Depositum – kreditt uten sikkerhet

Forbrukerrådet registrerer at det hos de fleste forhandlere og større kjeder i dag kreves forskuddsbetalt eller depositum - oftest 20 prosent av kjøpesummen - ved kjøp av varer som skal leveres senere. Dette gjelder særlig ved kjøp av hvitevarer/brunevarer og møbler.

Maj Aimèe Flom Rådgiver, 22.05.2006 09:14

Årsaken selgerne oppgir, er at man ønsker å sikre seg at forbrukeren kommer tilbake og gjennomfører handelen.

Yter kreditt uten sikkerhet

Dette er problemfylt av flere årsaker:

1. Forbrukerens kredittyting innebærer naturlig nok at han tar en risiko idet det samtidig sjelden vil være aktuelt å avtale sikkerhet for kreditten i forbrukersaker.

2. Forbrukeren yter kreditt for selgerens eventuelle fremtidige kontraktsbrudd, f.eks hvis varen blir forsinket eller ikke leveres overhodet.

3. Slike forskuddsbetalinger fungerer i realiteten som sikkerhet for krav om erstatning for tap som selgeren vil kunne fremme ved en eventuell avbestilling.

Ytelse mot ytelse

Utgangspunktet etter norsk lov er "ytelse mot ytelse" - dvs. du betaler når du får varen. Lovens system er også slik at man har en rett til å undersøke varen før man betaler for den. Ved et evt. mislighold fra selgerens side, og/eller hvis selgeren går konkurs i perioden fra bestilling til levering, har forbrukeren i de fleste tilfeller tapt pengene sine eller i beste fall mistet noe av sitt oppfyllelsespress overfor selger; nemlig (hele) kjøpesummen.

Forbrukerlovgivningen stiller ikke opp noe direkte forbud mot slik forskuddsbetaling. Det er heller ikke i loven presisert på hvilke vilkår selgeren eventuelt kan kreve forskuddsbetaling. I prinsippet er det altså avtalefrihet. M e n, selgeren kan ikke ensidig kreve forskuddsbetaling. Det må avtales særskilt.

Er sikret sitt krav

Selgeren tar ofte også pant i varene inntil de er betalt. Med lovens system om utenrettslig og rettslig innkreving av utestående, og de tilbakesøkingsmuligheter som allerede ligger i norsk lovverk om tvangsfullbyrdelse, skulle selger være sikret sitt krav.

Men det koster han både tid og penger. Likevel er dette systemet i dag, noe også andre kreditorer er prisgitt å benytte.

Noen generell ombestemmelsesadgang ved kjøp finnes ikke - uten etter særskilt avtale. Begge parter er bundet av kjøpet når avtalen er inngått. Forbrukerkjøpsloven gir nå likevel anledning til å avbestille før varen er levert, mot å svare selger erstatning for det tap han lider som følge av avbestilling. Dette er nå utrykkelig bestemt i og med forbrukerkjøpsloven av 2002, jfr. § 41.

Blir ofte til ”avbestillingsgebyr”

Vi ser da at forskuddsbetalingen ofte blir konvertert til et avbestillingsgebyr, dersom kundene "ombestemmer" seg før kjøpet. Slike konverteringsklausuler er det verken anledning til å avtale, eller gjøre gjeldende, jfr. fbkjl.§ 38,3.ledd. Forbrukerkjøpsloven er dessuten ufravikelig og således å forstå som minstekrav det ikke er anledning til å avtale seg bort ifra.

Ved ensidig å beslutte og å velte risikoen over på forbrukeren på den måten som her gjøres, har man flyttet det klare utgangspunktet om balanse i et kjøpsrettslig kontraktsforhold.

Saker til Forbrukertvistutvalget

Slik forflytting av risiko antas også å være urimelig rent avtalerettslig. Går man nemlig ikke med på selgerens "ordning", blir det ikke noe av handelen (kontraheringsnektelse).

Forbrukerrådet i Oslo vil derfor fra nå av bringe alle saker med denne problemstillingen videre til Forbrukertvistutvalget for avgjørelse.