Riktig brukt, kan kredittkortet spare deg for en formue. Bankene informerer ikke akkurat flittig, så ordningen er småhemmelig. Men her er oppskriften.
VI HAR ALLE LEST oss til tårer om folk som har havnet i uløkka etter utagerende shopping på kreditt. Her er den mindre fortalte historien om hvordan du ved bruk av kredittkort får flere og bedre rettigheter som forbruker. I beste fall kan bruk av kredittkort spare deg for ti tusenvis av kroner og mange ergrelser.
Det er de noe kryptiske formuleringene i finansavtalelovens paragraf 54b, som oversatt til klartekst, sier at kredittyter - normalt banken din - er pliktig til å gjøre opp på vegne av useriøse butikker og svindlere. I praksis betyr det at du kan kreve pengene tilbake av banken når du ikke vinner fram med klager til useriøse selgere i inn- og ikke minst, utland.
Ordningen har vært så lite kjent at heller ikke Forbrukerrådets skarpskodde jurister hadde den øverst i den juridiske verktøykassen.
– Vi oppdaget potensialet i denne ordningen etter et møte høsten 2004 med spanske forbrukermyndigheter om hvordan man kan sette en stopper for svindlere som selger medlemskap i såkalte ferieklubber. Vi fikk opplyst at ingen forbruker noen gang hadde lyktes i å få tilbake penger, unntatt et tilfelle i England der man hadde en spesialregel om kredittkjøp. Der og da fikk vi ideen om å børste støvet av den 20 år gamle bestemmelsen i kredittkjøpsloven paragraf 8, nå finansavtalelovens paragraf 54 b, og begynne å bruke den systematisk til hjelp mot useriøse selgere. Så langt hadde denne bestemmelsen bare vært benyttet sporadisk, og trolig mer av bankansatte enn av andre forbrukere. Gjennom Clearing House, forløperen til Forbruker Europa, sendte vi en rekke store refusjonskrav til useriøse ferieklubber. Det fungerte over all forventning. Og flere forbrukere, som var svindlet av ferieklubbselgere i Syden, fikk store beløp refundert fra kredittyter, forteller Jon Andreas Lange som er jurist i Forbrukerrådet.
Tanken bak lovbestemmelsen er at kortselskapene skal motiveres til å nekte svindlere og dårlige butikker adgang til betalingsterminaler. Og det virker. Ferieklubbsvindlerne på Kanariøyene foretrekker nå debetkort fremfor kredittkort. Men også her hjemme kan kredittkort gi bedre beskyttelse mot å tape penger.
Handler du møbler, hvitevarer eller andre dyre ting, ofte med lang leveringstid, risikerer du å miste både varer og penger dersom firmaet går konkurs før du får varene.
– Hovedregelen er at du som kunde kun har såkalt dividendekrav dersom firmaet du handler med, går konkurs. Det betyr vanligvis at pengene er tapt, sier Lange.
Betaler du med kredittkort, kan du kreve pengene refundert av kredittyter.
– Vi har vedtak fra Bankklagenemnda som slår fast at kunden har rett til å få utbetalt hele kjøpesummen etter konkurser der betalte varer aldri ble levert. Forutsetningen er nok engang at kunden betaler med kredittkort, sier Lange.
Betaling på kreditt kan også gjøre det lettere å få pengene tilbake dersom man kjøper katta i sekken.
– Dersom du i ettertid oppdager at du er svindlet eller har fått en vare som ikke svarer til det du ble lovet, vil du stå enda sterkere dersom du har betalt disse varene med kredittkort, sier Lange.
Dette skyldes at du i tillegg til de vanlige rettighetene i kjøpsloven, også kan kreve pengene tilbake fra kredittyter. Som eksempel viser Lange til vedtak i Bankklagenemnda det kunder har fått refundert kjøpesummen fra kredittyter etter kjøp av unødvendige eller overprisede produkter, blant annet etter dørsalg av støvsugere og vannrenseanlegg.
Kredittkjøp gir deg også et ekstra kort på hånden når du klager til gjenstridige kremmere.
