et stykke torsk, kan anbefales på det sterkeste.

Nordahl oppfordrer de som anskaffer seg mikro, til å spandere på seg en med stekefunksjon, ettersom den jobber lettere parallelt med større måltider.

– Selv om det er begrenset hva du egentlig kan putte inn i en mikrobølgeovn, bør alle husholdninger ha en. Den er garantert velegnet til hverdagsbruk, mener Nordahl.

Ingen strålingsfare

Diskusjoner omkring hvorvidt stråling fra mikrobølgeovnen er ufarlig eller ikke, pågår jevnlig. Men selv om enkelte forskere hevder langvarig, hyppig og gjentatt bruk av mikromat er skadelig, gir ifølge Statens næringsmiddeltilsyn, ikke oppvarming av mat i mikro økt helserisiko.

Det påstås til og med at næringsstoffer i form av vitaminer og mineraler bevares bedre enn ved vanlig koking og steking, ikke bare fordi maten kokes raskere, men tilsettingen av vann er også mindre enn ved tradisjonell koking.

– Mikrobølgeovnen er ingen helsekomfyr, men strålingsfaren er minimal. Prisene på enkelte ovner har dessuten dumpet til i underkant av tusen kroner. Så selv om den nok aldri vil kunne erstatte komfyren for optimal bruk, har den en velegnet avlastningsfunksjon de fleste husholdninger drar god nytte av, hevder Nordahl.