Det finnes omkring 2,2 millioner burhøns i Norge. Det vil koste 800 millioner kroner å gi hønene bedre plass. Hvem skal betale for det når nesten ingen vil betale mer for egg fra frittgående høns?
NORSKE HØNER HAR DET TRANGT. De fleste verpehøner tilbringer størstedelen av livet i et bur på størrelse med halvannet A4-ark. Der har de ikke mulighet til å flakse med vingene ettersom vingespennet er på 75 cm. Derfor vil en høne som slipper ut av buret, straks begynne å flakse med vingene. I et tradisjonelt bur er det ikke vagle som de kan sitte på, og det er minimal mulighet til å bevege seg. Noe som fører til at mange verpehøner får benskjørhet.
I 2012 blir det forbudt med slike bur. Da blir minstekravet såkalte innredede bur med vagle og sandbad. Burene blir større, men skal romme flere høner, slik at arealet per høne faktisk går ned. En rapport fra Fagsenteret for fjørfe viser at det vil koste mye å tilfredsstille de nye minstekravene. Ombyggingen vil koste 800 millioner kroner i Norge, og må betales av bøndene.
Det er mye som tyder på at forbrukerne ikke bryr seg. Innen økologisk landbruk har de lenge hatt strengere velferdskrav enn resten av landbruket, men mindre enn én prosent av omsetningen hos Norgesgruppen og Coop er økologiske matvarer.
– Jeg tror nok forbrukerne er mer opptatt av egen helse enn dyrevelferd. I europeisk sammenheng er egen helse den viktigste grunnen til at man velger økologisk. Det har nok mye med manglende kunnskap hos forbrukerne å gjøre, forteller Line Byberg Høienholm, produktsjef for økologiske varer i Norgesgruppen.
Hun tror at forbrukerne kan for lite om hva som er forskjell på tradisjonelle kjøtt- og meieriprodukter og økologiske produkter.
Ifølge en rapport fra Statens institutt for forbruksforskning, hevdet 37 prosent av de spurte at de hadde kjøpt økologisk mat i løpet av de fire siste månedene. Og riktignok går omsetningen oppover. 32 prosents økning for Coop og 40 prosent for Norgesgruppen i 2005, men fortsatt utgjør det altså en svært liten andel av totalomsetningen. 10 måneder
10 måneder i året står nesten 250 000 norske melkekyr bundet fast på båsen med minimal mulighet til å kunne røre på seg.
– Mange viktige sider ved atferden blir ikke tilfredsstilt godt nok i gammeldagse båsfjøs. De får ikke beveget seg nok, de får ikke stelt kroppen på riktig måte, de kommer ikke til for å klø seg på bakkroppen, eller det er vanskelig å finne naturlige liggestillinger for dyrene, forteller professor i dyreatferd Bjarne Braastad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.
Helsen til norske husdyr er faktisk svært god, men de senere årene er myndighetene, landbrukssektoren og forskerne blitt opptatt av om dyrene trives, og har mulighet til en atferd som er naturlig for dem. Derfor har Stortinget bestemt at alle fjøs for kyr skal bygges om til løsdrift, men de har gitt bøndene god tid. Først innen 2020 kan kyrne få bevege seg rundt i fjøset, og foreløpig er bare 22 prosent av fjøsene bygd om, ifølge tall fra Helsetjenesten for storfe. Etter hvert skal de fleste norske husdyr få stå i løsdrift, i stedet for på bås.
Braastad mener at den dårlige økonomien i landbruket senker tempoet på omleggingen til et mer dyrevennlig landbruk.
– Når bøndene ikke ser at omleggingen kan få dyrene til å yte mer, er det ikke så lett å få dem med på endringer. Den dårlige økonomien gjør at mange i stedet vurderer om de skal slutte med kyr eller rett og slett slutte som bonde. Derfor blir det lagt ned fjøs stadig vekk, forteller Braastad.
Dyrene i norske fjøs er alet opp til å produsere mye, spise lite og holde seg friske. Men de har ikke glemt hvor de kommer fra, selv om det kan virke sånn. – Det er forbausende liten forskjell i atferd mellom husdyr og deres ville forfedre. Du kan ta et tamsvin og sette ut i skogen. Da vil det oppføre seg nesten akkurat som et villsvin. Så man har ikke fjernet noe av atferden i seleksjonen, men den kan være undertrykt hvis dyret lever i et for enkelt miljø.
Det er også grunnen til at det ikke bare er å slippe dyrene løs i fjøset. De vil begynne å oppføre seg som dyr igjen. Kyrne har en rangordning som gjør at noen kyr faktisk kan føle seg tryggere når de får stå beskyttet på en bås.
Løsdrift er vanskelig for alle typer husdyr. Dødeligheten blant frittgående verpehøns er faktisk dobbelt så stor som hos burhøns. Det har blant annet vært forsket mye på hvordan man skal unngå at frittgående høner hakker på hverandre. Forskerne har funnet ut at det er viktig at kyllingene de første ti dagene etter klekking har godt strø som de kan hakke på. Dessuten hjelper det å ha en hane i flokken.
Det sosiale miljøet er viktig også for griser. Det er et problem at hanngriser er aggressive, og biter de andre grisene som de deler binge med. Forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås har funnet ut at hvis hanngrisene får stå sammen med sine søsken, blir de mindre aggressive og biter mindre.
– Det er det som er vanskelig med løsdrift. Du løser noen velferdsproblemer og så skaper du noen nye. Det er mange små detaljer som må gjøres riktig ved løsdrift for at det skal fungere. Det er ikke bare å åpne opp og slippe dyrene fri.
(Foto: Lise Swensen)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)