Hvilken kaffetrakter tilbereder den beste kaffen? Ingeniørene utførte omfattende målinger. Vinnerne ble kåret. Men så fant noen på å smake på kaffen. Så glem det du har hørt om traktere de siste 30 år!
NORDMENN TAR KAFFE på alvor. Det samme gjelder våre nordiske brødre og søstre. Derfor spleiset de nordiske forbrukerrådene på en omfattende test av de vanligste kaffetrakterne til salgs i Norden. Målet var intet mindre enn å kåre trakteren som tilbereder det beste koffeinskuddet for kresne kaffeholikere.
Men som med all nytelse, viste det seg vanskelig å sette tall og karakterer på de sanselige gleder. For hva er egentlig god kaffe, og hva skal til for å brygge den ultimate kaffekoppen?
Ifølge oppleste og vedtatte regler, som blant annet Norsk Kaffeinformasjon har puget på de siste 30 år, blir kaffen best hvis vannet holder en konstant temperatur mellom 92 og 96 grader med en traktetid på fire til seks minutter. Høyere temperatur og/eller lengre traktetid skal ifølge Norsk Kaffeinformasjon gi besk kaffe. Lavere temperatur eller kortere traktetid betyr at kaffen får bedehuspreg, altså smakløs og mindre befordrende på sinnets munterhet.
De nordiske testingeniørene tok dette for god kaffe, og på dette grunnlag ble «riktig» temperatur og traktetid fastsatt som de viktigste kriteriene i den store nordiske testen av kaffetraktere.
Det ble innkjøpt 20 kaffetraktere i Norge, Sverige, Danmark og Finland som så ble sendt til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) i Oslo, hvor de tekniske testene ble gjennomført.
Som ventet ble det funnet store variasjoner mellom de ulike trakterne. Raskeste maskin brygget en liter kaffe på seks minutter, mens tregeste maskin brukte 13 minutter på samme jobben. Temperaturen på vannet under bryggingen varierer dessuten fra 76 til 97 grader. Halvparten av trakterne brygger med for lav temperatur i forhold til anbefalingene fra Norsk Kaffeinformasjon.
Trakterne ble testet for full kapasitet og minimum kapasitet samt tiden for å brygge én liter kaffeinbrygg. I tillegg ble energiforbruket målt. De fleste trakterne bruker cirka 0,12 kilowattimer for å brygge full tank. Selv med dagens skyhøye strømpriser vil det si at det bare koster omkring 10 øre for en full mugge. Å håndtere glovarm kaffe, kan derimot være en risikosport, så karakterer for håndterbarhet, er tillagt vekt. Dessuten er rengjøring, merking og bruksanvisninger med i karaktersettingen.
For å eliminere tilfeldige avvik, er alle målinger utført tre ganger, noe som resulterte i en innsjø av kaffe og et hundrevis av tall. Etter siste trakting beregnet de kaffebelmende testingeniørene en sluttkarakter for hver trakter. Temperatur og tid veier 60 prosent av totalkarakteren, brukervennligheten utgjør 30 prosent og kontakttiden mellom vann og kaffe står for ti prosent av totalkarakteren.
Vurdert etter disse rent tekniske kriteriene, havner Braun KF550 på toppen av seierspallen. På de to neste plassene følger traktere fra Moccamaster. Ifølge kaffeteorien skulle kaffe brygget på disse maskinene være noe nær den optimale kaffeopplevelsen, med en rund og fyldig kaffesmak, dog uten å mishage tungen med for mye smak av surt, brent eller bittert. I motsatt ende, på bunnen av den tekniske testen, finner vi Rowenta Morrison Glas som ifølge teorien da skulle gi tynn og dårlig kaffe. Slik skulle det ikke gå.
Til tross for vitenskapelig brygging, med bruk av akkurat samme kaffe med nøyaktig samme dosering i alle testene, smakte kaffen vitterlig svært ulikt, eller bare virket det sånn for de kaffeleie testerne? Mye tydet på at den tekniske testen, burde kombineres med en smakstest.
I tillegg tok vi en prat med Norsk Kaffeinformasjon, uten at vi ble noe klokere av den grunn.