– Mange næringsdrivende er avhengige av at kundene kan betale med kredittkort. Misbruk eller mange klager kan føre til at de mister avtalen med kortselskapene. Dermed vil butikkene gjerne være mer imøtekommende hvis du informerer om at du akter å kontakte kortselskap og kredittyter, sier Lange.
– Vi har opplevd at en ferieklubb som ellers aldri svarte på våre brev, refunderte et betydelig beløp når vi opplyste at vi i neste omgang ville kontakte kredittyter, forteller Lange. En ting er å klage på varene du kjøpte på det lokale shoppingsenteret i Storgata, noe annet er det når gullsmykkene fra Thailand viser seg å være bare tull, men også her kan ting være lettere hvis du har betalt med kredittkort.
– I tillegg til de åpenbare fordelene med at kunder kan få penger tilbake, og at de useriøse aktørene fjernes fra markedet, kan finansavtalelovens paragraf 54 b brukes til å «oppdra» ellers seriøse aktører til å følge spillereglene, sier Lange.
Folk bør klage til kredittyter dersom for eksempel Elkjøp ikke følger opp praksis fra Forbrukertvistutvalget eller hvis SAS ikke følger praksis fra Flyklagenemnda. Hvis store og sterke aktører bevisst overser eksisterende forbrukerrettigheter, noe som skjer en gang i blant, bør regningen sendes kredittyter som er i stand til å tvinge fram en mer seriøs kundebehandling.
Brukt på riktig måte vil bestemmelsen kunne styrke hele tvisteløsningssystemet for forbrukere.
– Vi er derfor veldig opptatt av god informasjon om rettighetene både til forbrukere og til de ulike fagmiljøene i Forbrukerrådet. Regelen kan være en effektiv «brekkstang» for å tvinge igjennom eksisterende forbrukerrettigheter, også ved kjøp i utlandet, sier Lange.
Kjøper du katta i sekken eller betaler overpris utenfor Europa, er det ofte liten hjelp å få hos selger.
– For eksempel hadde vi en sak der en kunde følte seg lurt av en gullsmed i Bangkok. Mannen hadde betalt 25 000 kroner for en del smykker, som ved taksering her hjemme viste seg bare å være verdt 13 000 kroner. Han klaget kortselskapet inn for Bankklagenemnda for å få refundert mellomlegget fra kredittyter. Hadde kunden kunnet sannsynliggjøre at han hadde et gyldig krav i henhold til thailandsk rett, ville han vunnet fram, sier Lange.
Handler du derimot innenfor EU, er tingene lettere.
– Jussen er likere og enklere tilgjengelig innenfor EU. Og gjennom Forbruker Europa er det mulig å få hjelp med jussen i det landet du har handlet, slik at du lettere kan dokumentere krav overfor kredittyter, forklarer Lange.
Handler du på internett, er det også bedre å benytte et kredittkort, fordi du da gjerne får varene levert før kortregningen forfaller. Er varene eller tjenestene mangelfulle, vil det kanskje være mulig å stoppe betalingen. Bruk av kredittkort gir også bedre klagemuligheter.
– Du vil kunne klage selger inn for Forbrukerrådet, samt ulike nemnder eller Forbrukertvistutvalget (FTU). I tillegg vil du kunne klage banken inn for Bankklagenemnda, hvis den motsetter seg dekning av berettigede krav, sier Lange.
Forbrukerrådet har tidligere advart mot for ihuga bruk av kredittkort fordi det ofte er svært høye renter på kreditten.
– Brukes kortene fornuftig, kan det likevel være gunstig fordi de gir styrket forbrukervern, sier Lange.
En annen ting å huske på, er at dersom du betaler minst halvparten av en reise med kredittkort, vil de fleste kort ha en reiseforsikring, slik at du kan spare noen hundrelapper. Sjekk kortbetingelsene, og betal flybillettene med kredittkort neste gang.
Kredittkjøpslovens paragraf åtte kan det lønne seg å sette seg inn i. (Foto: Scanpix Creative)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)