På spørsmål om hvordan de har kommet fram til at det eneste saliggjørende for å få god kaffe er bryggetid på fire til seks minutter med en temperatur mellom 92 og 96 grader, får vi bare en henvisning til en 40 år gammel amerikansk rapport på internett (www.scaa.org). De innrømmer også at kombinasjonen lavere tid og lengre bryggetid, sannsynligvis vil kunne gi svært så brukbar kaffe. Det stiller i så fall den såkalte godkjenningsordningen for kaffetraktere i et underlig lys. Uansett overlater vi vurderingen til profesjonelle og uavhengige prøvesmakere.
Siden målet for testen er å finne ut hvilken trakter som brygger den beste kaffen, ble det klart at målinger alene ikke holder. For smaker egentlig kaffen fra de tekniske vinnerne, Braun 550 og Moccamaster, noe særlig bedre enn den fra trakteren på bunnen av listen, Rowenta Morrison Glas? Nei, egentlig ikke, viser det seg. Sammenhengen mellom opplevd smak og målingene av tid og temperatur, er langt fra absolutte.
Det måtte altså graves dypere i testbudsjettene. Løsningen ble å leie inn fagfolk på vurdering av smak. Valget falt på Matforsk på Ås. Her har de det som kalles et sensorisk testpanel med ti internasjonalt akkrediterte eksperter. Det vil si at disse testpersonene kan smake på en vitenskapelig måte i henhold til internasjonale standarder. Kommer testpanelet dermed til at kaffen fra en bestemt trakter har en viss bitter smak, rangert på en skala fra en til ti, vil et tilsvarende testpanel i et annet land også komme til samme konklusjon. At en kaffe vurderes å ha en bitterhet på 4.50 både i Norge og Italia, sier likevel ikke noe om hvilken kaffe som foretrekkes. Det kan godt hende at den kaffen vi synes er altfor sterk, faller i smak i Italia, selv om testpanelets karakterer for ulike smaker er det samme.
Resultatene fra testpanelet bekrefter at kaffen lukter og smaker svært ulikt avhengig av hvilken trakter som er brukt. Lukten av brent og smaksintensiteten varierer særlig mye. Smaken av surt og bittert varierer også kraftig.
Ifølge Matforsk er forskjellen i bitterhet så stor mellom ulike traktere, som for eksempel Moccamaster KB741 med mye bittersmak og Severin Caprice Nouvelle med lite bittersmak, at en vanlig kaffedrikker vil tro det er brukt ulike typer kaffe.
Alle smakene må likevel være til stede for at vi skal oppleve kaffe som kaffe, men for mye bitterhet eller syre oppleves som uønsket av de fleste kaffedrikkere. Braun KF550, som gjorde det best i den tekniske testen, samt Moccamasteren på tredjeplass i teknisk ytelse, gir begge kaffe som er forholdsvis sur, mens Nordica Symphony gir minst sursmak. Smaksintensiteten vurderes om-trent lik mellom trakterne på første og siste plass i den tekniske testen.
Etter å ha traktet bort 120 000 kroner på disse to testene, kan vi konkludere med at det er mer enn temperatur og traktetid som påvirker smaken. Den tekniske konstruksjonen av filterholder og måten vannet spres over kaffefilteret på, har sannsynligvis like mye å si for smaken som vanntemperatur og traktetid. Siden dette er den første testen som både vurderer trakterne teknisk og smaksmessig, har vi valgt å presentere resultatene av den tekniske- og smaksmessige testen i to tabeller.
I den tekniske tabellen kan du vurdere hvilken trakter som er best i bruk, hvor lang tid det tar å lage kaffen og hvilken temperatur du får på kaffen. For å hjelpe deg å velge den trakteren som i tillegg brygger kaffe med den smaken du liker best, har vi laget en oversikt over hvilke av de åtte viktigste smakene og luktene i kaffen de ulike trakterne fremhever mest, basert på konklusjonene fra de profesjonelle prøvesmakerne.
God kaffepause.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
(Foto: Scanpix Creative)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)